Rådmannens forslag 3.8.3 Langsiktig investeringsnivå fram mot 2029

Stavanger kommune står foran høye investeringsbehov i årene som kommer. Dette vil særlig gjelde fra 2020 hvor veksten i de eldste aldersgruppene vil stige. Investeringer knyttet til denne aldersgruppen vil utfordre det økonomiske handlingsrommet. I tillegg anslås det at andelen yrkesaktive vil bli redusert og en svakere vekst i norsk økonomi forventes å gi lavere skatteinntekter både til stat og kommune. Rådmannen vil etablere et investeringsprogram i denne handlingsplanperioden som er bærekraftig på lang sikt og legger grunnlag for investeringsbehovet etter 2020.

Lavere befolkningsvekst de første årene i denne handlingsplanperioden for aldersgruppen fra 0 til 15 år tilsier forskyving av investeringsprosjekter innenfor barnehager og skoler. Ved behandling av Barnehagebruksplanen 2015-2020, sak 130/15, vedtok bystyret at alle foreldre skal kunne få barnehageplass nær bosted innen 2017.

I sentrumsnære områder som Storhaug, Eiganes/Våland og Tasta er det størst behov for barnehageplasser. I løpet av 2016 ferdigstilles Emmaus barnehage på Storhaug, og rådmannen har i budsjettforslaget avsatt midler til å rive og bygge ny barnehage på Vardenes, som vil gi økt kapasitet i Tasta bydel. Dette med sikte på å nå målet om full barnehagedekning i bydelene på sikt.

For å oppnå full barnehagedekning i bydelene er det behov for å opprette 13 avdelinger i Storhaug, 6 avdelinger i Eiganes/Våland og 5 avdelinger i Tasta bydel. Dette tilsvarer om lag 4-5 barnehager avhengig av tomtestørrelse. Dersom økt antall barnehageplasser skal løses med utbygging, er ferdigstillelsen ikke realiserbart innen 2017 da det vil ta opp til 3 år å anskaffe/regulere tomter, planlegge og gjennomføre utbyggingen. Det kartlegges omgjøring av bydelshus på Storhaug til idrettsbarnehage, eventuelt barnehage kombinert med bydelshus på kveldstid. I tillegg kartlegges muligheter for å omgjøre åpen barnehage på Storhaug til ordinær barnehage, og andre alternativer som kan gi økt barnehagedekning jf. samme vedtak i bystyret.

Stavanger kommune vil imidlertid ha full barnehagedekning i planperioden etter barnehagelovens definisjon (Barnehageloven §v 12 a) frem til 2026. Rådmannen forventer at det vil være behov for å etablere til sammen 280 barnehageplasser i perioden 2027-2030. Det tilsvarer 3 mellomstore barnehager, eventuelt 2 store barnehager. Det vil i enkelte bydeler fortsatt være et misforhold mellom tilgjengelig kapasitet og faktisk behov for barnehageplasser, dersom en ikke klarer å skaffe flere plasser ved å gjøre om eksisterende lokaler til barnehager.

Befolkningsprognosene fram mot 2029 viser en vekst i antallet barneskoleelever. En stor del av denne veksten ventes å komme i Storhaug bydel. Dette vil utløse behov for å utvide skolekapasiteten i bydelen. Det arbeides aktivt for å få kartlagt tomt til ny skole. Rådmannen har i budsjettforslaget avsett kr 40 mill. for kjøp av tomt til kommunale utbyggingsbehov innenfor Storhaug Øst (Urban Sjøfront) i 2016, for primært skole, barnehage og andre bydelsfunksjoner, jf. linjetekst 70. I Madla bydel vil det være behov for en helhetlig gjennomgang av skolestrukturen med tanke på at bydelen er et transformasjonsområde og at bosettingsmønsteret endres som følge av større utbygginger på Nore Sunde og på Revheim. I de øvrige bydelene vil mindre økninger i barnetallet kunne håndteres innenfor eksisterende bygningsmasse eller ved allerede planlagte utvidelser av eksisterende skolebygg. Prognosene viser videre at antallet ungdomsskoleelever i kommunen vil holde seg relativt stabilt i perioden, og behovet for ungdomsskoler synes å være dekket med dagens skolestruktur. Det vil eventuelt kunne bli aktuelt å foreta justeringer i inntakssonene i enkelte bydeler.

Helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgnstjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke etter 2020. Tiden fram til 2020 må nyttes til omstilling for å møte endringer i etterspørsel og behov for tjenester. Stavanger kommune er i gang med et omstillingsarbeid innenfor levekårsområdet gjennom prosjektet Leve HELE LIVET. Prosjektet er over i en ny fase, versjon 2.0.  Versjon 1.0 hadde hovedoppmerksomhet på hverdagsrehabilitering. Nå er målgruppen utvidet fra nye brukere til dagens brukere, og satsingsområdene er hverdagsmestring og rehabilitering. Omstillingsarbeidet krever omprioritering av ressursbruken fra heldøgnstjenester i bofellesskap og institusjon til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp.

Per 31.august 2015 er det 57 personer med psykisk utviklingshemming som oppfyller kriteriene for å få tilrettelagt bolig med tjenester (står på venteliste). Samtidig er det en tilvekst på i gjennomsnitt seks nye brukere hvert år med behov for tilrettelagt bolig med tjenester. En utbyggingsplan med en jevn tilgang på boliger er en forutsetning for å oppnå balanse mellom behov og tilbud.

Stavanger kommune har gjennom hele 2000-tallet prioritert høyt å bygge bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser. Per 31.august 2015 er det 61 personer som venter på ulike tilrettelagte boliger. I tillegg er det 13 personer med rus og psykiske lidelser som venter på bolig i bofellesskap, og 11 personer med fysisk funksjonshemming på venteliste for omsorgsbolig i bofellesskap.

Stigende arbeidsledighet i regionen kan medføre at flere har behov for kommunal bolig i en overgangsperiode. Samtidig er det ventet at det skal komme flere flyktninger til kommunen i årene som kommer og dette vil utløse ytterligere behov for anskaffelse av flere boliger.

Rehabiliteringsbehov av formålsbyggene er stort. En kartlegging av byggene i 2013 estimerte vedlikeholdsetterslepet til om lag kr 1,8 mrd., korrigert for byggene der det allerede var planlagt/igangsatt tiltak. Avsatte vedlikeholdsmidler til formålsbygg siden 2013 tok høyde kun for verdibevaring, og ikke reduksjon av tidligere opparbeidet etterslep. Selv om det i perioden ble foretatt rehabilitering av noen formålsbygg, anslår en at vedlikeholdsetterslepet ligger på fortsatt det samme nivået som i 2013. Det er dyrt å utsette vedlikehold, da byggene forfaller ytterligere og rehabilitering blir mer omfattende og dyrere, og i noen tilfeller kan riving og nybygg være eneste alternativ.

I tillegg til økt investeringsbehov til ulike formålsbygg i årene som kommer, skal kommunen fortsatt opprettholde investeringer knyttet til vann, avløp, renovasjon, utbygging og tilrettelegging for framtidig utbyggingsbehov, opparbeide grønne arealer, ol.

Per i dag er prognosetallene mer usikre på grunn av endringer i befolkningsveksten, økt arbeidsledighet, endringer i demografisk sammensetning, samt endringer i brukergrupper og sammensatte brukerbehov. Størst usikkerhet er relatert til prognosetall som gjelder langt fram i tid, men likevel gir disse en indikasjon på framtidig investeringsbehov som kommunen skal ivareta på en best mulig måte for å fortsatt være god by å bo i og samtidig opprettholde økonomisk bærekraft.

Kommunens utfordring med stadig strammere driftsøkonomi i kombinasjon med høyt investeringsbehov, vil kreve strenge prioriteringer mellom ønskede investeringsprosjekter. Investeringer krever at det frigjøres midler fra drift til å finansiere investeringene, i tillegg kommer årlige utgifter til renter og avdrag.