Rådmannens forslag 2.1 God tilrettelegging for demografisk endring

Befolkningsutvikling

Hovedtema i den nye kommuneplanen er tilrettelegging for befolkningsvekst og utvikling av en tettere by med gode kvaliteter for befolkning og næringsliv. Det forventes at befolkningen de kommende år vil øke, bli mer flerkulturell og eldre.

Stavangers byutviklingsstrategi peker på områdene langs bussveien og hovedkollektivtraseene som de mest aktuelle for byomforming og fortetting. Her skal det utvikles gode bo- og næringsmiljøer. Kommunen skal legge til rette for en aktiv og sunn befolkning og en framtidsrettet utvikling av tjenestetilbudet. Stavanger skal være en god samarbeidspartner for nabokommunene der det er naturlig å samarbeide over kommunegrenser.

Sysselsettingsmulighetene påvirker befolkningsutviklingen. Flyttestrømmene følger tilgang på arbeidsplasser og boliger. Endringer i befolkningssammensetningen har betydning for boligetterspørsel, transportbehov, kommunale inntekter og tjenester. Utfordringene og mulighetene som følger av befolkningsutviklingen berører hele regionen, og krever samhandling og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen.

Stavanger har en lavere befolkningsvekst enn de foregående årene. Usikkerheten knyttet til sysselsettings- og befolkningsutviklingen er stor, og formannskapet har i denne situasjonen bedt om at det utarbeides prognoser basert på scenarier som beskriver ulike utviklingsforløp. Dette arbeidet er igangsatt, men vil ikke bli ferdigstilt før handlings- og økonomiplanen vedtas.

I arbeidet med handlings- og økonomiplanen har rådmannen valgt å legge til grunn en dempet vekst de nærmeste år, basert på utviklingsbildet de to siste år, og spesielt det siste året. Det foreslås en dimensjonerende befolkningsvekst på 0,8 – 1,0 prosent for perioden 2016-2019. Dette er i underkant av resultatet på 1,0 prosent for 2014, og noe lavere enn det vedtatte prognosegrunnlaget på 1,3 prosent for samme år. Etter rådmannens vurdering vil dette være et realistisk utgangspunkt for beregning av inntekter og tjenestebehov de nærmeste år.

Tabell og figur under viser hvordan en slik framskriving av folkemengden for planperioden 2016-2019 vil fordele seg på aldersgrupper.

Alder	2015	2016	2017	2018	2019
0 - 5	10 384	10 298	10 152	10 091	10 139
6 - 15	15 745	15 796	16 015	16 191	16 341
16 - 66	91 493	92 231	92 845	93 471	94 242
67 - 79	9 901	10 351	10 807	11 361	11 747
80+	4 579	4 533	4 530	4 522	4 574
Sum	132 102	133 209	134 349	135 636	137 042

De største målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 18 år og innbyggere over 67 år. Lavere befolkningstilvekst de første årene gir mindre utbyggingspress på barnehager. Innenfor barnehagefeltet er det viktig med rett dimensjonering av tilbud i forhold til befolkningsutviklingen og etterspørselen etter plasser.

Helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgns tjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke vesentlig etter 2020. For Helse- og omsorgstjenestene til eldre er det en naturlig strategi at de tilpasses mindre årskull av de eldste eldre de nærmeste årene. Tiden fram til 2020 må nyttes til omstilling for å møte endringer i etterspørsel og behov for tjenester.

Næringsutvikling, sysselsettingsmuligheter og boligetterspørsel henger sammen. Dagens situasjon er preget av fall i oljeprisen og fallende aktivitet, som spesielt i vår region har store ringvirkninger for næringslivet og offentlige inntekter. Situasjonen utløser behov for omstilling og nytenking i regionens næringsliv. Det er viktig at den gode kompetansen blir værende i regionen, og kan danne grunnlag for nye og/eller forbedrede forretningsområder. Et styrket samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringslivet og universitets- og forskningsmiljøene (Triple Helix) vil kunne være et grunnlag for innovasjon og bidra til vekst og allsidighet i næringslivet.

Kommunereformarbeidet skal legge til rette for å synliggjøre regionens attraktivitet for næringsliv og innbyggere. Dette som grunnlag for befolkningsvekst ved at etablerte bedrifter blir værende og nye kommer til.

Særlig aktuelle planer

• Kommuneplan 2014–2029
• Felles boligstrategi for storbyområdet
• Utbyggingsplan 2011-2015
• Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen 2013–2025
• Regional næringsarealstrategi for Stavanger-regionen
• Kommunedelplan for Stavanger sentrum
• Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg
• Interkommunal kommunedelplan for Forus
• Områderegulering Forus øst og Madla-Revheim
• Områderegulering UiS og Dusavik
• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger-regionen (HROS) 2014-2016
• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune (KROS) 2014-2016
• Beredskapsstrategi for Stavanger-regionen
• Plan for krisehåndtering

Mål og strategier

En balansert befolkningssammensetning – uten demografisk, sosioøkonomisk eller etnisk segregering – er et viktig mål når kommunen skal tilrettelegge for befolkningsvekst og økt boligbygging. Tilbudet  av og prisnivået på boliger må være slik at også barnefamiliene finner det attraktivt å bo i Stavanger. Kommunen må sikre at ulike områder i byen har en hensiktsmessig sammensetning av boligtyper og -størrelser.

Kommunen skal legge til rette for boligbygging gjennom effektiv planlegging, ved å være en forutsigbar samarbeids- og avtalepart og ved tilrettelegging for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Kommunens mål er at det planmessig legges til rette for bygging av minst 1250 boliger i året fram til 2029.

For å oppnå målet om en god by å bo i, må byomforming og fortetting skje planmessig og samordnet – med gode transportløsninger og tilstrekkelige grøntområder. Utvikling i levekår følges med levekårsundersøkelsen hvert annet år.

I planperioden vil en stor del av boligutbyggingen skje som byomforming og fortetting i allerede utbygde områder som har god tilgjengelig kollektivtransport. Sammensatt eiendomsstruktur, eksisterende arealbruk og omfattende rekkefølgekrav kan ofte gjøre det utfordrende å bygge ut slike områder.

Regionen har et dynamisk, internasjonalt og innovativt næringsliv preget av samhandling mellom næringsaktører, myndigheter og forskningsmiljøer. I dagens situasjon med store nedbemanninger må det skapes nye arbeidsplasser, basert på nye forretningsmuligheter, nye samarbeidsformer og nye produktideer.

Kommunen vil styrke arbeidet med å utvikle strategier og tiltak som kan stimulere til økt gründer- og entreprenørvirksomhet. Det ligger et stort potensial i innovasjonsmiljøene innen universitets- og forskningsmiljøene. Videre finnes tunge forskningsbaserte utviklingsmiljøer innen flere store bedrifter i regionen. Mulighetene ligger bl.a. i overføring av kompetanse fra olje- og gassrettet virksomhet til nye områder, så vel som utvikling av ny kompetanse eksempelvis innen helse- og velferdsteknologi, matnæringene, miljø og bærekraftig energi.

Smart Cities and Communities (SCC) er den mest omfattende EU-satsingen på innovasjon for bærekraftig vekst i urbane lavkarbon-samfunn i Horisont 2020-programmet. Målet er å løse samfunnsutfordringer og samtidig bidra til vekst og sysselsetting gjennom fremragende forskning, et konkurransedyktig næringsliv og en aktiv offentlig sektor. Triple-helix-samarbeidet skal gi holdbare løsninger og gode innovative tjenester til Stavangers innbyggere.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal verne samfunnet mot hendelser som kan true grunnleggende verdier og funksjoner, og sette liv og helse i fare.

Prioriterte innsatsområder

Økt boligbygging 
Det er et mål på overordnet plannivå å legge til rette for bygging av inntil 1250 boliger i året.

Det er en viktig kommunal oppgave å bidra til å utløse boligbygging innenfor de mer kompliserte områdene. Arbeidet omfatter blant annet koordinering av private utbyggere samt statlige og fylkeskommunale myndigheter. Kommunen påtar seg også en økonomisk risiko med ansvar for gjennomføring av rekkefølgetiltak, som eksempelvis nye veianlegg, gang- sykkelveier, parker og lekeområder.

Gjennom opprettelse av kommunale foretak innen utbygging og bolig skal kommunen styrke gjennomføringsevnen knyttet til boligutbyggingen. Rådmannen arbeider med avtale- og samarbeidsmodeller som skal bidra til økt boligutbygging. Avtalene kan dreie seg om å sikre areal til offentlige formål, ansvar- og kostnadsfordeling samt opparbeidelse av infrastruktur.

Stavanger kommune samarbeider også med de andre kommunene i storbyområdet, blant annet gjennom samordnede planstrategier. Kommunene i regionen samarbeider tett om utvikling av en felles boligpolitikk og veksthåndtering, både gjennom tilrettelegging for boligbygging, næringsområder og infrastruktur.

Stavanger samarbeider med nabokommunene om det faglige grunnlaget for de årlige befolkningsframskrivningene.

Det er innarbeidet felles boligpolitiske mål og virkemidler i de nye kommuneplanene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Nye arbeidsplasser
Stavangerregionen har det siste året opplevd økende arbeidsledighet som følge av redusert aktivitet innen olje- og gassnæringen. En av de viktigste utfordringene de kommende årene er å skape nye arbeidsplasser. For å skape flere arbeidsplasser, skal kommunen i samarbeid med næringslivet, utdannings- og utviklingsmiljøer, Nav og andre aktuelle aktører fremme næringsutvikling og nyskapning i regionen. Videre skal kommunen som stor arbeidsplass, tilrettelegge for å tilby praksisplasser og lignende i samarbeid med Nav og andre aktører.

Stavanger kommune vil utarbeide egne strategier for utvikling av nye næringsområder som kan skape nye arbeidsplasser. Det ene hovedsporet er knyttet til omstilling innen olje og gass-sektoren med vekt på teknologi- og kompetanseoverføring til andre samfunnsområder, for eksempel helsesektoren. Det andre hovedsporet er innovasjon og nyskaping med vekt på å stimulere gründer- entreprenørvirksomhet og se på kommunens rolle i den sammenhengen.

Økt kunnskap og kompetanse antas langt på vei å være nøkkelen i omformingsprosessen regionen står overfor. Et sentralt spørsmål er hvordan kommunen kan bidra til å etablere nye samarbeidsformer med forsknings- og innovasjonsmiljøene i regionen, som UiS, IRIS og SUS. Etableringen av nye Triple Helix-initiativer og det å samle viktige finansierings-  og påvirkningsaktører vil være andre sentrale bidrag.

Fyrtårn-prosjektene i smarte byer og samfunn (SCC) skal utvikle, gjennomføre og dele helhetlige innovative og integrerte løsninger innenfor fagområdene mobilitet, energi og IKT.

Arealer for offentlige formål
Kommunen arbeider med å få hånd om tilstrekkelige arealer til teknisk, grønn og sosial infrastruktur for alle kommunale utbyggingsbehov. Behov for nye barnehager, skoler, sykehjem, idrettsanlegg, lekeområder, parker, rekreasjons- og møteplasser mv. samt boliger i kommunal regi, vurderes på grunnlag av de årlige befolkningsframskrivningene.

Stavanger kommune er i forhandlinger med private utbyggere for å skaffe nødvendige arealer til kommunale utbygginger. Dette omfatter oppkjøp av eiendomsobjekter med og uten bygg.

Kommunen skal gjennomføre systematisk og strategisk kjøp og salg av tomter for utbygging, for å dekke arealbehovet til bolig-, nærings-, idretts- og kulturpolitiske formål.

Store statlige institusjoner som universitetet, sykehuset, Domstolsadministrasjon og nytt teater omfattes av viktige plan- og beslutningsprosesser som skal avklare framtidige rammer for utvikling. Stavanger og Sola kommune samarbeider om å utvikle en ny områdeplan for universitetsområdet, i dialog med aktørene i området.  Helse Stavanger arbeider med en utredning som skal avklare lokalisering av et større sykehus. Arbeidet pågår i samarbeid med kommuner og regionale myndigheter, og endelig beslutning skal tas av Helse Vest i 2016.

Kommunereform
Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. I stortingsmeldingen om kommunereformen er anbefalingen til kommunene at kommunegrensene i større grad tilpasses de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene.

Det er 50 år siden forrige kommunereform, og kommunene har fått betydelig større ansvar for flere velferdsoppgaver siden den gang. Den statlige detaljstyringen har økt, og stadig flere oppgaver løses i interkommunalt samarbeid.

Stavanger har deltatt i et samarbeid om utarbeiding av en grunnlagsrapport i fellesskap med kommunene Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Sandnes, Sola, og Randaberg. I tillegg har kommunen gjennomført samtaler og tilleggsutredninger med Finnøy og Rennesøy. Kvitsøy har også vært invitert til slik samtale. Hvordan den videre prosessen skal gjennomføres, må avklares i dialog med de øvrige kommunene.

Bystyret har gitt sin tilslutning til at det arbeides videre med sikte på en ny storbykommune på Nord-Jæren. Målet er en kommunestruktur som i større grad sikrer en helhetlig samfunnsutvikling, som har kraft til å møte fremtidens velferdsutfordringer, og som på beste mulige måte tilrettelegger for et internasjonalt konkurranseutsatt næringsliv. En ny kommunestruktur må samtidig ivareta og styrke kommunen som demokratisk arena, som tjenesteyter og myndighetsutøver.

Høstens arbeid med kommunereformen skal legge grunnlag for utforming av en intensjonsavtale om en ny storbykommune, som kan høres blant innbyggerne våren 2016. Intensjonsavtalen må bygge videre på og ivareta forutsetningene for et godt og aktivt lokaldemokrati. Innbyggernes og den enkelte kommunes identitet må vies tydelig oppmerksomhet i dette arbeidet.

Kommunene må fatte vedtak om eventuelle sammenslåinger med nabokommuner innen juni 2016. Sommeren 2017 behandler Stortinget proposisjon om ny kommunestruktur og lovproposisjon om nye oppgaver.

Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal vektlegge forebygging, styrket samhandling og redusert sårbarhet overfor hendelser som kan true grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) skal danne grunnlag for risikostyring og utarbeiding av beredskapsplaner. Det skal gjennomføres øvelser for å forberede krisehåndtering. Et sammensatt aktørbilde krever god samordning og styring.

Stavanger skal i begynnelsen av 2016 ha implementert et system for lokasjonsbasert befolkningsvarsling. Innen utgangen av 2016 skal alle virksomheter i Oppvekst og levekår gis tilbud om kurs i risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), beredskapsplaner og øvelser. Kommunen vil i planperioden legge opp til forbedring av krisestøtteverktøyet CIM med øvelser for alle tjenesteområder. Mot slutten av planperioden skal Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen (HROS) og Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune (KROS) revideres, og arbeidet skal gjøres parallelt med rulleringen av kommuneplanen.

Befolkningsutvikling
Mål / Strategier	Indikatorer	Retning
Dekke boligbehovet – antall og størrelse	Antall ferdigstilte boliger	Minst 1250 pr år
Tilrettelegge for flere boliger	Boliger i godkjente, men ikke realiserte planer	Overvåke boligreserve
Balansert befolkningssammensetning i ulike byområder	Indikatorer fra levekårsundersøkelsene Befolkningsstatistikk for bydelene	Overvåkning
Attraktivt botilbud til barnefamiliene	Flyttebalansen i regionen Boligmarkedsindikatorer	Overvåkning