Rådmannens forslag 3.8.5 Utvikling av lånegjeld

Det er budsjettert med et låneopptak for bykassen (ekskl. startlån og lån til foretakene) på kr 585,4 mill. i 2016, kr 639,4 mill. i 2017, kr 70,8 mill. i 2018 og kr 351,4 mill. i 2019. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2019 er da på kr 5,83 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 3.12.

Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbanken har i 2015 utbetalt kr 350 mill. i startlån etter søknad fra Stavanger kommune. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2015, foreslår rådmannen en låneramme for startlån på kr 200 mill. i 2016 og kr 250 mill. de øvrige årene i kommende planperiode. Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.12.

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97, samt tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lån med rente- og avdragskompensasjon framkommer i kolonne 5 i tabell 3.12. Kolonne 6 gir en oversikt over lån som betjenes av gebyrinntektene i VAR-sektoren. Kolonne 7 viser ordinære lån fratrukket lån med tilskuddsordninger og lån knyttet til VAR-sektoren (kolonne 3 minus kolonne 5 og 6).

Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS som per 2016 vil ha gjennomført et samlet låneopptak på kr 1,26 mrd. For 2016 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 59,16 mill. som skal dekke Stavanger kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene. Lån tatt opp av kommunale selskap er ikke inkludert i bykassens brutto lånegjeld.

Figur 3.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i perioden fra 2012-2019. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er i underkant av 50 %. Rådmannen foretar løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Dette for å sikre forutsigbarhet gjennom å gjøre kommunen mindre sårbar for renteendringer.

Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på 2,2 % i 2016, jf. renteprognosen beskrevet under punkt 3.3. Det er budsjettert med kr 463,5 mill. i netto kapitalutgifter i 2016, med en videre økning til kr 484,3 mill. i 2019. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i avsnitt 3.9.4.

Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og Lyse-lån) og ubrukte lånemidler. Figur 3.9 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2013–2014 (konserntall). Stavanger kommune har de siste årene hatt en økning i netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet (utenom Oslo) for ASSS kommunene og resten av landet.