Rådmannens forslag 3.2 Makrobildet

Verdensøkonomien

Veksten i verdensøkonomien ventes å bli på et moderat nivå framover. Utviklingen skyldes i hovedsak økt vekst i amerikansk økonomi og moderat oppgang i Europa. Lavere vekst i Kina og Asia motvirkes av veksten i Europa og USA.

Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer, styringsrenter nær null og kvantitative pengepolitiske tiltak vil fortsette å løfte veksten i verdensøkonomien.

Flere steder er det en bedring i arbeidsmarkedet. I euroområdet er ledigheten fremdeles på et høyt nivå, men sysselsettingen har tatt seg noe opp det siste halvannet året.

Norsk økonomi

Det siste året har veksten i norsk økonomi avtatt. Norge og særlig Rogaland er i stor grad avhengig av utviklingen i oljeprisen. Oljeprisen er markant lavere enn i fjor sommer og har den siste tiden ligget rundt av 50 dollar per fat. Nedgangen skyldes i hovedsak økt tilbud av olje og dempet etterspørsel.

Nedgang i oljeinvesteringene bidrar til svakere økonomisk vekst framover. Nedturen dempes noe av lav rente, svak valutakurs, vekst i verdensøkonomien og offentlig og privat konsum.

Norges Bank har satt styringsrenten ned med 0,75 prosentenheter det siste året og per september er den på 0,75 prosent. En svakere krone bedrer konkurranseevnen i fastlandsøkonomien. Veksten i brutto nasjonalprodukt for norsk fastlandsøkonomi anslås å stige fra 1,25 prosent i år til 1,75 prosent neste år.

En moderat lønnsvekst bidrar til å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. Den krevende situasjonen for leverandører til oljevirksomheten, ventes å gi moderat lønnsvekst også i 2016. Likevel vil kostnadsnivået være klart høyere enn hos våre handelspartnere.

En aldrende befolkning vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken og det er knyttet usikkerhet til utviklingen av arbeidsinnvandringen. Ved utgangen av september 2015 har NAV registrert en arbeidsledighet på 2,9 % av arbeidsstyrken for landet. Økningen i arbeidsledigheten rammer først og fremst områdene med mye oljerelatert virksomhet. I andre deler av landet er arbeidsledigheten fallende, særlig i regioner med tradisjonell eksportindustri.

Rogaland

Rogaland har sterk tilknytning til oljesektoren. Lavere oljepris og et høyt kostnadsnivå har gitt lavere aktivitet og oppmerksomhet på kostnadskontroll i oljesektoren. Lønnsomheten av investeringene på norsk sokkel er svekket og flere prosjekter er derfor utsatt eller kansellert. Det anslås videre nedgang i petroleumsinvesteringene de to neste årene.

Rogaland kan bli utfordret på yrkesmessig og geografisk mobilitet. Personer som er arbeidsledige over lang tid vil måtte vurdere sysselsetting i andre deler av landet, og en del vil måtte gå over i en annen bransje. Bedrifter som tidligere har tapt kampen om kompetansen med oljeselskapene opplever nå bedre tilgang.

Ved utgangen av september er arbeidsledigheten i Rogaland på 3,8 % og er blant fylkene med høyest arbeidsledighet. Det er 3 973 flere arbeidsledige i Rogaland nå enn for ett år siden. Varsler om permitteringer og oppsigelser gir grunn til å anta at arbeidsledigheten vil fortsette å øke.

Rogaland opplever for tiden et høyt tilbud av boliger på markedet og dempet etterspørsel som indikerer noe fallende priser. Lave renter og langsiktighet i boliginvestering reduserer sannsynligheten for et stort fall i boligprisene.