Rådmannens forslag 3.5 Andre inntekter

Stavanger kommune har eierinteresser i 35 foretak, selskap og samarbeid. Kommunen mottar overføringer fra enkelte selskap i form av utbytte og inntekter fra ansvarlig lån. Kommunen yter også tilskudd til flere av selskapene. Selskapenes virksomhet, målene med eierskapet, lovgivning, bestemmelser i styringsdokumenter mv. er av betydning for eiernes forventning til avkastning og overføringer.

Overføringer fra Lyse AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlig lån fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentenheter. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under punkt 3.3, vil renten på det ansvarlige lånet være på 2,8 % i 2016, 2,9 % i 2017, 3,15 % i 2018 og 3,40 % i 2019. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene skal føres i investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2015 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 432 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 188,68 mill. Utbyttegrunnlaget var styrket gjennom ekstraordinære inntekter knyttet til nedsalget i Skangass AS, og utbyttet i 2015 var av den grunn høyere enn det Lyse hadde signalisert i form av en treårig utbytteplan.

I Styrets melding til eierne 2013 blir det redegjort for Lyses Strategi 2020. Lyses mål for perioden fram til 2020 omfatter blant annet oppnåelse av et årsresultat etter skatt på kr 1 mrd. Lyse påpeker at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene i forhold til 2012-nivået. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 425 mill. i 2016, kr 435 mill. i 2017, kr 500 mill. i 2018 og kr 550 mill. i 2019. Tabell 3.3. viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2014 og 2015 utdelt til sammen kr 44 mill. i utbytte, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr 14,59 mill. Utbyttet de aktuelle årene var fordelt på kr 12 mill. i ordinært utbytte og kr 32 mill. i ekstraordinært utbytte. Stavanger kommune og de øvrige aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for SF Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Basert på eierstrategien og de ekstraordinære utdelingene de siste par årene, er det lagt til grunn et årlig utbytte på minimum kr 6 mill. i kommende planperiode. Stavanger kommunes andel utgjør kr 2 mill.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2015 utdelte Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 1 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 0,5 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i handlings- og økonomiplan 2015-2018 for kommende planperiode. Dette innebærer et samlet årlig utbytte på kr 2 mill.

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97 (6-årsreformen). Det gis også tilskudd som dekker rentekostnader i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken og tilskuddene beregnes ut ifra flytende rente i Husbanken. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på 1,8 % i 2016. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.12 i avsnitt 3.8.5. Kompensasjonsinntekter i 2016 er beregnet til kr 28,6 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under avsnitt 3.8.7.

Den flytende renten i Husbanken fastsettes i dag med utgangspunkt i den effektive renten på statskasseveksler med 0-3 måneders løpetid (gjennomsnittet i en observasjonsperiode), med et tillagt påslag på 1,0 prosentenheter. Det vil innføres en ny modell for beregning av flytende rente med virkning fra 01. mars 2016. Formålet er å etablere en metode som i større grad speiler nivået på renter i det alminnelige rentemarkedet. Det forventes ikke at renten på overgangstidspunktet vil avvike vesentlig fra renten slik den ville ha blitt fastsatt til etter eksisterende metode, men over tid antas det imidlertid at metoden vil gi mer presise anslag på faktisk markedsrente enn gjeldende metode.

Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert.

I planperioden foreslår rådmannen også å øke satser for renovasjonsgebyr med 1,5 %, pris for vann foreslås økt med 5 % og billettprisene i svømmehallene foreslås økt med 14 %. Satsene for elevkontingent ved kulturskolen foreslås økt med i gjennomsnitt 1,5 % og det foreslås en egenandel på dirigenttjenester for byens skolekorps på kr 50 000 per korps. Betaling for barn i barnehage foreslås økt til kr 2 655 og SFO-betalingene foreslås økt med 2,7 % fra høsten 2016.

En fullstendig oversikt over forslag til endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling fremkommer i kapittel 12 .

Eiendomsskatt for 2015 skrives ut på faste eiendommer i hele kommunen med en generell skattesats på 4 promille og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Satsene videreføres i hele planperioden. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i lovverket i løpet av planperioden.

Kontormessig justering av takstverdier og bunnfradrag

Eiendomsskatt utgjør netto kr 228 mill. i 2015. En kontormessig oppjustering av takstene på 10 % (eigedomsskattelova § 8A-4) er lagt inn med virkning fra 2016, jf. 10 år siden forrige alminnelige taksering, og med en tilsvarende oppjustering i 2017. En eventuell økning i 2018 avventes. Dette er i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2015-2018.

Rådmannen foreslår imidlertid å endre bunnfradraget fra kr 360 000 til kr 400 000 for bolig og fritidsbolig for å videreføre dagens sosiale profil i eiendomsskatten i Stavanger. Bunnfradraget gjør at beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt reduseres. Økningen i bunnfradrag utgjør i overkant av 10 % og medfører at skattyterne samlet kommer relativt likt ut med en økning i skatten på 10 % i motsetning til sterkere skattevekst dersom bunnfradraget forble uendret på en lavt taksert bolig.

Inntektene antas å øke til netto kr 251 mill. i 2016 og til kr 273 mill. i 2017 som også videreføres i 2018. Andelen øker fra om lag 3,3 % av driftsinntektene i 2016 til om lag 3,6 % i 2019.

Alminnelig taksering

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 01.01.2006. I henhold til eiendomsskattelovens §§ 8A-2 skal verdien av eiendommen settes til omsetningsverdi. Det har vært en betydelig stigning i markedsverdier på bolig, tomter og næringseiendommer siden den gang. Prisene på en gjennomsnittsbolig i Stavanger har økt med over 108 prosent siste 10 år, ifølge statistikk fra eiendomsmeglerbransjen. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i 2006.

Lovverket åpner for å foreta en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år siden sist. Rådmannen initierer derfor oppstart på et nytt takseringsprosjekt og vil legge fram en egen sak om opplegg og omfang i løpet av siste halvår 2016. Takseringsprosjektet kan foregå for fullt i 2017 og 2018 med effekt fra 2019 overfor skattyterne. Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 6 mill. i henholdsvis 2017 og 2018 og kr 3 mill. i 2019 for å håndtere ordinær klageprosess. Foreløpig anslag på merinntekter er kr 15 mill. som er lagt inn i 2019 i økonomiplanen.

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig

Uavhengig av en ny taksering eller kontormessig justering er det mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer / verk og bruk, eller for begge grupper samtidig. Promillesatser kan velges innenfor intervallet 2 – 7 promille, dog maksimalt øke med 2 promille per år. Noen alternativer er simulert og skissert i tabellene. Bolig og fritidsboliger er vist isolert i egen tabell. Det betyr at dersom endringer tenkes for begge hovedgrupper av eiendommer, så må inntektseffektene legges sammen. Uthevet felt er utgangspunkt for 2016 – rådmannens forslag. (Minusbeløp betyr redusert inntekt, plussbeløp gir inntektsøkning.)

* annen eiendom – alt som ikke er bolig og fritidsbolig (næring, verk og bruk, ubebygde eiendommer, osv.)

En økning av satsen med 2 promille (fra 4 promille til 6 promille for annen eiendom og fra 3 promille til 5 promille for bolig-/fritidseiendom) vil gi økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 150 mill. i 2016. En nedjustering av promillesatsene til 2 promille vil redusere inntektene med kr 102 mill. samlet for begge grupper. Dette forutsetter bunnfradrag på kr 400 000.

Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget økes til kr 500 000 per boenhet og skattesatsen øker til 5 promille på boliger, vil det kunne gi en merinntekt på kr 68 mill.

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.6.

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 9.

En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.