Bystyrets flertallsvedtak:
1. Bystyret godkjenner det fremlagte forslag til Handlings- og økonomiplan 2016-2019 for Stavanger kommune. Netto budsjettramme for 2016 fastsettes i henhold til:
• Budsjettskjema 1 B Driftsbudsjett, jf. kapittel 10.1, pkt. 10.1.3. samt pkt. 9 i vedtaket.
• Budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjett, jf. kapittel 10.2, pkt. 10.2.2. samt pkt. 9 i vedtaket.
• Budsjettskjema 2 B Investeringsprosjekter, jf. kapittel 10,2, pkt. 10.2.3. samt pkt. 9 i vedtaket.
2. Bystyret godkjenner forslag til skatter, rammetilskudd, renter, avdrag og anvendelse av netto driftsresultat m.v. i henhold til budsjettskjema 1A i kapittel 10.1, pkt. 10.1.2. samt pkt. 9 i vedtaket.
3. Skatt på inntekt og formue fastsettes i henhold til høyeste skattøre som Stortinget vedtar.
4. I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 a) skrives eiendomsskatt for 2016 ut på faste eiendommer i hele kommunen. Eiendomsskattetakstene økes med 10 % for alle skatteobjekt (kontorjustering iht. eiendomsskattelovens § 8A-4). Den generelle skattesatsen for de skattepliktige eiendommer beholdes uendret på 4 promille. Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12 bokstav a beholdes skattesatsen for boliger og fritidseiendommer uendret på 3 promille. Det gis et bunnfradrag i takstverdi på kr 400 000 for hver godkjent boenhet. Bystyrets vedtak (sak 0011/05 og 0063/07) i medhold av eiendomsskatteloven § 7 videreføres for følgende punkter:
• Foreninger, lag og stiftelser som driver religiøs-/livssynsmessig, humanitær, idrettslig og kulturell ikke-kommersiell virksomhet skal få fritak fra eiendomsskatt – § 7 a)
• Fredede bygninger og anlegg i privat eie gis fullt fritak for eiendomsskatt – § 7 b)
• Fritak for Austre Åmøy og ikke landfast byøyer – § 7 d)
Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i to terminer.
5. Bystyret godkjenner at det tas opp følgende lån til finansiering av investeringsbudsjettet i 2016:
• Startlån fra Husbanken til videre utlån på inntil kr 200 mill./avdragstid 25 år
• Lån til finansiering av egne investeringer på inntil kr 593,905 mill./avdragstid 30 år, inklusive økning på kr 8,542 mill., jf. pkt. 9 i vedtaket.
• Lån for viderelån til Sølvberget KF på inntil kr 13,45 mill./avdragstid 30 år
• Lån for viderelån til Stavanger Natur- og idrettsservice KF på inntil kr 3,0 mill./avdragstid 30 år.
6. Bystyret godkjenner endringer i egenbetalinger mv. slik det fremgår av kapittel 12 samt pkt. 9 i vedtaket.
7. Bystyret godkjenner budsjettreglementet slik det fremgår av kapittel 13.
8. Bystyret godkjenner budsjett 2016 for Sølvberget KF, Stavanger byggdrift KF, Stavanger Natur- og idrettsservice KF og Stavanger Parkeringsselskap KF i samsvar med rådmannens anførsler. Økonomiplan for perioden 2016-2019 anses som retningsgivende for den videre drift.
9. Stavanger skal være en god by å bo i for alle, det er vårt hovedoppdrag. Vi er kjent for gode tjenester til innbyggerne våre, både innen helse og omsorg og oppvekst. Stavangerskolen er et begrep som er forbundet med kvalitet. Vi har en skatteinngang som ligger godt over landsgjennomsnittet, og som sikrer oss muligheten for å være offensive og levere gode tjenester til innbyggerne i årene som kommer.
Samtidig er vi i en situasjon der omstilling er helt nødvendig: Lav oljepris og et lavere aktivitetsnivå i oljeindustrien har påvirket kommuneøkonomien betydelig gjennom reduserte skatteinntekter. Arbeidsledigheten i Stavanger har passert 4 prosent, og ligger nå over landsgjennomsnittet. Norsk leverandørindustri er en internasjonal næring, og økt oppmerksomhet på kostnadseffektivitet kan gi også denne næringen nye markeder. Det gjenstår minst 50 år med olje- og gassutvinning igjen på norsk sokkel.
Norge og vår region spesielt må samtidig legge til rette for å skape nye næringer Vi må tilrettelegge for minst 10 000 arbeidsplasser innen 2020. Mulighetene er mange. Norge har på viktige områder utviklet kompetanse i verdensklassen og har et effektivt arbeidsliv, preget av godt samarbeid. Stavangerregionen kan utvikle nye arbeidsplasser innenfor områder som for eksempel helse, fornybar energi og IKT.
Omstilling innebærer en endring og tilpasning. Kutt i seg selv gir ingen omstilling, det handler om hvordan vi finner nye og smarte løsninger som er tilpasset fremtidens behov.
Det er krevende å omstille fordi det innebærer noen tøffe prioriteringer, samtidig ligger det også muligheter til å foreta viktige veivalg.
Når vi tilpasser oss et lavere inntektsnivå må vi gjøre det med en tydelig retning for hvor vi vil.
Stavanger har nettopp levert søknad om status som europeisk innovasjonshovedstad. Det er en retning. Vi har store ambisjoner som smart by, spesielt gjennom deltakelse i EU sitt innovasjonsprogram, Horisont 2020. Nordic Edge Expo satser mot å bli et smart by-ONS, årets oppstart var svært lovende. Vi skal fortsette å utvikle oss som kunnskapsby som vertskap for universitetet og andre viktige kunnskapsinstitusjoner.
I en økonomisk krevende tid for innbyggere og næringsliv, er det viktig at Stavanger kommune bidrar aktivt til å holde aktiviteten oppe. Bystyret mener også at det er smart innkjøpspolitikk å gjøre investeringer i perioder der etterspørselen i markedet er redusert. Det bidrar ikke bare til å spre positive ringvirkninger i ellers utsatte næringer, det gir også mer for pengene.
I en tid med stort behov for omstilling vet vi også at nye bygg kan bidra til mer rasjonell drift, og dermed lavere driftskostnader. Det legges også stor vekt på at man kun fremskyver eller legger inn prosjekter som har små eller ingen konsekvenser for driftskostnadene, eksempelvis barnehager og skoler som allerede har etablert drift.
Bystyret er opptatt av at Stavanger kommune må omstille organisasjonen og tilpasse driftsutgiftene til et redusert inntektsnivå. Vi investerer i en mer effektiv kommune gjennom økt bruk av digital selvbetjening for innbyggerne, og vi setter av ekstra midler til stimulering av ny næring. I denne situasjonen legger vi til grunn å i størst mulig grad skal skjerme barn, unge og eldre.
Stavanger er en internasjonal by, 22 prosent av innbyggerne våre har opprinnelse utenfor Norge og vi representerer til sammen 181 nasjonaliteter. Vi ser på mangfoldet som et konkurransefortrinn: både for livskvalitet og for verdiskaping. Flyktningstrømmen til Europa vil prege og påvirke internasjonalt samarbeid og nasjonal politikk i 2016. Det er en krevende og uforutsigbar situasjon; vi vet ikke hvor mange asylsøkere som kommer, men vi vet at norske kommuner må ta ansvar som vertskap for statlige mottak, og vi vet at vi må ta ansvar for å bosette flyktninger som har fått opphold. Vi har en internasjonal situasjon som vi må håndtere lokalt. Vi skal ikke legge skjul på at det blir krevende. Vi har som by et ansvar for hvordan vi møter disse utfordringene.
Det er stor usikkerhet knyttet til skatteinngangen for 2016. Bystyret følger rådmannens anslag på 0,5 prosent vekst. Det bør være en bedre politisk oversikt over skatteinngangen. Dersom skatteveksten skulle vise seg å overgå anslaget, skal overskuddet settes inn på et bufferfond.
DRIFTSBUDSJETT - ENDRINGER | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|
Endringer per tjenesteområde: | ||||
Barnehage | ||||
Økt ramme barnehage | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Smiodden barnepark | 300 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
Sum barnehage | 2 300 | 3 000 | 3 000 | 3 000 |
Skole | ||||
Økt ramme skole | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 |
Prosjekt talentsatsing | 300 | 300 | 300 | 300 |
Kompetanseutvikling pedagogisk bruk av IKT | 300 | 300 | 300 | 300 |
Mobbeombud knyttet til KFU | 200 | 200 | 200 | 200 |
Uttrekk øremerket del av skoleramme | −800 | −800 | −800 | −800 |
Egenandel dirigent | 1 050 | 1 050 | 1 050 | 1 050 |
Fra revidert statsbudsjett, økt lærertetthet | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 |
Sum skole | 19 050 | 19 050 | 19 050 | 19 050 |
Barn og unge | ||||
Sum barn og unge | 0 | 0 | 0 | 0 |
Levekår | ||||
Vålandstunet | 13 000 | 24 000 | ||
Beholde deler av avlastningstilbud PUH | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
Effekt av "Drammensmodellen" på sosialhjelp | -10 000 | -10 000 | -10 000 | -10 000 |
Redusert økning hjemmehj. Ift rådmannens forslag | -1 000 | -1 000 | ||
Justerte egenandeler sykehjem | -5 000 | -5 000 | -5 000 | -5 000 |
Sum levekår | -2 000 | 9 000 | -14 000 | -14 000 |
Samfunnsmedisin | ||||
Sum samfunnsmedisin | 0 | 0 | 0 | 0 |
Kultur og byutvikling | ||||
Sum kultur og byutvikling | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bymiljø og utbygging | ||||
Øremerkede midler statsbudsjettet | -3 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 |
Sum bymiljø og utbygging | -3 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 |
Rådmann, stab og støttefunksjoner | ||||
Ekstra ressurser til ny næringssatsing | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Økt digitalisering av kommunale skjema mv. | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Stillingsstopp | -20 000 | -20 000 | -20 000 | -20 000 |
Lønnsvekst 2,2 % i stedet for 2,7 % | -22 963 | -22 963 | -22 963 | -22 963 |
Sum rådmann, stab, støttefunksjoner | -38 963 | -38 963 | -38 963 | -38 963 |
Felles inntekter og utgifter (bl.a. renter og avdrag) | ||||
Renter, endret låneopptak (beregnes av modellen) | 115 | 3 025 | 1 690 | -2 574 |
Endring avdragsbetalinger (beregnes av modellen) | 285 | 6 963 | 3 555 | -4 039 |
Endringer i sentrale inntekter: | ||||
Skatt fra inntekt og formue | ||||
Rammetilskudd | ||||
Eiendomsskatt | ||||
Statliggjøring av kemner | -5 000 | -5 000 | -5 000 | -5 000 |
Fra revidert statsbudsjett, økt lærertetthet | -8 000 | -8 000 | -8 000 | -8 000 |
Disposisjonsfond (bruk = minus, avsetning = pluss-tall) | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
Overføring fra drift til investering (legges inn av bruker) | 30 213 | 8 925 | 36 668 | 48 526 |
Sum felles inntekter og utgifter (bl.a. renter og avdrag) | 22 613 | 10 913 | 33 913 | 33 913 |
SUM DRIFTSBALANSE: skal være lik 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
INVESTERINGSBUDSJETT - ENDRINGER | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|
Diverse bygg og anlegg | ||||
Konjunkturrabatt, kroner av all investering | -67 245 | -72 230 | -54 555 | -49 315 |
Sum Diverse bygg og anlegg | -67 245 | -72 230 | -54 555 | -49 315 |
Skolebygg | ||||
Madlamark skole | 5 000 | 75 000 | 70 000 | |
Storhaug bydel, ny barneskole | 2 500 | 80 000 | 100 000 | |
Nylund / Storhaug skole - loft ut, andre løsninger | 28 000 | -28 000 | ||
Sum Skolebygg | 33 000 | 49 500 | 150 000 | 100 000 |
Barnehagebygg | ||||
Tasta barnehage | 1 000 | 15 000 | 14 000 | |
Tastaveden barnehage, 5. avd | 5 000 | 25 000 | ||
Roaldsøy barnehage | 15 000 | 15 000 | ||
Ytre Tasta barnehage, utvidelse | 5 000 | 20 000 | 5 000 | |
Atlanteren, bygges av private | -44 000 | |||
Sum Barnehagebygg | 11 000 | 60 000 | 34 000 | -29 000 |
Sykehjem, bofellesskap og bolig | ||||
Prosjekt boligtilbud demente | 1 000 | 1 000 | ||
Selveide UH boliger, tillegg for 12 boliger, ferdig 2018 | 22 000 | |||
Omsorg + prosjekt - selges til beboere | 5 000 | 100 000 | 95 000 | |
Sum Sykehjem, bofellesskap og bolig | 6 000 | 123 000 | 95 000 | 0 |
Park- og idrettsbygg | ||||
Dobbelthall Søra Bråde (Madla bydel) | 5 000 | 15 000 | 10 000 | |
Kunstgressbaner, rehabilitering | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
Cricketbane tilrettelegging, interkommunal | 1 000 | 2 000 | ||
Dobbelthall Hetland, ferdig 2017 | 10 000 | 20 000 | -30 000 | |
Friluftspaviljong, Gausel | 1 000 | |||
Sum Park- og idrettsbygg | 21 000 | 41 000 | -16 000 | 4 000 |
Utbyggingsområder | ||||
Sum Utbyggingsområder | 0 | 0 | 0 | 0 |
Selvkostområder - Vann, avløp, renovasjon | ||||
Sum Selvkostområder - Vann, avløp, renovasjon | 0 | 0 | 0 | 0 |
Park og vei | ||||
Prosjekt utfylling - bruk av Rogfast-/Ryfastmasse | 5 000 | |||
Økt opparbeidelse/vedlikehold av friområder | 4 000 | 2 000 | 1 500 | 1 500 |
Sum Park og vei | 9 000 | 2 000 | 1 500 | 1 500 |
Felles | ||||
Økt rehabilitering | 26 000 | 8 000 | 3 500 | 3 500 |
Holmeegenes rehabiliering | -2 000 | |||
Sum Felles | 26 000 | 6 000 | 3 500 | 3 500 |
Kirkelig Fellesråd | ||||
Sum Kirkelig Fellesråd | 0 | 0 | 0 | 0 |
Sum endringer i investeringer | 38 755 | 209 270 | 213 445 | 30 685 |
Finansiering av investeringer | ||||
Omsorg + salgsinntekt | -200 000 | -200 000 | ||
Tilskudd/salg av selveide UH-boliger | -44 000 | |||
Roaldsøy barnehage, mulig salg av bygg | -30 000 | |||
Salg tomter/spart tomtekost Ryfastmasse | -5 000 | -10 000 | ||
Fond (Bruk = minus, avsetning = pluss-tall) | ||||
Låneopptak endring (Økn.=minus, redusert = pluss) | -8 542 | -200 345 | 102 223 | 227 841 |
Overføring fra drift (beregnes av modellen) | -30 213 | -8 925 | -36 668 | -48 526 |
Sum finansiering av investeringer | -38 755 | -209 270 | -213 445 | -30 685 |
Budsjettbalanse skal være lik 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Oppvekst
Styrket ramme til skolen
Bystyret er opptatt av å opprettholde den sterke satsingen på Stavangerskolen. Bystyret styrker i 2016 skolebudsjettet med 18 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. 8 millioner av dette beløpet kommer som et resultat av revidert statsbudsjett, og går til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet.
800 000 kroner til av resterende beløp disponeres som følger:
Styrket ramme barnehager
Bystyret styrker barnehagebudsjettet med 2 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag.
Smiodden Barnepark
Bystyret opprettholder driften av Smiodden Barnepark. Barneparken er et godt tiltak for flere familier som ønsker et annet tilbud enn ordinær barnehage.
Dirigenttilskuddet
Ordningen med dirigenttilskudd har eksistert i Stavanger siden 60-tallet, og er svært viktig for byens korps. Bystyret tilbakefører egenandel på dirigenttilskuddet på 1 050 000 kroner i forhold til Rådmannens forslag.
Optimalisering av drift i skole og barnehage
Bystyret ber om at det legges fram en sak til kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for finans med en gjennomgang av kommunens skolebygg og barnehager. Det skal vurderes om kommunen er optimalt rigget med tanke på robuste enheter.
Ressurssenteret
Bystyret ber om at det legges fram en sak til kommunalstyret for oppvekst, hvor det sees på forholdet mellom ressurssenteret og ressursene ute i barnehagene, med tanke på best mulig utnyttelse av ressursene.
Madlamark skole
Madlamark skole vil ha stor nytte av et bygningsmessig løft, og byggestart skyves frem til 2017. Bystyret vil benytte den lave etterspørselen i bygge bransjen til å få gjort de nødvendige investeringene i Madlamark skole når prisene forventes å være lave, og regionen trenger de ekstra arbeidsplassene.
Ny skole på Storhaug
Bystyret ønsker fullt trykk i planlegging og klargjøring av bygging av en ny skole på Storhaug. Storhaug skal være en attraktiv bydel for barnefamilier og en ny skole skal kunne være klar når det er behov for den. Det fremlegges egen sak for bystyret.
Mens det arbeides med en ny skole i bydelen må det finnes midlertidige løsninger for kapasiteten på barneskolene i bydelen. Bystyret ønsker at man istedenfor å lage klasserom på ”loftet” på Nylund skole finner andre løsninger på denne utfordringen. Nødvendig midlertidig kapasitetsøkning kan løses bl.a. ved kjøp av boliger i nærheten av Storhaug skole, modulbrakker ved Storhaugmarka, Kyviksmarka, Varden Kirke eller i forbindelse med ”Nye Broddhuset”. Det legges fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging og kommunalstyret for oppvekst snarest. Det er et overordnet mål at kapasitetsøkningen skal skje så raskt som mulig
Barnehagen Tasta
Barnehagen Tasta er nå i midlertidige lokaler. Bystyret følger opp tidligere vedtak og legge inn midler til å bygge permanente lokaler for barnehagen.
Tastavarden
Tasta bydel er en av bydelene med underskudd på barnehageplasser. Bystyret ønsker å øke barnehagekapasitet slik at flest mulig har barnehageplass nær bolig eller arbeidsplass. På Tastavarden skal det være ferdig regulert og vi vil benytte den lave etterspørselen i byggebransjen til å få bygget en ny 5–6 avdelings barnehage.
Ytre Tasta barnehage
Tomten tilhørende Ytre Tasta barnehage skal være ferdig regulert og bystyret vil benytte den lave etterspørselen i byggebransjen til å øke kapasiteten i denne barnehagen.
Roaldsøy barnehage
Roaldsøy barnehage trenger nye lokaler, og bystyret vil fremskynde dette. Bystyret ønsker at det blir sett på om barnehagen i samarbeid med de ansatte kan bygges og drives i privat regi, eventuelt om selve bygget kan oppføres av private.
Levekår
Vålandstunet sykehjem
Bystyret opprettholder drift av korttidsplasser og inntil 5 trygghetsplasser ved Vålandstunet ut 2016, med en driftsramme på 13 millioner kroner. Det tas stilling til videre drift fra 1.1.17 i forbindelse med tertialrapporteringen i juni 2016. Dette blir sett på i sammenheng med bygging av eldreboligkonsept.
Avlastning – barn og unge
Familier med barn som har behov for avlastning har en svært utfordrende og krevende hverdag. Bystyret tilbakefører 1 million kroner i 2016 til tiltak som miljøarbeidertjeneste, dagtilbud m.m. Bystyret ber om at det legges fram en sak for kommunalstyret for levekår om avlastningsordningene. Det skal vektlegges hvordan foreldre kan få større forutsigbarhet, fleksibilitet og innvirkning.
Egenbetalinger
Stavangers ordning med et tak på egenandel på sykehjem endres slik at man bruker samme tak og samme regelverk som praktiseres av blant annet kommunene Oslo og Ålesund.
Drammensmodellen
For unge sosialhjelpssøkere i aldersgruppen 18–30 år gjennomføres det et prosjekt etter modell fra Dammen. Det innebærer at sosialhjelpssøkere allerede ved første kontakt til NAV blir møtt med informasjon om at det stilles krav om oppmøte allerede neste morgen kl. 08.00.
Framtidens sykehjemstruktur
Fremtidens sykehjemstruktur må planlegges i dag. I løpet av 2017 vil ”Leve hele livet” ha vært i drift i 4 år. Bystyrets mål er at behovet for sykehjemsplasser skal ned, mens tilbudet i hjemmet skal økes. For å være rustet for fremtiden settes det av midler for å forsere arbeidet med planleggingen av fremtidens sykehjemstruktur og nye sykehjem. Bystyret ber rådmannen arbeide videre med kommunalstyret for levekår sitt vedtak 58/2015 ”Revisjon omsorg 2025”.
Nye boformer for framtidens eldre
Bystyret legger inn 5 millioner kroner for å starte arbeidet med å få på plass flere boliger som spesielt er tilrettelagt for eldre. Bystyret ber om at det våren 2016 legges fram en egen sak om nye boformer for eldre, hvor eldre selv kjøper seg inn i et kompleks som er spesielt tilrettelagt for seniorer. Ulike modeller skal skisseres i saken. Dette området tas ut av planen som ble vedtatt av bystyret i juni 2015. På Vålands tomten er det ønskelig med privat utbygging av eldreboligkonsept, jf. vedtak kommunalutvalget 17.11.15.
Selveide boliger i bofellesskap – Solborgalternativet
Det har gjennom de siste årene vært et klart politisk ønske å legge til rette for alternative boformer for blant andre utviklingshemmede. Prosjekt selveide boliger i bofelleskap har vært et av de prioriterte områdene som det er mulig å realisere raskt. For å imøtekomme behovet for disse forseres arbeidet med å legge til rette for 12 plasser i et bofellesskap som bygges i kommunal regi, men hvor beboerne kan kjøpe boenhetene. Det kreves at beboerne har vedtak på rett til kommunal bolig/ plass i bofelleskap.
I forbindelse med dette pilotprosjektet skal det også etableres en prosjektgruppe som er politisk ledet av leder for kommunalstyret for miljø og utbygging og nesteleder i kommunalstyret for levekår. Representanter fra ulike brukerorganisasjoner skal også være representert. Det legges så snart som mulig frem en sak om prosjektgruppens mandat og sammensetning. Det vises for øvrig til punkene 45 og 46 i Handlings- og økonomiplan, side 74. Det legges ikke opp til økte kostnader for kommunen.
Et godt sykehjemstilbud for døve
Bystyret ber om at det legges fram en sak for kommunalstyret for levekår om muligheten for et interkommunalt samarbeid om sykehjemsplasser spesielt tilrettelagt for døve. Saken vurderes i oppfølgning av sak 58/2015 i kommunalstyret for levekår.
Kommunale boliger
Det vises til sak om boliger i Kari Trestakkvei behandlet i HØP 2014-2017. Før oppstart effektueres skal saken sendes til kommunalstyret for levekår, med formål om å behandle saken også i et levekårsperspektiv.
Levekårsløft i Hillevåg
Bystyret ber om at det legges fram en sak til bystyret for å få på plass et levekårsløft i Hillevåg.
Idrett
Hall på Søra Bråde
Det er viktig med rimelige og fleksible idrettshaller som er lokalisert slik at barn og unge kan komme frem og tilbake på egenhånd. Bystyret vil benytte den lave etterspørselen i byggebransjen til å få gjort de nødvendige investeringene i bygging av en dobbelthall på Søre Bråde når prisene forventes å være lave, og regionen trenger de ekstra arbeidsplassene.
Hetlandshallen
Bystyret vil benytte den lave etterspørselen i byggebransjen til å få bygget hallen tidligst mulig i perioden når prisene forventes å være lave, og regionen trenger de ekstra arbeidsplassene.
Cricketbane
Det har lenge vært stor etterspørsel fra deler av den internasjonale befolkningen etter en cricketbane i Stavangerområdet. Dette søkes løst i samarbeid med nabokommunene. Bystyret avsetter 1 million kr til dette formålet i 2016.
Spillemidler
Andelen spillemidler Stavanger kommune har fått de siste årene ligger langt under den andelen vi skulle hatt når vi legger folketallet i kommunen til grunn. Dette fører til at vi må lånefinansiere kultur- og idrettsanlegg over lang tid, før vi mottar spillemidler. Det tas initiativ til et møte med politikere og administrasjonen i idrettsavdelingen i Rogaland fylkeskommune for å få til en dialog om hvordan Stavanger kommune kan få økt sin andel av spillemidler.
Formannskapets reservekonto
Det vises til at kommunalstyrets reservekonto knyttet til støtte til idrettsarrangement er redusert. Bystyret legger til grunn at formannskapets reservekonto kan brukes til støtte av større idrettsarrangement som har stor betydning for byen og som vil bidra til inntekter for byens/ regionens næringsliv (hotell, restauranter, transport m.m.)
Næring
Næringsutvikling
Vi trenger minst 10 000 nye arbeidsplasser i Stavangerregionen innen 2020. Kommunen har en sentral oppgave i å legge til rette for næringsutvikling. Det er spesielt viktig å legge til rette for nye næringsveier for å sikre fortsatt høy verdiskaping og konkurransekraft i framtiden. Bystyret setter av 2 millioner kroner til å styrke næringsarbeidet, jf. formannskapsvedtak 27.08.15
Vekstfond
Bystyret setter av 40 mnok over en to årsperiode (ekstraordinære utbytter fra Forus Næringspark) som startkapital i et eget Vekstfond. Vekstfondet skal samordnes med andre lokale initiativ og skal bidra til å hjelpe frem nye bedrifter i tidlig kommersialiserings- og vekstfase.
Stavanger som smartby
Satsing på smartby skal være en hovedretning for Stavanger for framtiden. Det er et viktig omstillingsgrep fordi det handler om innovasjon, bærekraftige og effektive løsninger, og det er god næringsutvikling. Vi er allerede godt i gang gjennom deltakelse i Horisont 2020 (Triangulum). I tillegg har vi blant annet Norwegian Smart Care Cluster og Nordic Edge Expo. Stavanger har gode forutsetninger for å ta en internasjonal posisjon som smartby.
Bystyret vil i løpet av 2016 behandle en egen smartbystrategi for Stavanger. Kommunalutvalget er referansegruppe for arbeidet med smartbystrategien.
Åpne data
Bystyret ber om at åpen data skal være en del av smartby-saken til kommunalutvalget, og ber kommunalstyret for Finans arbeide frem en sak som inngår i smartby-konseptet.
Frivillighet
Friluftspaviljong Gausel
Bystyret setter av 1 million til paviljonger til Gausel-speiderne. Bygget skal fungere som klubbhus, og en avansert gapahuk som alle byens innbyggere skal kunne bruke. Denne skal plasseres på Fritidsgården på Gausel. Speiderne har samlet inn 1 million kroner til prosjektet, og det forventes rundt 1 millioner kroner i statlige spillemidler. Sak fremlegges kommunalstyret for miljø og utbygging.
Frivillighet
Frivillige lag og organisasjoner representerer et stort potensiale for å sikre innovasjon og utvikling av tjenester på levekårsområdet, (jf. Frivillighetsmeldingen). Frivillige lag og organisasjoner kan i langt høyere grad enn i dag involveres i forebyggende og oppsøkende arbeid. Slik kan vi også identifisere helt nye områder hvor frivillig sektor kan spille en rolle. Bystyret ber om at det legges fram sak(er) til kommunalstyrene for levekår og oppvekst hvor nye samarbeidsområder drøftes.
Organisasjon
Den digitale kommunen
Stavanger har som mål å heldigitalisere kommunens sentrale arbeidsprosesser og samhandling med innbyggerne. Bystyret setter av 2 millioner kroner til dette, og ber kommunalstyret for administrasjon og lønn benytte midlene til å digitalisere kommunens skjemaer og forenkle saksbehandlingen av disse.
Stillingsstopp
Bystyret ber rådmannen innføre full stillingsstopp i alle stillinger med unntak av stilinger direkte knyttet til tjenesteproduksjon i skoler, PPT, ressurssenter, barnehager, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og tilsvarende institusjoner. Rådmannen følger dette opp i dialog med tillitsvalgte.
Bystyret ber om at kommunalstyret for finans får rapport om status og økonomisk effekt i hvert møte.
Lønnsreserven
I lys av den økonomiske situasjonen i landet, forventer bystyret at lønnsveksten ikke blir høyere enn 2,2 %.
Miljø og utbygging
Økt rehabilitering
Stavanger kommune har behov for å ivareta verdiene som ligger i bygningsmassen, og regionen er inne i en periode med stigende arbeidsledighet, lav etterspørsel i byggebransjen og lavere priser. Bystyret ønsker derfor som en del av tiltakspakken på investering å øke ressursene til å rehabilitere og ta vare på bygg og friområder som trenger dette. Bystyret setter totalt av 41 mill ekstra til dette arbeidet i perioden i (26 mill- 8 mill – 3,5 mill – 3,5 mill) Bystyret ber om at det legges fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging.
Utfylling av masser fra tunnelprosjekter
Bystyret ber rådmannen sette i gang et prosjekt for å klarlegge og klargjøre områder som kan brukes til å ta imot overskuddsmasser fra regionens mange tunnelprosjekter. Eventuell utfylling i sjø skal gi ytterligere verdifulle arealer til næring eller bolig.
Vedlikehold av historiske bygg
Bystyret ber kommunalstyret for miljø og utbygging arbeide frem en egen sak på hvordan en egen liten organisasjon for kontinuerlig vedlikehold og økt rehabilitering av de historiske byggene og eiendommene som er i kommunens eie eller ansvar. Bakgrunnen er at en egen avdeling kan bidra til at vedlikeholdet gjennomføres kontinuerlig slik at forfallet blir mindre. I tillegg skal fagmiljøet kunne bygges opp til å kunne konkurrere om statlige midler for rehabilitering av våre historiske bygg.
Vedlikehold kunstgressbaner
Bystyret legger inn midler til rehabilitering av kunstgressbaner. Bystyret ber om at det legges fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging.
Universell utforming i kommunen
I årene fremover skal mange av kommunens bygg renoveres. I forbindelse med dette arbeidet er det viktig at kommunen er nøye med å ivareta prinsipper for universell utforming, slik at en unngår at arbeid må gjøres om igjen for å møte kravene til universell utforming. Det opprettes en egen stilling som har spesielt ansvar for å ivareta dette i Stavanger kommune. Stillingen løses innenfor eksisterende bemanning i byplanavdelingen.
Ytterligere sykkelsatsning
Bystyret intensiverer ytterligere satsningen på sykkel. I det videre arbeidet med kommunens sykkelsatsning skal bl.a. følgende prioriteres:
Bystyrets forventninger til kommunalstyret for finans
Bystyret har vedtatt opprettelsen av kommunalstyret for finans, og har vedtatt reglementet for styret. Bystyret ber kommunalstyret for finans i gang sette følgende punkter:
Konsekvenser av statsbudsjettet
Fornybar A/S
Det vises til anmodningspunktet om opprettelse av Fornybar A/S ( «Greenfund» ) i Statsbudsjettforliket. Stavanger kommune vil arbeide aktiv for at selskapet lokaliseres til Stavangerregionen. Det utarbeides snarest en strategi for dette arbeidet i samarbeid med øvrige kommuner, fylkeskommunen og Greater Stavanger. Sak legges frem for kommunalutvalget innen utgangen av 2015.
Reversering av statliggjøring av kemner
Differansen på 5 mill. overføres til disposisjonsfondet.
Dyrepoliti i Rogaland
Stavanger kommune vil ta kontakt med omkringliggende kommuner for å sikre at Dyrepolitiet, som er varslet i statsbudsjettet, legges til Stavangerregionen.
Andre poster
Bystyret ber rådmannen snarest legge frem en egen sak om konsekvensene av statsbudsjettet (forliket) for Stavanger kommune. Det vises blant annet til følgende områder:
Dep/Kap/Post/Beskrivelse
MD 571 60 Utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til å også gjelde 3-åringer
KD 225 64 Opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssenter (reversering av kutt)
JD 490 71 Aktivitetstilbud for barn i mottak
KMD 571 60 Utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til å også gjelde 3-åringer
ASD 621 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet.
HOD 714 70 Frivillig rusmiddelforebyggende innsats
HOD 761 63 Tilskuddsordning til drift av sengeenheter for alvorlig syke og døende
OD 762 60 Økt bemanning helsestasjons- og skolehelsetjenesten
BLD 846 61 Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom
LD 854 60 Styrke det kommunale barnevernet
BLD 821 71 Integreringsprosjekter i mottak i regi av frivillige org
HOD 765 72 Tilskudd til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene.
KMD 572 60 Økt lærlingtilskudd med 2500 kroner per kontrakt
KD 231 70 Tiltak for svømming i barnehager
KD 226 22 Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte
HOD 765 Rusavdelinger i kommunene
KD 226 Utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO. Utvides til skoler i Drammen, Stavanger og Trondheim + flere i Oslo
Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.