Rådmannens forslag 3.5.4 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt for 2015 skrives ut på faste eiendommer i hele kommunen med en generell skattesats på 4 promille og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Satsene videreføres i hele planperioden. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i lovverket i løpet av planperioden.

Kontormessig justering av takstverdier og bunnfradrag

Eiendomsskatt utgjør netto kr 228 mill. i 2015. En kontormessig oppjustering av takstene på 10 % (eigedomsskattelova § 8A-4) er lagt inn med virkning fra 2016, jf. 10 år siden forrige alminnelige taksering, og med en tilsvarende oppjustering i 2017. En eventuell økning i 2018 avventes. Dette er i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2015-2018.

Rådmannen foreslår imidlertid å endre bunnfradraget fra kr 360 000 til kr 400 000 for bolig og fritidsbolig for å videreføre dagens sosiale profil i eiendomsskatten i Stavanger. Bunnfradraget gjør at beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt reduseres. Økningen i bunnfradrag utgjør i overkant av 10 % og medfører at skattyterne samlet kommer relativt likt ut med en økning i skatten på 10 % i motsetning til sterkere skattevekst dersom bunnfradraget forble uendret på en lavt taksert bolig.

Inntektene antas å øke til netto kr 251 mill. i 2016 og til kr 273 mill. i 2017 som også videreføres i 2018. Andelen øker fra om lag 3,3 % av driftsinntektene i 2016 til om lag 3,6 % i 2019.

Alminnelig taksering

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 01.01.2006. I henhold til eiendomsskattelovens §§ 8A-2 skal verdien av eiendommen settes til omsetningsverdi. Det har vært en betydelig stigning i markedsverdier på bolig, tomter og næringseiendommer siden den gang. Prisene på en gjennomsnittsbolig i Stavanger har økt med over 108 prosent siste 10 år, ifølge statistikk fra eiendomsmeglerbransjen. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i 2006.

Lovverket åpner for å foreta en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år siden sist. Rådmannen initierer derfor oppstart på et nytt takseringsprosjekt og vil legge fram en egen sak om opplegg og omfang i løpet av siste halvår 2016. Takseringsprosjektet kan foregå for fullt i 2017 og 2018 med effekt fra 2019 overfor skattyterne. Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 6 mill. i henholdsvis 2017 og 2018 og kr 3 mill. i 2019 for å håndtere ordinær klageprosess. Foreløpig anslag på merinntekter er kr 15 mill. som er lagt inn i 2019 i økonomiplanen.

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig

Uavhengig av en ny taksering eller kontormessig justering er det mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer / verk og bruk, eller for begge grupper samtidig. Promillesatser kan velges innenfor intervallet 2 – 7 promille, dog maksimalt øke med 2 promille per år. Noen alternativer er simulert og skissert i tabellene. Bolig og fritidsboliger er vist isolert i egen tabell. Det betyr at dersom endringer tenkes for begge hovedgrupper av eiendommer, så må inntektseffektene legges sammen. Uthevet felt er utgangspunkt for 2016 – rådmannens forslag. (Minusbeløp betyr redusert inntekt, plussbeløp gir inntektsøkning.)

* annen eiendom – alt som ikke er bolig og fritidsbolig (næring, verk og bruk, ubebygde eiendommer, osv.)

En økning av satsen med 2 promille (fra 4 promille til 6 promille for annen eiendom og fra 3 promille til 5 promille for bolig-/fritidseiendom) vil gi økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 150 mill. i 2016. En nedjustering av promillesatsene til 2 promille vil redusere inntektene med kr 102 mill. samlet for begge grupper. Dette forutsetter bunnfradrag på kr 400 000.

Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget økes til kr 500 000 per boenhet og skattesatsen øker til 5 promille på boliger, vil det kunne gi en merinntekt på kr 68 mill.

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.6.

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 9.

En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.