Rådmannens forslag 3.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere. Framover vil særlig akkumulert premieavvik medføre økte kostnader og utfordre kommunens driftsbudsjett. Utvikling i uttak for AFP 62-64 og uføre påvirker også kostnadsbildet. I tillegg vil omregning av uføreforpliktelser påvirke det framtidige (netto) kostnadsnivået og kommunens økonomi utover hva som ligger til grunn i budsjettet i økonomiplanperioden.

Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Regelverket ved innføring av ordningen i 2002 forutsatte at premieavviket ville variere mellom positive og negative verdier fra det ene året til det neste, slik at det over en tiårsperiode ville jevne seg ut mot null. Virkeligheten har gitt kommunene flere år med store positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser.

Særlig årene 2012, 2014 og nå 2016 har – og vil – medføre betydelige inntektsføringer og oppbygging av framtidige kostnader, mens 2015 ser ut til å bli året med motsatt effekt for Stavanger kommune. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som for Stavanger kommune utgjør kr 528,3 mill. per 31.12.2014. Nivået er beregnet til om lag kr 505,9 mill. per 31.12.2016 og utgjør 5,5 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7–9 årene.

Utvikling i premieavvik framgår av figur 3.5.

Akkumulert saldo premieavvik i balansen vises her med negativt fortegn for å indikere hvor store inntekter som historisk er bokført og som skal kostnadsføres i framtiden.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er redusert fra 15 år i 2002, til 10 år i 2011 og til 7 år fra 2014. Det betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir særlig utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

Endring i uføreforpliktelser gir framtidig fordel

Ny uføretrygd er innført med virkning fra 01.01.2015 og innebærer at NAV overtar mer av forpliktelsene og dermed reduseres den obligatoriske uførepensjonen som kommunene har ansvar for. Fram til 2015 har kommunene innbetalt premier til løpende uførepensjon og oppbygging av risikofondet med bakgrunn i denne forpliktelsen.

Budsjetterte pensjonskostnader i planperioden er justert for reduserte årlige innbetalingskrav framover. Pensjonsselskapene SPK og KLP er imidlertid underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til omregningen av historiske innbetalinger til framtidige forpliktelser til uføre. SPK har høsten 2015 omregnet med effekt i budsjettkostnaden for 2015 og framover. KLP blir underlagt kravene i Solvens II som gjelder livsforsikringsselskap fra 01.01.2016. Følgelig vurderer nå KLP hvorvidt det er å foretrekke å omregne premiereserven for opptjente rettigheter til en lavere beregningsrente slik at soliditeten styrkes i pensjonskontraktene og for selskapet samlet. Dette da lavere renter i markedet gir utfordringer om å oppnå avkastning høyere enn garantert rente[1], samt bortfall av at Finanstilsynet setter garantert rente når livselskapet fra nyttår er underlagt kravene til økonomisk sikkerhet som Solvens II fordrer.

Metoden vil kreve godkjenning fra Finanstilsynet. Alternativ metode er å tilbakebetale midlene til kundenes premiefond med likviditetseffekt til kommende premieinnbetalinger. KLP må fatte endelig beslutning om dette innen regnskapsavleggelsen for 2015 og etter dette må nye pensjonsprognoser utarbeides. Beløpsstørrelsene er betydelige, men foreløpig ukjente, og rådmannen avventer nærmere avklaringer fra KLP.

Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning

Stavanger kommune har relativt lavt alderssnitt på kommunens ansatte og lavere uføreandel sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette er forhold som trekker i retning av ikke å være en del av et utjevnende pensjonsfellesskap slik som dagens løsning i KLP. Alternativet er egen pensjonskasse. Rådmannen la i mars 2015 fram resultater fra en første kartlegging av fordeler og ulemper med dagens utjevningsfellesskap. Med bakgrunn i funnene ble ytterligere analyser og utredning påstartet.

Pågående utredninger tilsier imidlertid at alternativet med egen pensjonskasse vil gi lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster, forutsatt en høyere bufferkapital og litt høyere risikoprofil. Dagens finansmarkeder er preget av geopolitisk uro, lave rentenivåer og historisk høye aksjeindekser, samtidig som stadig flere selskaper utfordres på inntjening og vekst. Den lave forutsigbarheten gjør det utfordrende å gå inn i finansmarkedene på kort sikt.

En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav. En mulig etableringsprosess og driftskonsept må utrede dette nærmere. Rådmannen vil fremme en sak til politisk behandling når resultatet av utredningsarbeidet foreligger – antakeligvis rundt årsskiftet 2015/2016.

[1] Garantert rente er et minstekrav satt av Finanstilsynet til avkastningen for ny opptjening av pensjonsrettigheter