Rådmannens forslag 3.1 Innledning

Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2016-2019 handler i stor grad om videreføring av vedtatte og igangsatte omstillingstiltak fra 2015. Disse omstillingstiltakene er omfattende og organisasjonen trenger tid for å tilpasse driftsnivået til de foreslåtte budsjettrammene. Bystyret vedtok omstillingstiltak på om lag kr 170 mill. i 2015. Denne reduksjonen videreføres i planperioden og økes med kr 40,2 mill. fra 2016. Nye omstillingstiltak ble vedtatt i forbindelse med tertialrapportering pr 30.04.2015 og flere av disse er videreført inn i 2016 og utgjør kr 34 mill. Rådmannen har i tillegg foreslått nye innsparingstiltak fra 2016 på kr 45,8 mill. Samlet for årene 2015 og 2016 utgjør omstillingstiltakene om lag kr 290 mill.

Samtidig som det gjennomføres omfattende omstillingstiltak er det også behov for et økt tjenestetilbud for enkelte brukergrupper blant annet bofellesskap, helsesøsterressurser samt midler til økt vedlikehold av bygg.

Netto driftsramme på tjenesteområdene reduseres fra kr 5,95 mrd. i 2015 til kr 5,94 mrd. i 2016. Frem til 2019 øker netto driftsramme til kr 6,04 mrd.

I løpet av planperioden stiger samlet brutto driftsrammer fra kr 9,83 mrd. i 2015, kr 10,05 mrd. i 2016 og opp til kr 10,37 mrd. i 2019.

Samlet forslag til investeringer i planperioden utgjør totalt om lag kr 4,1 mrd. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av tidligere vedtatte prosjekter. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak og innmeldte behov. På grunn av lavere befolkningsvekst er framdriften for enkelte investeringer foreslått endret. Investeringsnivået er fastsatt med utgangspunkt i et langsiktig og bærekraftig perspektiv for å være rustet til framtidige investeringer og driftsutfordringer knyttet til en aldrende befolkning.

De foreslåtte investeringsprosjektene og de prioriterte driftstiltakene vil bidra til å møte utfordringene presentert i kapittel 2. De økonomiske rammebetingelsene utfordrer likevel satsingen innenfor de ulike områdene i handlingsplanperioden.

Sammenligninger med andre kommuner viser at Stavanger leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene. Reduserte inntekter medfører behov for en tydeligere prioritering og forventningene om økte tjenestestandarder må dempes. Kommunen må prioritere kjernetjenestene. Disse må omstilles i samsvar med endrede behov og utvikling i fagkunnskap om hvordan behovene kan dekkes på best mulig måte. Et tydelige eksempel på dette er omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet gjennom prosjektet Leve HELE LIVET. Målet er at flere skal klare seg selv, og at en skal gå fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Ressursbruken foreslås snudd fra heldøgnstjenester i bofellesskap og institusjon til hjemmebaserte tjenester for å tilrettelegge for denne omstillingen.

Stavanger kommune har i sin langsiktige finansielle strategi innarbeidet tre viktige mål. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til og opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formues bevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse.

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet er:

• Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
• Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
• Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet, og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. For å kunne øke det økonomiske handlingsrommet, anbefaler rådmannen at et netto driftsresultat på 3 % i størst mulig grad opprettholdes i planperioden. Det legges opp til en opptrappingsplan for å kunne nå målet på sikt sammen med kommunens øvrige finansielle mål.

Målene for egenfinansiering av investeringene oppnås i planperioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er noe svakere ved årets rullering av handlings- og økonomiplanen. En betydelig økning i brutto lånegjeld i kombinasjon med en lavere vekst i driftsinntektene, fører til en gjeldsgrad som er noe over måltallet i planperioden.

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.6 og 3.8.

Ved utarbeidelse av forslag til handlings- og økonomiplan 2016-2019 har rådmannen lagt til grunn forslag til Statsbudsjett 2016, St.prp. nr.1 S (2015-2016). I tillegg har rådmannen lagt til grunn tidligere politiske vedtak og vedtatte planer.