Aktivitetsnivået innen Oppvekst og levekår må tilpasses reduserte økonomiske rammer. Dette medfører reduserte driftsrammer for de fleste virksomhetene. Det er viktig å ivareta folkehelseperspektivet. Tjenestene skal rettes inn mot tidlig innsats, forebygging og egenmestring for å gi både bedre og billigere tjenester. For å møte utfordringene innen eldreomsorgen og bidra til at innbyggerne klarer seg selv lengst mulig, skal Leve HELE LIVET-satsingen innen levekårsområdet ytterligere styrkes.

5.1 Innledning

Tilpasning, konsolidering og utvikling

Stavanger kommune leverer gode velferdstjenester til sine innbyggere. Det er imidlertid nødvendig å dempe forventningene til økte tjenestestandarder. Det er ikke mulig å innfri stadig større forventninger om høy standard og mangfold i tjenestetilbudet. I perioden prioriteres kjerneoppgavene og disse må omstilles i samsvar med endrede behov og oppdatert fagkunnskap.

Lavere befolkningstilvekst de første årene gir mindre utbyggingspress på barnehager. Helse- og omsorgstjenestene til de eldre bør de nærmeste årene tilpasses mindre årskull av de eldste eldre.

Endringer i tjenestene som er begrunnet med forebygging, rehabilitering eller effektivisering prioriteres. Det er viktig å ivareta folkehelseperspektivet og bygge videre på tidlig innsats som prinsipp, både overfor de yngste og de eldste. Gode kjernetjenester innen barnehage og skole er et ledd i forebygging og tidlig innsats.

De største utfordringene er innen levekårsområdet. Videreutviklingen av prosjektet Leve HELE LIVET står særlig sentralt sammen med en rekke andre omstillingstiltak der hensikten er å ha oppmerksomhet på brukerperspektivet samtidig som det danner grunnlag for effektivitet i tjenesteproduksjonen.

Barnehage

Stavanger kommune har full barnehagedekning etter barnehagelovens definisjon. Rådmannen arbeider kontinuerlig med å finne balansen mellom antall tilgjengelige barnehageplasser og antall barn med rett til plass. Ved ledig kapasitet i forhold til det dimensjonerte antall plasser, tildeles barn uten lovfestet rett barnehageplass i supplerende opptak gjennom året. Rådmannen forventer en aktivitetsnedgang på barnehageområdet kommende år på grunn av nedgang i antall innbyggere 0-5 år i kommunen.

Barnehageutbygging, kapasitet og behov må ses i et lenger tidsperspektiv enn planperioden. For å kunne dimensjonere antall barnehageplasser i forhold til behovet, både i byen samlet og i fordelingen mellom bydelene, blir barnehagebruksplanen jevnlig rullert.

I planperioden foreslår rådmannen å videreføre satsing for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Lovfestet rett til barnehageplass og retten til spesialpedagogisk hjelp blir ivaretatt. Tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, barnevern, PPT, fysio- og ergoterapi samt helsestasjonstjenesten for å sikre Rett hjelp tidlig videreføres. Allerede vedtatte organisatoriske tilpasninger og effektivisering av kvaliteten på området styrket barnehagetilbud fortsetter.

Barnehagepersonalets kompetanse er en av nøkkelfaktorene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Rammene til kompetanseutviklingstiltak foreslås økt i 2016. Tiltakene er knyttet til satsingsområdene i Stavangerbarnehagen og kvalitetsplanen Stadig bedre, og omfatter alle ansatte i barnehagen.

Kvalitet på barnehagetilbudet henger også nøye sammen med tilstrekkelig antall pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Å rekruttere og beholde pedagogiske ledere har fortsatt høy grad av oppmerksomhet.

For å gjennomføre ønsket satsing innenfor gjeldende økonomiske rammer, er det foretatt omstillinger av driften i 2015, med helårseffekt i 2016. I tillegg foreslås Smiodden barnepark avviklet. Barneparken er ikke definert som et ordinært barnehagetilbud etter barnehageloven, og er heller ikke en lovpålagt oppgave.

Skole

Skolen skal gi alle barn gode grunnleggende kompetanser, tro på sine egne evner og håp for framtiden. Dette skal være grunnlaget for videre liv, læring og virke. Også innenfor knappere økonomiske rammer må opplæringen gi elevene den kompetansen den enkelte og samfunnet vil trenge i framtiden.

For å tilpasse driften til de økonomiske rammene, foreslås det reduksjoner i det samlede budsjettet på grunnskoleområdet. Rådmannen mener likevel det er rom for ambisiøse mål for kvaliteten i opplæringen. Nye kvalitetsplaner for skole og SFO skal implementeres i perioden. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar er løftet fram som et overordnet utviklingsområde i disse planene. Både Kulturskolen, Johannes læringssenter og PPT vil prioritere å opprettholde høy kvalitet på tjenestene de leverer, også innenfor strammere økonomiske rammer.

Viktige strategier for utvikling av Stavangerskolen er tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering. I skolen legges det vekt på systematisk og god kartlegging fra første dag. Videre prioriteres analyse og oppfølging av det enkelte barns læringsresultater. Styrkingstiltak skal settes inn tidlig og være intensive, slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling.

Et kjennetegn ved læring er at den skjer i et fellesskap, og et viktig mål for læringen er å kunne fungere i dette fellesskapet. Individuell tilpasning og tilrettelegging skal forenes med inkludering i opplæringen. Å mestre dette krever høy fagkompetanse hos de ansatte, gode holdninger og vilje til å inkludere. Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere vil fortsatt være viktig for å kunne møte de utfordringene skolene står overfor.

Barn og unge

Formannskapet vedtok i 2015 tiltaksplanen Barn vil være med! for inkludering av barn som lever i familier med lav inntekt i Stavanger. Planen gjelder for perioden 2015-2018. Målet er å gi barna bedre muligheter til å delta og bidra i fellesskapet på lik linje med andre barn.

Gode og inkluderende barnehager, skoler og fritidstilbud er spesielt viktig for barn i familier med lavinntekt. Kompenserende tiltak, som kan bidra til å senke terskler for deltakelse for denne gruppen barn, vil være et supplement og en støtte til de ordinære tilbudene.  Arbeidet med å gjennomføre tiltakene i planen, som er å gi barna en mest mulig forutsigbar bosituasjon, anledning til å gå i barnehage og SFO, gi støtte i skolearbeidet samt mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, vil bli prioritert i planperioden.

Strategiplanen Sunn mat i Stavanger legger føringer for arbeidet med å spre informasjon og øke kompetansen om kosthold og ernæring for barn og unge.  Emmaus og Solvang barnehage og Storhaug, Tasta og Gosen skole har påtatt seg oppgaven å være ressursbarnehager og pilotskoler for arbeidet med sunn mat i kommunen. Målet er å inspirere og motivere andre barnehager og skoler til å servere sunn mat til barn og unge, og spre informasjon til både ansatte og foreldre om sunn mat.

Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid vil fortsatt være sentralt i arbeidet med barn og unge.  Prosjektet På hjemmebane er et tidlig innsats-prosjekt som har som mål å gi støtte og oppfølging til foreldre med rusrelaterte problemer og deres barn fra fødsel til skolestart.

Prosjektet Ytelsessjokk til ungdom med begynnende rusproblem er også et tidlig innsats- og tverrfaglig prosjekt. Målet er å hjelpe ungdommene til å endre problematisk rusatferd tidligst mulig. Metoden er å gi ungdommene en mest mulig fleksibel og tett tverrfaglig oppfølging i en avgrenset periode. Prosjektet er finansiert av statlige tilskuddsmidler som er brukt til å styrke bemanningen med en stilling på hvert helse- og sosialkontor.

Frivillighet i Stavanger, strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune, ble vedtatt i bystyret i april 2015.  Arbeidet med å legge til rette for en livskraftig frivillig sektor med gode og forutsigbare vilkår vil fortsette i planperioden.

Levekår

Hovedutfordringen innen levekårsområdet er å gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet innenfor strammere økonomiske rammer og samtidig ivareta nye og udekkede behov.

  • Stigende arbeidsledighet i regionen kan føre til at flere blir avhengig av økonomisk bistand til bolig og livsopphold. Økende ungdomsledighet må møtes med aktive tiltak.
  • Flyktningestrømmen fra Syria og den generelle flyktningsituasjonen i verden fører til en betydelig vekst i antall flyktninger som skal bosettes i kommunen. Kapasiteten i mottaksapparatet må trappes betydelig opp kommende år for å håndtere denne utfordringen.
  • Det er fremdeles venteliste på plass i bofellesskap, særlig bofellesskap for personer med utviklingshemning og med psykiske lidelser. Det er viktig at utbyggingsplanene for bofellesskap for disse gruppene gjennomføres.
  • Antall vanskeligstilte boligsøkere er lavere enn tidligere, men fortsatt høyt. En trygg bosituasjon er et viktig fundament for både voksne og barn. Barnefamiliene prioriteres i boligtildelingen.
  • Samhandlingsreformen fører fremdeles til økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene og overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.

Sammenliknet med de andre storbyene har Stavanger kommune høy dekningsgrad og ressursbruk på de samlede helse- og omsorgstjenestene. Det er særlig institusjonsdekningen og kostnadene til bofellesskap og avlastning for utviklingshemmede som ligger vesentlig høyere enn i de andre storbyene. Politiske prioriteringer og en god kommuneøkonomi har gjort dette mulig. I en situasjon med trangere økonomi gir den relativt høye dekningsgraden og ressursbruken bedre utgangspunkt for omstilling.

For å møte utfordringene innen eldreomsorgen og bidra til at innbyggerne klarer seg selv lengst mulig, har Stavanger kommune siden 2013 brukt mye ressurser på satsingen Leve HELE LIVET. Tidlig innsats, forebygging og rehabilitering skal gi bedre tjenester, mer selvhjulpne brukere og utsette mer omfattende hjelpebehov. Profilen til de hjemmebaserte tjenestene skal endres med vekt på hverdagsrehabilitering til nye brukere og brukere med økt funksjonstap, og hverdagsmestring for alle mottakere av hjemmebaserte tjenester.

Utviklingsarbeidet er krevende og omfatter mange virksomheter. Ressurser skal omprioriteres, fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Helse- og sosialkontorene sine behovsvurderinger og tjenestevedtak, og de hjemmebaserte tjenestenes utførelse, må gjennomsyres av ideene i Leve HELE LIVET-satsingen. Sammen må de blant annet sørge for raske revurderinger og nedtrapping av hjelp når hjelpebehovet avtar. Omstillingene følges opp med målrettet styringsinformasjon som kan nyttes til å evaluere og justere omstillingstiltakene som settes i gang.

Det er viktig at kommunen innretter tjenestene for å møte veksten i antall eldre som kommer etter 2020. Med velstandsøkningen har de eldre stadig bedre helse og bedre tilrettelagt bolig. Bedre personlig økonomi og tilgang til hjelpemidler gir større muligheter for å klare seg selv i egen bolig. Det er viktig at kommunens tjenester understøtter viljen og evnen til egenmestring og egenomsorg og dette skjer best utenfor institusjon.

Helhetlig plan for helse-, sosial- og omsorgstjenester skal utarbeides og legges fram i løpet av 2016. Planen skal trekke opp linjene for fremtidens tjenestetilbud. En egen plan, Omsorgsbygg 2030, skal også utarbeides i 2016 og legge rammene for utbygging av sykehjem og bofellesskap.

Med bakgrunn i høy institusjonsdekning og nedgang i antall eldste eldre mener rådmannen det er forsvarlig og foreslå å legge ned Vålandstunet sykehjem med korttidsplasser, trygghetsavdeling og dagsenterplasser i løpet i 2016, før Lervig sykehjem er i drift fra 2018. Planene har vært at eldre sykehjem skulle avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Avvikling medfører at terskelen for å få plass på sykehjem vil heves, og innsatsen til hjemmebaserte tjenester må økes noe. Vålandstunet sykehjem har 32 korttidsplasser. For å oppnå målsetningen om at flere brukere kan bo hjemme lenger vil rådmannen som et ledd i avviklingen vurdere å omgjøre noen langtidsplasser på andre sykehjem til korttidsplasser.

Den gjeldende finansieringsmodellen har hatt en utilsiktet kostnadsdrivende effekt. Det relativt høye kostnadsnivået Stavanger har for bofellesskap og avlastning, skal følges opp i 2016 gjennom endring av finansieringsmodellen for bofellesskapene, endret virksomhetsorganisering av bofellesskapene, samt moderat reduksjon i avlastningskapasiteten.

En egen bydekkende boligsosial virksomhet skal etableres i 2016. Dette skal gi bedre koordinering av tildeling av boliger og støtteordninger innen boligfeltet. Ressurser som i dag er spredt på flere virksomheter, blir samlet i en enhet. Lokalisering av den nye virksomheten er ennå ikke avklart.

Boligsosialt velferdsprogram videreføres, og anskaffelser av kommunale boliger er der et satsingsområde. Boligmarkedet er imidlertid endret det siste året. Det er nå enklere å skaffe boliger på det private utleiemarkedet og prisene ved boligkjøp er lavere. Dette vil kunne bidra positivt i arbeidet med å skaffe boliger til vanskeligstilte.

Samfunnsmedisinsk stab

Stavanger kommune har et sørge-for-ansvar for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Stavanger kommune. Dette ansvaret innebærer blant annet dimensjonering og kvalitetssikring av legetjenesten.

Det har vært en utfordring å sikre tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene slik at kommunen kan ivareta innbyggernes behov for legetjenester. Stavanger kommune jobber kontinuerlig med å rekruttere kvalifiserte fastleger. Samtidig videreføres arbeidet knyttet til kvalitetsutvikling av tjenesten.

Ny akuttmedisinforskrift stiller tydeligere krav til kompetanse hos legevaktpersonell, i tillegg til et skjerpet krav om utrykningsplikt ved akutte hendelser. Det er ventet en veileder som vil konkretisere de nye kravene og eventuelle kostnader.

Gjennom samhandlingsreformen og folkehelseloven har kommunen fått et større ansvar for å legge til rette for et fremtidsrettet folkehelsearbeid på tvers av kommunens organisasjon, i tillegg til mer forebyggende arbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene. Stavanger kommune synliggjør dette ansvaret i Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029.

5.2 Barnehage

Barnehage

Tjenestebeskrivelse

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen har plikt til å tilby alle barn med lovfestet rett en barnehageplass, jf. barnehageloven § 12a. Per september 2015 har 7619 barn plass i barnehage, i hovedsak ordinære heldagsplasser. I tillegg har kommunen spesielt tilrettelagte avdelinger for barn med store funksjonsvansker (STA-avdelinger), innføringsbarnehage ved Johannes læringssenter og åpne barnehager.

Kommunen har full barnehagedekning etter departementets definisjon. Barnehagebruksplanen, som blant annet viser kommunens samlede kapasitet på barnehageområdet sett opp mot framtidig behov for plasser, er styrende for aktivitetsnivået på barnehageområdet. Planen er også styrende for arbeidet med å oppnå en bedre fordeling av plassene i de enkelte bydelene, videre utbygging, rehabilitering og eventuell sanering av uegnede bygg.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Dimensjonering
Antall barnehageplasser skal dimensjoneres slik at alle barn med rett får plass. I statsbudsjettet er det avsatt midler til økt fleksibilitet i barnehageopptaket, for å kunne gi tilbud om barnehageplass til flere barn gjennom året. Rådmannen foreslår å utvide antall barnehageplasser ved å arealdimensjonere flere plasser i sentrumsnære barnehager. Dette må gjøres parallelt med tilpasning i forhold til forventet aktivitetsnedgang, og kan medføre behov for organisatoriske tilpasninger.

Opprettholde og videreutvikle kvaliteten – kompetanseutvikling
Rådmannen foreslår å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på det ordinære barnehagetilbudet, på styrket barnehagetilbud til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, og på tiltak rettet mot flerspråklige barn. Prioritering av tidlig innsats og forebyggende tiltak blir videreført.

Arbeid med revidering av barnehageloven er i gang, og Kunnskapsdepartementet tar videre sikte på å vedta ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2017. Disse endringene kan få betydning for hvilke oppgaver rådmannen vil prioritere i løpet av planperioden.

Stavangerbarnehagen – en felles kvalitetsplattform
Den felles kvalitetsplattformen for alle barnehagene i Stavanger innebærer at alle barnehageansatte skal ha basiskompetanse innen fire kvalitetssøyler; språkkompetanse, relasjonskompetanse, interkulturell kompetanse og kompetanse om tidlig innsats. Rådmannen foreslår å prioritere videreutvikling av Stavangerbarnehagen med vekt på kvalitet i alle ledd i barnehagen. Personalets pedagogiske kompetanse er en av de viktigste kvalitetsfaktorene for innholdet i barnehagen. Stavangerbarnehagens felles kvalitetsplattform er et viktig virkemiddel for å styrke kvaliteten i barnehagene, og redusere kvalitetsvariasjoner mellom barnehager.

Kvaliteten på innholdet i barnehagen er nært knyttet til det samlede personalets kompetanse, både i form av økt formell utdanning og økt kompetanse gjennom ulike etter- og videreutdanningstiltak. Rådmannen prioriterer tiltakene i tråd med satsing i henhold til Stavangerbarnehagens fire kvalitetssøyler: språkkompetanse, relasjonskompetanse, interkulturell kompetanse og kompetanse på tidlig innsats. Tiltakene er også i tråd med satsingsområdene i kvalitetsplanen Stadig bedre. Tiltakene omfatter alle grupper ansatte. For å opprettholde og styrke den faglige kvaliteten i barnehagene, prioriterer rådmannen å styrke rammen for kompetanseutviklingstiltak med kr 1 mill. 2016 og ytterligere kr 1 mill. i 2017.

Stavanger kommune har en stor andel flerspråklige barn i barnehage. Av alle barn med barnehageplass per 2014 var 17,6 % flerspråklige (KOSTRA). Det har vært en jevn økning i andelen siden 2010, hvor andelen var på 10,8 %. Til sammenlikning har om lag 20 % av byens befolkning innvandrerbakgrunn. Utfordringen er å gi disse barna et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av den enkelte barnehages kompetanse. Interkulturell kompetanse er et prioritert område for kompetanseutviklingstiltak i 2016.

Rekruttere og beholde barnehagelærere
Andelen pedagogiske ledere med godkjent utdanning i henhold til krav i barnehageloven har hatt en positiv utvikling de siste årene. Målet på 100 % er innen rekkevidde. Andelen pedagogiske ledere og styrere med godkjent utdanning har økt fra 83,4 % i 2010 til 91,2 % i 2014. Rådmannen vil videreføre tiltak for å rekruttere og beholde pedagogiske ledere.

Tilpasning av aktivitetsnivå til reduserte rammer
Styrket barnehagetilbud
Kostnadsnivået for styrket barnehagetilbud er betydelig høyere i Stavanger kommune enn i øvrige ASSS-kommuner. Rådmannen prioriterer arbeidet med organisatoriske tilpasninger og effektivisering av driften av styrket barnehagetilbud. Tilpasning og effektivisering omfatter tjenestene ved Ressurssenteret og øvrige tiltak innen kommunens styrkede barnehagetilbud.

Smiodden barnepark
Rådmannen foreslår å avvikle Smiodden barnepark fra høsten 2016. Barneparken ligger i Madla bydel og gir et utendørs leketilbud for 20 barn i alderen 2-5 år, omtrent 20 timer per uke. Barneparken er ikke definert som et ordinært barnehagetilbud etter barnehageloven, og er heller ikke en lovpålagt oppgave. Ut fra faglige hensyn vurderer rådmannen at barnehage er et kvalitativt bedre tilbud, og dermed bør prioriteres når det økonomiske handlingsrommet er redusert.

Endring i moderasjonsordningen foreldrebetaling
Moderasjonsordning for foreldrebetaling ble i 1.tertial i 2015 justert til et nivå som er mer tilpasset nasjonale moderasjonssatser. Det betyr at ingen familier skal betale mer enn seks prosent av husstandens samlede kapital- og personinntekt for en barnehageplass i ett år, oppad begrenset av gjeldende makspris. Familier med lavere inntekt enn kr 473 000 (5,3 G) i samlet inntekt har rett på inntekstmoderasjon.

Familier med samlet inntekt under kr 417 000 (4,63 G) har i tillegg rett på gratis kjernetid og betaler maks tre prosent av husstandens samlede kapital- og personinntekt i foreldrebetaling. Familier med samlet inntekt under kr 180 136 (2 G) har fritak fra foreldrebetaling.

De vedtatte endringene utgjør en tilnærming til nasjonalt nivå og en innstramming av inntektsmoderasjonen i Stavanger kommune. Likefult er moderasjonsordningene i Stavanger kommune fortsatt noe gunstigere for brukerne enn loven krever. Stavanger kommune tilbyr friplass til barn i familier med inntekt under 2G. I tillegg gir Stavanger gratis kjernetid til alle barn i lavinntektsfamilier, ikke bare til fire- og femåringer.

LinjenrNetto budsjettramme for Barnehage 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20151 078 3271 078 3271 078 3271 078 327
Endringer:
84Kompetanseheving1 0002 0002 0002 000
85Tilskudd private barnehager, effekt av ny beregningsmetode−7 800−11 150−15 400−16 260
86Styrket barnehagetilbud, helårseffekt av overføring til Ressurssenter for styrket barnehagetilbud−2 900−2 900−2 900−2 900
87Ledelsesstruktur, administrasjons- og kjøkkenassistentressurs, helårseffekt av rammereduksjon−5 000−5 000−5 000−5 000
88Tiltak for flerspråklige barn, helårseffekt av rammereduksjon−1 700−1 700−1 700−1 700
89Moderasjonsordning, helårseffekt av justering−5 600−5 600−5 600−5 600
90Spesielt tilrettelagte avdelinger (STA), helårseffekt ved avvikling av to avdelinger−3 800−3 800−3 800−3 800
91Auglend barnehage for hørselshemmede, helårseffekt av kapasitetsreduksjon−2 100−2 100−2 100−2 100
92Smiodden barnepark, avvikles−300−1 000−1 000−1 000
93Økt lisenskostnad for programvaren Hypernet 200200200200
94Økt foreldrebetaling for opphold i barnehage−5 600−5 600−5 600−5 600
95Nedgang i barnetall i aldersgruppen ett til fem år−7 400−7 400−7 400−7 400
96Fleksibelt opptak3 7003 7003 7003 700
97Effektiviseringskrav−1 500−1 500−1 500−1 500
98Omstilling 2018- - −10 000−10 000
Korrigert netto budsjettrammer 2016-20191 039 5271 036 4771 022 2271 021 367
Tabell 5.1 Netto driftsramme for Barnehage 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad, samt tekniske overføringer av sekkeposter fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Tjenestebeskrivelse

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp og oppfølgingstimer til private og kommunale barnehager i Stavanger ut fra enkeltvedtak etter opplæringsloven § 5-7 og § 2-6, samt barnehageloven § 13. Barn som ikke har begynt i barnehagen eller som i perioder er borte fra barnehagen, kan motta spesialpedagogisk hjelp i hjemmet eller i gruppe på Ressurssenteret.

Antall barn i barnehagene som mottar et styrket barnehagetilbud økte fra 522 i 2013 til 616 i 2014. Per september 2015 er det 347 barn som får et slikt tilbud, og det antas å øke med 100-150 barn ved utgangen av barnehageåret 2015/2016. Tallene viser at det i september 2015 er en nedgang i antall barn som får et styrket barnehagetilbud sammenlignet med tallene for september 2014.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Effektiv utnyttelse av ressursene
Rådmannen har som mål å opprettholde og videreutvikle senterets primærtjeneste, som er å gi spesialpedagogisk hjelp til de barna som etter sakkyndig vurdering og enkeltvedtak har rett på det.

For å nå målet med reduserte budsjettrammer, prioriterer rådmannen å videreføre arbeidet med organisatoriske tilpasninger, effektivisering av driften og satsingen på et robust fagmiljø.

Tilpasning og effektivisering ses i sammenheng med effektivisering av de øvrige tiltakene innen styrket barnehagetilbud.

LinjenrNetto budsjettramme for Ressurssenteret for styrket
barnehagetilbud 2016-2019
2016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201566 38466 38466 38466 384
Endringer:
117Styrket barnehagetilbud, helårseffekt av effektivisering−4 100−4 100−4 100−4 100
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201962 28462 28462 28462 284
Tabell 5.2 Netto driftsramme for Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

5.3 Skole

Skole og SFO

Tjenestebeskrivelse

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring. Elever som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning. Elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen har rett til særskilt språkopplæring. Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn og for funksjonshemmede elever opp til 16 år.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til redusert ramme
For å tilpasse virksomheten til reduserte økonomiske rammer, må aktivitetsnivået justeres ned, både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. Skolene vil måtte håndtere vekst i elevtallet innenfor allerede eksisterende rammer. Sammenlignet med de andre storbykommunene i ASSS-samarbeidet vil Stavanger fremdeles være blant storbyene som har høyest netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev. Prisene i skolefritidsordningen foreslås økt med 2,7 % fra 1. august 2016, tilsvarende anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2016. Selv om skolene vil få en utfordring med å tilpasse og omstille virksomheten til reduserte rammer, mener rådmannen det er rom for å sette ambisiøse mål for kvaliteten i skole og SFO.

Videreutvikle kvaliteten i skole og SFO
Nye kvalitetsplaner for skole og SFO skal implementeres i handlingsplanperioden. I de nye planene videreføres satsingen på å utvikle elevenes lesekompetanse og matematiske kompetanse.  Samtidig er medborgerkompetanse og sosialt medansvar løftet fram som et overordnet utviklingsområde i både skole og SFO. Når elevene går ut av Stavangerskolen, skal de kunne anvende sin kompetanse gjennom å delta aktivt i samhandling med andre i klassen, på skolen og i samfunnet. Elevene skal kunne lytte til andre, være i dialog, yte noe for andre og medvirke til et godt fellesskap.

Elevenes læringsmiljø – tiltak for å forebygge og håndtere mobbing
Stavangerskolen skal ha et godt og inkluderende skolemiljø som bidrar til å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Skolene må arbeide systematisk for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen trakassering. Rådmannen vil fortsette å følge opp skolene i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø for alle elever. Det vil bli organisert en kursrekke som både skal heve kompetansen i å observere og forstå sosiale samspill mellom elever, og styrke den rent forvaltningsmessige kunnskapen om hvordan saker som omhandler elevers psykososiale skolemiljø bør håndteres.

Realfagssatsing – økt timetall i naturfag på 5.-7. trinn
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 foreslått å bevilge midler til å øke timetallet i naturfag. Det foreslås én time mer i uken på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Forslaget er et ledd i regjeringens satsing på realfag. Dersom forslaget blir vedtatt, vil midler til å finansiere timetallsøkningen bli lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. For Stavanger kommune vil økningen utgjøre om lag kr 2,2 mill. i 2016 og kr 4,3 mill. resten av planperioden.

Ungdomstrinn i utvikling
Alle ungdomsskolene deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Satsingen skal bidra både til økt motivasjon og læringsutbytte i alle fag, bedret klasseledelse og til å heve nivået i regning, lesing og skriving for alle elever, også for de faglig sterke. Elevene skal merke satsingen i klasserommet gjennom mer varierte og praktiske arbeidsmåter, og større vekt på utvikling av lese-, skrive- og regneferdigheter i alle fag.

Satsingen på ungdomstrinnet innebærer at skolene i tre semestre får støtte fra Universitetet i Stavanger til et utviklingsarbeid som skal skje på skolen og involvere alle skolens ansatte.

Styrke samarbeidet med arbeidslivet
Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv skal styrkes på alle trinn. Gjennom Stavanger kommune sitt prosjekt, Skolen i våre hender, er det utarbeidet en helhetlig plan og konkrete verktøy som skolene kan bruke i dette arbeidet.

Kompetanse for mangfold
Kvaleberg skole og Skeie skole deltar i den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold.  Sammen med veilederkorpset for flerspråklig opplæring arbeider skolene for å videreutvikle sin kompetanse i å tilpasse opplæringen for elever med annet morsmål enn norsk. Universitetet i Stavanger bidrar med veiledning og faglig utvikling. Veilederkorpset vil bidra til å spre kompetansen videre til de øvrige skolene etter endt prosjekt.

Iverksette tiltak fra IKT-strategien
Rådmannen foreslår å videreføre IKT-satsingen på ungdomstrinnet. Det skal i løpet av planperioden investeres i nettbrett for elever, og lærere og skolene vil få tilbud om kurs i bruk av nettbrett i undervisningen. Gjennom tilgang til en skytjeneste, skal elever nå kunne arbeide sømløst mellom skole og hjem og arkivere arbeid på eget lagringsområde over flere år.

Rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere
Veiledningsprogram for nyutdannede lærere er etablert og blir gjennomført årlig. Målet er å gi lærerne en god start på yrkeskarrieren og lyst til å bli i yrket. Lærerne får en egen veileder på skolen der de arbeider og får delta på fellessamlinger for nyutdannede i kommunen.

Stavanger kommune er partnerskapskommune for lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Tolv av kommunens skoler tilbyr praksisopplæring for lærerstudenter.

Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for å beholde gode lærere og skoleledere. Stavanger kommune prioriterer videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet og gjennom kompetansehevingstiltak for skolelederne. Disse tiltakene vil så langt mulig bli videreført i planperioden. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, har fordypning i faget. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg for å oppfylle kravene. Videreutdanning i disse fagene vil derfor bli prioritert. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget, foreslår rådmannen å redusere bevilgningen til kompetanseutvikling noe.

Organisering av spesialundervisning
Stavanger kommune deltar i et forskningsprosjekt om Spesialundervisning i storby i regi av KS storbyforskning. Prosjektet undersøker hvordan spesialundervisningen er organisert i storbyene og sammenligner ulike modeller for finansiering. Det skal undersøkes om det er sammenheng mellom hvordan spesialundervisningen er organisert og finansiert og effekten av denne opplæringen. Prosjektet avsluttes høsten 2016. Erfaringene fra prosjektet forventes å få stor innvirkning på den videre utviklingen av tilbudet om spesialundervisning i Stavanger.

LinjenrNetto budsjettramme for Skole og SFO 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20151 357 8931 357 8931 357 8931 357 893
Endringer:
99Rammereduksjon−20 000−20 000−20 000−20 000
100Lenden skole og ressurssenter, helårseffekt av avsluttet leieforhold−650−650−650−650
101Avslutning av prosjektet "Det lærende barnet" ved UIS - - −300−300
102Kommunalstyret for oppvekst, tilbakeføring av reserve−1 500−1 500−1 500−1 500
103Lenden skole og ressurssenter, helårseffekt av redusert tjenestetilbud−2 400−2 400−2 400−2 400
104Foreldrebetaling skolefritidsordningen, helårseffekt av prisøkning−1 500−1 500−1 500−1 500
105Foreldrebetaling skolefritidsordningen, økes fra høsten 2016−1 500−3 200−3 200−3 200
106Realfag på mellomtrinnet, økt satsing2 2004 3004 3004 300
107Reduksjon i kurs og kompetansetiltak−1 000−1 000−1 000−1 000
108Reduserte pensjonskostnader SPK, sats er endret−3 350−3 350−3 350−3 350
109Økt lisenskostnad for programvaren Hypernet 200200200200
110Effektiviseringskrav−2 600−2 600−2 600−2 600
Sum totale interne overføringer grunnskole10101010
Korrigert netto budsjettrammer 2016-20191 325 8031 326 2031 325 9031 325 903
Tabell 5.3 Netto driftsramme for Skole og SFO 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Kulturskolen

Tjenestebeskrivelse

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger. Skolen er et faglig og pedagogisk ressurssenter og samarbeidspartner for andre institusjoner og organisasjoner innen skole-, kultur-, fritids- og helse- og sosialsektoren. I tillegg produserer kulturskolen mange forestillinger som en del av Den kulturelle skolesekken. Skolen leverer dirigenttjenester til byens 21 skolekorps og når gjennom dette tilbudet i overkant av 1000 barn i grunnskolealder. Kulturskolen driver egen talentutvikling innenfor musikk og dans.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til redusert ramme
For å tilpasse driften av kulturskolen til redusert ramme, foreslår rådmannen at det innføres en egenandel for dirigenttjenester til byens skolekorps, slik praksis er i andre storbyer.  Egenandelen vil utgjøre 50 000 kroner for hvert av skolekorpsene per år og vil dekke en tredjedel av kulturskolens utgifter til dette tiltaket. Kulturskolen vil også redusere aktiviteten i musikkavdelingen. Dette vil føre til redusert antall elever ved kulturskolen.

Ny rammeplan
Norsk kulturskoleråd har utarbeidet en ny rammeplan for kulturskoler. Rammeplanen deler kulturskolens virksomhet inn i tre programmer; grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Kulturskolen vil, med utgangspunkt i den nye rammeplanen, videreutvikle egne aktiviteter og fagplaner knyttet til disse.

Talentutvikling
De siste ti årene har kulturskolen drevet egen talentutvikling innenfor musikk. Skolen har nå, sammen med Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans, tatt initiativ til at Lørdagsskolen og det nasjonale programmet Unge musikere slås sammen til ett tilbud. Kulturskolen er først ute i landet med å prøve dette ut. Dersom Norges musikkhøgskole gir sin godkjenning, vil dette gjøres til en fast ordning i Stavanger. Samordningen av de to programmene vil gi et bedre talenttilbud og mer målrettet bruk av ressurser til talentutvikling innen musikk.

Oppfølging av Plan for Stavanger kulturskole 2012 – 2022
I plan for Stavanger kulturskole er det vedtatt å øke elevtallet fram mot 2022. Med redusert aktivitet i musikkavdelingen vil det ikke la seg gjøre å oppfylle planens intensjoner om økt elevtall innenfor musikk. Rådmannen vil prioritere å øke elevtallet innenfor tilbud hvor det gis gruppeundervisning.

Oppfølging av tiltaksplanen Barn vil være med
Som en oppfølging av tiltaksplanen Barn vil være med! – om inkludering av barn som lever i familier med lavinntekt i Stavanger, vil rådmannen i handlingsplanperioden vurdere muligheten for å øke antall friplasser i Kulturskolen.

LinjenrNetto budsjettramme for Kulturskolen 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201534 48834 48834 48834 488
Endringer:
114Redusere tjenestetilbudet−1 600−1 600−1 600−1 600
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201932 88832 88832 88832 888
Tabell 5.4 Netto driftsramme for Kulturskolen 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekt av lønnoppgjørskostnad.

Johannes læringssenter

Tjenestebeskrivelse

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Virksomheten er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel. Hovedoppgaven til senteret er å gi opplæring i norsk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Veilederteamene for opplæring av flerspråklige elever i skolen og for flerkulturelt arbeid i barnehagen er også lagt til Johannes læringssenter.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Økt aktivitet i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere
Stavanger kommune har i 2015 vedtatt å øke bosettingen av flyktninger som en konsekvens av økt flyktningestrøm fra Syria. Flere av flyktningene som bosettes vil ha rett og plikt til 2-årig introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Dette gjør at Johannes læringssenter har behov for å få tilført midler til å øke rammene for dette arbeidet i planperioden.

Kompetanse for mangfold
Utdanningsdirektoratet iverksatte høsten 2013 et femårig kompetanseløft på det flerkulturelle området. Gjennom Kompetanse for mangfold skal tilsatte i barnehage og skole få tilbud om å øke kompetansen i opplæring av flerspråklige barn og unge. Veilederteamene for skole og barnehage deltar i denne satsingen i perioden 2015-2016 som en del av sitt arbeid med å drive pedagogisk veiledning, kompetanseutvikling og systemutvikling på skolene og i barnehagene.

Innføringstilbud for ungdomstrinnet
Johannes læringssenter har fra august 2015 fått overført midler for å drive innføringsskole også for ungdomstrinnet. Senteret har på denne måten ansvar for innføringsskole for hele grunnskoleløpet (1.-10. trinn), og samarbeider med nærskolene om overføring av elever etter en grunnleggende opplæring i norsk og fagspråk. Senteret vil i planperioden arbeide systematisk for å videreutvikle innholdet i dette tilbudet, og styrke samarbeidet mellom innføringstilbudet og nærskolene til beste for elevenes læring.

Utvide tilgjengelighet for norskopplæring
Norskavdelingene ved Johannes læringssenter samarbeider med stadig flere aktører om å tilby norskopplæring til ansatte i både private bedrifter og kommunale virksomheter. Dette er en inngangsport til å nå flere voksne som trenger norskopplæring. Johannes læringssenter vil i planperioden arbeide systematisk med å videreutvikle både organisering og innhold i dette tilbudet. Samtidig skal arbeidet med å informere nyankomne innvandrere i Stavanger om mulighetene for norskopplæring ved Johannes læringssenter styrkes, blant annet gjennom økt synlighet på nett.

LinjenrNetto budsjettramme for Johannes læringssenter 2016-2019 2016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015114 133114 133114 133114 133
Endringer:
111Husleie nye lokaler Haugesundsgate 27 og 301 3001 3001 3001 300
112Innføringsbarnehagen, helårseffekt av bemanningsreduksjon−1 200−1 200−1 200−1 200
113Pensjonskostnader SPK, reduksjon i sats−400−400−400−400
Sum totale interne overføringer johannes læringssenter143143143143
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019113 976113 976113 976113 976
Tabell 5.5 Netto driftsramme for Johannes læringssenter 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

Tjenestebeskrivelse

PPT skal hjelpe barnehage og skole i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at alle barn og unge får mulighet til å utnytte sitt læringspotensial. I arbeidet med enkeltsaker har PPT ansvar for å utrede og ta standpunkt til (gi sakkyndig vurdering av) om barn, unge og voksne har behov for spesialpedagogisk hjelp (barnehage) eller spesialundervisning (skole).

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tidlig innsats
PPT vil fortsatt prioritere arbeidet med tiltaket Rett hjelp tidlig og med språkarbeid i barnehagene. Flere barn henvises PPT i barnehagealder for utredning slik at barnet tidlig kan få riktige tiltak. Ved overgang til skolen arrangerer PPT overføringsmøter slik at skolene får mulighet til å legge til rette for en god skolestart. Arbeidet er tidkrevende, men PPT vil prioritere innsatsen i barnehage, med overganger og mot de første skoleårene. Forskning viser at hjelp som settes inn tidlig er god forebygging og blant annet kan hindre frafall i videregående skole.

Flere veiledningssaker
Det er utarbeidet nye retningslinjer for henvisning til PPT. Når foreldre eller skole er bekymret for et barns utvikling faglig og sosialt, henviser de til PPT for veiledning. PPT har erfart at ved å gi veiledning raskt, slik at rett hjelp blir satt inn tidlig, kan sakkyndig vurdering og spesialundervisning unngås i flere saker. For å tilpasse aktiviteten til strammere økonomiske rammer må veiledningsarbeidet begrenses noe i kommende handlingsplanperiode. Dette kan igjen øke presset på sakkyndig vurdering og spesialundervisning i skolen.

Kompetanseutvikling
I arbeidet med kompetanseutvikling i barnehager og skoler, vil PPT fortsette å gi tilbud om kursrekker, konsultasjoner og nettverk. PPT har erfart at det å legge til rette for samlinger hvor ansatte får møtes, får skolering og kan drøfte tiltak som prøves ut, er en effektiv og god modell for kompetanseheving i skole og barnehage.

LinjenrNettobudsjettramme for PPT 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201539 45839 45839 45839 458
Endringer:
115Helårseffekt av redusert tjenestetlbud−1 100−1 100−1 100−1 100
116Effektiviseringskrav−100−100−100−100
Sum totale interne overføringer pedagogisk-psykologisk tjeneste100100100100
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201938 35838 35838 35838 358
Tabell 5.6 Netto driftsramme for PPT 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

5.4 Barn og unge

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tjenestebeskrivelse

Tilbudet omfatter svangerskapskontroll, helsestasjon for barn, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskolen og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom Helsestasjonens familiesenter. Virksomheten har en viktig rolle i arbeidet med å gjennomføre strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029. Tjenesten er tverrfaglig og arbeider på individ-, gruppe- og systemnivå med mye oppmerksomhet på helsefremming, forebygging og tidlig innsats.  Målet med tilbudene er å bedre forutsetningene for god helse og fremme trivsel og mulighetene for å mestre dagliglivets utfordringer og belastninger.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tidlig innsats
Jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten og familiesenteret har i flere år arbeidet systematisk for å gi foreldre tilstrekkelig støtte i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Hensikten er å styrke mestringsopplevelsen, og dermed legge grunnlag for trygge og gode oppvekstforhold for barna.

Tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor til alle gravide og hjembesøk av helsesøster i forbindelse med fødsel vil bli opprettholdt med mål om en dekningsgrad på 85 % for hjembesøk. Under forutsetning av statlig tilskudd vil hjembesøk av jordmor bli prøvd ut (jf. nye faglige retningslinjer for barselomsorg). En liten nedgang i fødselstallene har gitt mulighet for å gjeninnføre 4-måneders-kontrollen på helsestasjonen.

Foreldreveiledning
Foreldreveiledning som gruppetilbud blir videreført med De utrolige årene, Tegra (fødselsforberedende kurs og barselgrupper til foreldre som ikke snakker norsk), Senk stresset i familien, ICDP foreldreveiledning til familier fra andre kulturer og Fortsatt foreldre. Tjenesten viderefører også gruppetilbudene Barn som pårørende, Sorggrupper for barn, Barn med to adresser og Nettverksgruppe for foreldre med for tidlig fødte barn.

Skolehelsetjenesten
16 skoler som fikk styrket skolehelsetjenesten i 2013/2014 gir et bedre tilbud enn skoler uten styrking. Målet er at alle skoler skal få samme tilbud som er tilstedeværelse 3 til 4 dager i uken. Dette vil i tillegg til vaksiner og høyde/vektmåling omfatte individuell oppfølging av barn, gruppetilbud som for eksempel stressmestring og psykologisk førstehjelp og helseopplysning i klasser. En slik styrking vil kreve 8 – 10 helsesøsterstillinger. Sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner ligger skolehelsetjenesten 22 prosent under gjennomsnittet. Rådmannen foreslår å øke ressursene til skolehelsetjenesten, primært til ungdomsskolene, i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett for 2016.

Livskvalitet og velferd for utsatte grupper
Økningen av antall familier fra andre kulturer stiller nye krav til tjenestetilbudet. Forsøket med bruk av iPad i veiledningsarbeidet blir videreført og utvidet til flere områder enn kostholdsveiledning. Det er videre behov for å utvikle gode kartleggingsverktøy for å kvalitetssikre første samtale med innvandrere og nytilflyttede familier.

Psykisk helse
Familiesenteret og psykologtjenesten ble i juni 2015 samlet til ett tjenestetilbud. Dette ble gjort for å styrke og utvide det tverrfaglige tilbudet. Målsettingen er å styrke barns psykiske helse gjennom et lett tilgjengelig tilbud som gir rask hjelp med kort ventetid. Erfaringene viser at det er sammenheng mellom tidlig hjelp og gode resultater. Følgende innsatsområder prioriteres; å styrke foreldresamarbeid, avdekke voldsproblematikk, redusere skolefravær og bedre psykisk helse hos foreldre i forbindelse med fødsel.

Tilbudet til foreldre med rusrelaterte problemer styrkes gjennom prosjektet På hjemmebane. Dette gir muligheter for å tilby foreldreveiledning i hjemmet fram til barnet når skolealder. Tilbudet er finansiert av eksterne midler ut 2017. En eventuell implementering i ordinær tjeneste må vurderes innen utløp av prosjektperioden.

I hele virksomheten jobbes det aktivt med tiltak for å forebygge vold og overgrep.

LinjenrNetto budsjettramme for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201564 22364 22364 22364 223
Endringer:
123Skolehelsetjenesten, øke tjenestetilbudet1 5001 5001 5001 500
124Effektiviseringskrav−150−150−150−150
Sum totale interne overføringer helsestasjon og skolehelsetjeneste350350350350
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201965 92365 92365 92365 923
Tabell 5.7 Netto driftsramme for Helsestasjonstjenesten 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Ungdom og fritid

Tjenestebeskrivelse

Ungdom og Fritid har tilbud rettet mot hele befolkningen, med spesielt oppmerksomhet på ungdomsbefolkningen. Virksomheten har også tiltak rettet mot ungdom i risiko eller som har behov for støtte og hjelp på ulike livsområder. Virksomheten består av åtte ulike avdelinger: Fritid Vest og Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen, K46, Ungbo og avdeling for drift og frivilligsentraler.

Virksomheten tilbyr væresteder, kultur- og fritidstilbud gjennom fritidsklubber i bydelene, FiksFeriggeFerie (FFF), vertskap for europeisk ungdomsutveksling, Bakgården aktivitetsverksted, Ungdommens motorsenter, Fritid for psykisk utviklingshemmede og Metropolis. Ungdom og Fritid legger til rette for frivillig arbeid gjennom møteplasser i bydelshus og tre frivilligsentraler. Ungdom og Fritid forvalter tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner og er sekretariat for Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tverrfaglig samarbeid
Fortsette arbeidet med å tilrettelegge og skape tilgjengelige møteplasser for uformell læring, mestring og personlig og sosial utvikling gjennom tjenestetilbudene i virksomheten. Tjenestene dekker et bredt spekter, fra fritids- og kulturtilbud til alle ungdommer, forebyggende og helsefremmende tilbud og sosiale tjenester, til start for behandling av ungdommer med rusproblemer. Tett samarbeid og god samordning mellom de ulike avdelingene vil blir prioritert.

Psykisk helse
Helsebevisstheten blant ungdom skal økes gjennom systematisk opplysningsvirksomhet i skolene. Ungdommer med problemutvikling skal få rask hjelp gjennom tidlig innsats, oppfølging og støtte.

Ungbo, K46, Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten for videregående skoler, Uteseksjonen og Bakgården vil være sentrale i arbeidet med å gi informasjon og hjelp til ungdom som opplever vansker knyttet til psykisk helse, familieforhold, seksuell helse, skole/utdanning eller arbeid, rus og boligsituasjon.

I tillegg har Ungdom og Fritid flere prosjekter som rettes mot barn og unge som opplever fattigdom og dårlige levekår.

Medvirkning
Blant prioriterte oppgaver er også å videreutvikle ungdommenes medvirkning både i egen sak og i utvikling av tjenestetilbudet i Ungdom og Fritid.

Nye lokaler
Virksomheten skal delta i arbeidet med å finne nye lokaler til Ungdom og Fritid, ungdomskulturhuset Metropolis, Ungdommens motorsenter og Kvernevik bydelshus.

LinjenrNetto budsjettramme for Ungdom og fritid 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201569 25669 25669 25669 256
Endringer:
118Gjennomføre ungdomsundersøkelsen i 2016 og 201850000500
119SLT-midler, videreføre 2015-nivå−300−300−300−300
120Tilskudd til barn og ungdomsarbeid, videreføre 2015-nivå−200−200−200−200
121Ungbo, effektiviseringskrav−600−600−600−600
122Effektiviseringskrav, administrasjon−300−300−300−300
Sum totale interne overføringer ungdom og fritid300300300300
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201968 65668 15668 15668 656
Tabell 5.8 Netto driftsramme for Ungdom og fritid 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Barneverntjenesten

Tjenestebeskrivelse

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får rett hjelp til rett tid, og bidra til at barn får en trygg oppvekst. Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien.

Barneverntjenesten gir råd og veiledning, undersøker meldinger, iverksetter og evaluerer individuelle hjelpetiltak i henhold til lov om barneverntjenester.

Tjenesten består av administrasjon, mottaksavdeling, familieavdeling, omsorgsavdeling og tiltaksavdeling.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Organisasjonen
Arbeidet med å forebygge framtidige brudd på lovbestemte kvalitetskrav vil være en prioritert oppgave for barneverntjenesten i 2016. Månedlig rapportering på sentrale nøkkeltall skal sikre løpende oversikt over overholdelse av lovbestemte tidsfrister.

Reduksjon av både administrative og klientrelaterte kostnader, særlig for barn som bor utenfor hjemmet, vil være høyt prioriterte oppgaver i 2016. Viktige tiltak vil være å identifisere kostnadsdrivere i klientutgiftene, samt videreføre revisjon av godtgjøringspraksis for å redusere kostnader.

Videre vil barneverntjenesten gjennomføre internrevisjoner på utvalgte områder for å avdekke både hva som fungerer bra og hva som må forbedres.

Undersøkelser
En prioritert oppgave i 2016 vil være å skjerme arbeidet med undersøkelser, slik at undersøkelsene kan bli gjennomført på en faglig forsvarlig måte innenfor lovens rammer.

Tiltak i hjemmet
Barnevernet iverksetter en rekke individuelle hjelpetilbud bl.a. råd og veiledning, støttekontakt, besøkshjem og økonomisk tilskudd til fritidsaktiviteter. Hensikten er å styrke barnets utvikling og omsorgssituasjon. Barnevernet vil prioritere arbeidet med å evaluere effekten av tiltakene, og eventuelt endre eller avslutte tiltak som ikke har ønsket effekt.

Barn i fosterhjem
Gjennomføring av antall lovpålagte tilsyn med barn i fosterhjem vil bli prioritert. God kontakt med barnet og med fosterforeldrene er viktig for å sikre at barnet får et forsvarlig tilbud.

En del barn opplever å måtte flytte fra et fosterhjem til et annet, eller fra fosterhjem til institusjon. For å forebygge flyttinger vil barnevernet etablere en akutt tiltakskjede, som raskt skal kunne bistå og hjelpe barn og fosterforeldre i kritiske situasjoner i fosterhjemmet.

Medvirkning
Barnevernet vil fortsatt prioritere arbeidet med å sikre barn og unges medvirkning både på individ- og systemnivå. Erfaringsformidling fra barnevernsforeldre vil også fortsette i 2016. Barnevernet har fått prosjektmidler til å etablere en egen Barnekontakt som skal organisere møter for barn og unge i barnevernet, være en trygghetsgaranti inn mot systemet og informere om barnevernet.

LinjenrNetto budsjettramme for Barnevernstjenester 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015204 188204 188204 188204 188
Endringer:
125Fosterhjem, klientutgifter8 0008 0008 0008 000
126Barnevernvakten, effekt av reforhandlede avtaler med andre kommuner−300−300−300−300
127Effektiviseringskrav, administrasjon−150−150−150−150
Sum totale interne overføringer barneverntjenesten150150150150
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019211 888211 888211 888211 888
Tabell 5.9 Netto driftsramme for Barneverntjenesten 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

EMBO Stavanger (botilbud for enslige mindreårige flyktninger)

Tjenestebeskrivelse

Barneverninstitusjonen EMbo består av seks avdelinger med plass til 29 enslige mindreårige flyktninger i alderen 14-18 (20) år og tre bofellesskap med plass til totalt 17 ungdommer som får oppfølging av et mobilt miljøarbeiderteam. Ungdommene er under omsorg av barneverntjenesten i henhold til lov om barneverntjenester, og noen har ettervern fra barneverntjenesten. Ungdommene skal ha et trygt, forutsigbart bo- og omsorgstilbud og blant annet få nødvendig hjelp til skole, fritid og nettverk.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Formannskapet har vedtatt at 20 enslige mindreårige flyktninger skal få bosette seg i Stavanger i 2016. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har anmodet Stavanger kommune om å øke antallet til 25.

Arbeidet med å tilpasse driften til strammere rammer vil bli prioritert.

Bofellesskap
En prioritert oppgave i 2016 er å utvikle miljøarbeiderteamet som skal følge opp ungdommene i de nyetablerte bofellesskapene. Disse ungdommene skal i større grad enn ungdommene i barneverninstitusjonen klare seg selv. Oppfølgingen må være individuelt tilpasset den enkeltes behov.

Samarbeid med barneverntjenesten
Barnevernet fatter vedtak om plassering av enslige mindreårige. Framdrift i bosetting av enslige mindreårige er avhengig av barnevernets kapasitet.

EMbo vil prioritere arbeidet med å videreutvikle et effektivt samarbeid med barnevernet, for å klare å bosette vedtatt antall ungdommer hvert år.

LinjenrNetto budsjettramme for Embo 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20159 8579 8579 8579 857
Endringer:
166Effektiviseringskrav−500−500−500−500
Korrigert netto budsjettrammer 2016-20199 3579 3579 3579 357
Tabell 5.10 Netto driftsramme for EMBO Stavanger 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

5.5 Levekår

Helse- og sosialkontor#5.5.1

Helse- og sosialkontor

Tjenestebeskrivelse

Helse- og sosialkontorene forvalter hovedtyngden av kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov. Kontorene skal gi råd og veiledning, kartlegge brukernes behov, sørge for forsvarlig utredning av søknader, fatte vedtak og koordinere tjenestene til den enkelte bruker. Brukere med rett på individuell plan skal få tilbud om dette. Helse- og sosialkontorene har tverrfaglig kompetanse og fatter vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, hverdagsrehabilitering, hjemmehjelp, og plass i bofellesskap og alders- og sykehjem. Videre tildeler de avlastningstjenester, praktisk bistand og opplæring i bolig, fysio- og ergoterapitjenester, (re) habilitering, boliger for vanskeligstilte samt boliger og andre tjenester til brukere med psykiske lidelser, ruslidelser, utviklingshemming og/eller fysisk funksjonsnedsettelse.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET – Fra hjelpefelle til egenmestring
Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv lengst mulig hjemme. Erfaringene med satsingen Leve HELE LIVET er gode, og satsingen går nå over i neste fase.

Mens hverdagsrehabilitering var en av hovedstrategiene i første fase, er hverdagsmestring en av hovedstrategiene i neste fase. Hverdagsrehabilitering er en intensiv og tidsavgrenset tverrfaglig innsats til brukere over 65 år med begynnende funksjonssvikt. Gjennom hverdagsmestring skal nye og eksisterende brukere få kartlagt sitt potensial og få støtte til å bli selvhjulpne. Hverdagsmestring innebærer en holdningsendring blant brukere, pårørende og alle ansatte for å unngå hjelpefellen, som karakteriseres ved at hjelpen snarere svekker enn styrker evnen til egenmestring.

Helse- og sosialkontorene har en sentral rolle i å systematisk kartlegge hvilke nye brukere som kan nyttiggjøre seg tiltak som støtter brukerne i å bli selvhjulpne, eksempelvis hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, opplæring og velferdsteknologi. Helse- og sosialkontorene må fatte vedtak som inneholder opplæring og trening. Etter vedtaksperioden skal brukers behov revurderes og tjenesten eventuelt avsluttes. Helse- og sosialkontorene skal samarbeide med hjemmetjenestene og fysio- og ergoterapitjenesten om å finne brukere som har et rehabiliteringspotensial.

Det er et mål å øke både antallet brukere og typer tjenester ved sykepleieklinikken i Helsehuset Stavanger. Helse- og sosialkontorene må vurdere hvilke brukere som kan få tjenester i Helsehuset framfor i hjemmet.

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Å tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelige økonomiske rammer krever omstilling av helse- og sosialkontorenes forvaltningspraksis. Nye måter å levere tjenestene på må kombineres med tettere oppfølging av resultater for å nå målene med omstillingsarbeidet. Oppdragsbrevet som ble utarbeidet for helse- og sosialkontorene i 2015, videreføres i 2016 med konkrete mål og resultatindikatorer for de viktigste satsingsområdene.

Helse- og sosialkontorene benytter nye styringsdata for å identifisere og utjevne forskjeller i tildelingspraksis. Rådmannen vil fortsette å utvikle verktøy som sikrer enhetlig praksis og tildelinger i tråd med de økonomiske rammene.

Nye finansieringsmodeller
Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene fortsetter i 2016 og 2017 i henhold til vedtak i kommunalstyret for levekår, sak 40/15. ABI-modellene (aktivitetsbaserte inntekter) skal forenkles. Det må utarbeides helt nye finansieringsmodeller med større grad av rammefinansiering. Målet er at de nye finansieringsmodellene skal gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne og mindre administrasjon både for helse- og sosialkontorene og for utførerne.

Sirkulasjon i korttidsplassene
Korttidsplassene i sykehjemmene skal dekke mange ulike brukerbehov som for eksempel rehabilitering, avlastning og etterbehandling etter sykehusopphold. Det er en utfordring at personer som venter på langtidsplass opptar korttidsplasser. Antall korttidsplasser belagt med personer som venter på langtidsplass, skal reduseres. Brukere som har vedtak om langtidsplass i sykehjem, må som hovedregel få hjelp i hjemmet mens de venter på ledig plass. God sirkulasjon i korttidsplassene er nødvendig for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra dag en, og for å kunne gi et tilbud om korttidsplass til hjemmeboende.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Helse- og sosialkontorene har som koordinerende enhet et overordnet ansvar for utredning og oppfølging av brukere med behov for rehabilitering, habilitering og Individuell Plan.

Helse- og sosialkontorene skal overta ansvaret for vurdering av søknader som gjelder fysio- og ergoterapitjenester. Tverrfagligheten ved helse- og sosialkontorene vil gjøre de helhetlige vurderingene bedre, og tjenestene mer målrettet for den enkelte bruker. De skal ta i bruk felles kartleggingsverktøy for å fange opp brukere med rehabiliteringspotensial.

Bruken av Individuell Plan har gått ned i Stavanger de siste årene. Det skal i planperioden utvikles måltall for individuell plan for å øke bruken. Høsten 2015 vil en ny nasjonal veileder til forskrift for individuell plan, habilitering og rehabilitering være klar. Det er signalisert at en nasjonal opptrappingsplan kommer innen feltet. Dette vil få innvirkning på helse- og sosialkontorenes oppgaver i planperioden.

Økt bruk av brukerstyrt personlig assistent
Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015. Dette kan over tid føre til at flere etterspør denne tjenesten. En del brukere vil også være aktuelle for denne ordningen i stedet for tjenester de mottar i dag. Fra 1. januar 2016 kan brukere som har rett på brukerstyrt personlig assistanse, velge mellom seks leverandører; fem private/kommersielle og kommunen. Rammen for brukerstyrt personlig assistanse er økt som følge av disse endringene, og rådmannen vil følge utviklingen nøye.

Brukere med alvorlige sammensatte lidelser
Helse- og sosialkontorene har en mindre gruppe brukere med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse er en fare for seg selv og andre. Det kan være nødvendig å kjøpe eller etablere nye tjenestetilbud på kort varsel da det er få tilgjengelige kommunale tilbud. Brukergruppen kan ha behov for døgnbemanning i små botiltak eller i noen tilfeller enetiltak. For å gi et forsvarlig tjenestetilbud kreves fleksibilitet og økonomisk beredskap i planperioden.

Tjenester til personer med utviklingshemming
Et aktivt og meningsfullt liv, planen for mennesker med utviklingshemming, gir helse- og sosialkontorene et tydeligere ansvar for koordinering og samarbeid med helseforetaket om habilitering. Helse- og sosialkontorene har ansvar for en mer systematisk registrering av tjenestebehovet til gruppen, som grunnlag for bedre oversikt over nåværende og fremtidig antall, boligbehov og hjelpebehov. Det skal utarbeides arbeidsprosesser som sikrer koordinering og forutsigbarhet i overgangen til et liv som voksen.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser
Stavanger kommune har startet et pilotprosjekt for personer med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med ruslidelser. Inntil ti kommunale boliger er satt av til dette prosjektet, som er et bo-oppfølgingsprosjekt som bygger på Housing First-modellen. Housing First er et prosjekt som skal gi bostedsløse med alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer en bolig som første ledd på veien mot et bedre liv. Prosjektet skal evalueres i 2016 når det har vært i drift i ett år. Det er helse- og sosialkontorene, i samarbeid med Housing First-teamet ved Hillevåg hjemmebaserte tjenester, som velger ut brukerne som skal delta i prosjektet.

Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid til å finansiere en stilling på hvert helse- og sosialkontor i et prosjekt rettet mot unge med rusproblemer som for første gang tar kontakt med hjelpeapparatet. Det skal settes inn store ressurser i en kortere periode for å motivere de unge til å se at det er mulig å snu. Oppstarten skjer høsten 2015, og arbeidet fortsetter inn i planperioden.

Boligsosialt arbeid – ny organisering 
Helse- og sosialkontorene skal medvirke til å sikre stabile boforhold til brukere som står uten fast bolig. Å sørge for at barn i fattige familier får en stabil bosituasjon er særlig prioritert.

I 2016 etableres en ny bydekkende boligsosial virksomhet. Virksomheten får ansvaret for søknadsbehandling og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Når den nye boligsosiale virksomheten starter opp, avgir helse- og sosialkontorene ressurser og oppgaver knyttet til boliger til vanskeligstilte. Siden en del beboere også kan ha behov for andre tjenester fra kommunen, blir det viktig å finne gode samarbeidsstrukturer mellom den nye virksomheten, helse- og sosialkontorene og andre relevante tjenesteområder.

LinjenrNetto budsjettramme for Helse- og sosialkontor 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015654 424654 424654 424654 424
Endringer:
128Ressurskrevende tjenester, kommunal egenandel2 5002 5004 0004 000
129Brukerstyrt personlig assistent (BPA), forventet økt aktivitet4 5004 5004 5004 500
130Effektiviseringskrav, administrasjon−200−200−200−200
Sum totale interne overføringer helse og sosialkontor−1 670−1 670−1 670−1 670
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019659 554659 554661 054661 054
Tabell 5.11 Netto driftsramme for Helse- og sosialkontor 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Helsehuset#5.5.2

Helsehuset

Tjenestebeskrivelse

Helsehuset Stavanger har to kjerneaktiviteter: 1) Støtte innbyggerne i å fremme egen helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten. 2) Bygge kompetanse og kunnskap for å utvikle framtidens tjenester. Helsehuset Stavanger inneholder frisklivsentral, avdeling for velferdsteknologi, sykepleieklinikk, psykologtjeneste, prosjektledelse for Leve HELE LIVET og forebyggende hjemmebesøk samt utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leverandør og innovatør
Helsehuset Stavanger er et lokalmedisinsk senter med forebyggende helsetilbud på mange forskjellige nivåer. I planperioden blir det viktig å organisere og strukturere arbeidet slik at Helsehuset fremstår helhetlig til tross for stor grad av prosjektaktivitet.

Nye lokaler
Helsehuset leier midlertidige lokaler i Gamle Stavanger sykehus frem til 31.12.2016.  Rådmannen vil planlegge nye sentrumsnære og hensiktsmessige lokaler i løpet av 2016.

Utvidelse av Sykepleieklinikken
Sykepleieklinikken ble i 2015 etablert som fast tjenestetilbud i Helsehuset med gradvis opptrapping til to stillinger. I planperioden skal tilbudene videreutvikles, slik at flere av de eksisterende brukerne av hjemmetjenesten kan få sykepleietilbud ved klinikken.

Avdeling for velferdsteknologi
Avdeling for velferdsteknologi er etablert i Helsehuset for å følge opp Stavanger kommunes visjon om velferdsteknologi integrert i kommunens drift.

Stavanger kommune har etter søknad fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å delta i nasjonal pilot: Utprøving av avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Pilotprosjektet består av to utprøvingsaktiviteter knyttet til Helsehuset: 1) Online Frisklivssentral, 2) God helse hjemme, oppfølging av pasienter med KOLS.  Prosjektet betyr bredt samarbeid med brukere, interne samarbeidspartnere, leverandører og Helse Stavanger HF, i tillegg til etablering av responssenter ved Sykepleieklinikken.

Prosjektperioden er fra 2015 – 2017. Forskningsprosjektet Implementering av velferdsteknologi avsluttes i 2016. Kunnskap fra prosjektet skal spres til brukere, ansatte og samarbeidspartnere.

Alkoholrådgiver
Prosjektet Litt for mye, litt for ofte gir lavterskel rådgiving til personer med usunne alkoholvaner. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet. Hensikten er å utvikle og prøve ut nye tiltak på rusfeltet. Evalueringsrapport vil bli lagt frem for kommunalstyret for levekår i første halvår av 2016.

Klinisk ernæringsfysiolog
Prosjektperioden for klinisk ernæringsfysiolog går ut første halvdel av 2016. Skoler, barnehager, sykehjem, helsestasjoner og bofellesskap kontakter den kliniske ernæringsfysiologen for å få hjelp til individuelle vurderinger samt veiledning om systematisk ernæringsarbeid. I løpet av 2016 vil rådmannen legge frem en egen sak som evaluerer prosjektet og eventuelt vurderer videre implementering.

LinjenrNetto budsjettramme for Helsehuset i Stavanger 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20157 8657 8657 8657 865
Endringer:
164Virksomhetsleder, merkantil ressurs, psykolog1 5001 5001 5001 500
Sum totale interne overføringer Helsehuset i Stavanger1 5001 5001 5001 500
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201910 86510 86510 86510 865
Tabell 5.12 Netto driftsramme for Helsehuset 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Alders- og sykehjem#5.5.3

Alders- og sykehjem

Tjenestebeskrivelse

Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med brukerens behov. Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold. Sykehjemmene tilbyr langtids-, korttids- og vekselopphold. Sykehjemmene har flere typer spesialplasser: avdeling for yngre personer med en demenssykdom, forsterket skjermet enhet for personer med demens og avdelinger for lindrende omsorg, eldre rusmisbrukere, rehabilitering, korttidsplasser for pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og øyeblikkelig hjelp-plasser.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. Satsingen på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET er del av en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester, og forventes samlet å gi bedre tjenester samtidig som det vil øke det økonomiske handlingsrommet og gi en besparelse for kommunen.

På denne bakgrunn foreslår rådmannen å fremskynde den planlagte nedleggingen av Vålandstunet sykehjem, med 32 korttidsplasser, 22 dagsenterplasser og trygghetsavdelingen med inntil 10 plasser, til 2016. Trygghetsavdelingen har vært et lavterskeltilbud der brukerne selv skriver seg inn. Bruken av plassene har gradvis gått tilbake over flere år. Seks av de 10 plassene har vært i bruk de første tre kvartalene i 2015. Dagsenterplassene ved sykehjemmet har heller ikke vært utnyttet fullt, og det er ledige plasser ved andre dagsenter.

Opprinnelig plan var at Vålandstunet skulle avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Nedleggingen av Vålandstunet sykehjem vil gi en dekningsgrad for heldøgns omsorg til de over 80 år på 23,9 prosent i 2016. Stavanger kommunes satsing på Leve HELE LIVET samt utvikling av velferdsteknologi skal bidra til at eldre mennesker kan ha et aktivt liv og klare seg selv lenger hjemme enn i dag. Dette vil redusere etterspørselen etter sykehjemsplasser. I 2019 vil dekningsgraden bli 24,9 prosent.

Rådmannen vil i perioden frem til 2018 fortsette arbeidet med å vri tjenestene fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebaserte tjenester, og vurdere mulighetene for en mer kostnadseffektiv drift av sykehjemsområdet.

Bruk av plassene i sykehjem
En avvikling av Vålandstunet sykehjem vil gi 32 færre korttidsplasser. 19,5 % av sykehjemsengene vil da være reservert for ulike typer av korttidsopphold. Rådmannen vil vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre om noen langtidsplasser til korttidsplasser, for å nå målet om at flere brukere kan bo hjemme lenger. For å øke sirkulasjonen i korttidsplassene må det utformes konkrete mål for oppholdene og gjennomføres målrettet opptrening og tidlig innsats fra fysio- og ergoterapitjenesten.

Plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Fra 2016 vil kommunene ha plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Stavanger kommune har åtte øyeblikkelig hjelp-plasser, to på legevakten og seks på Stokka sykehjem. I tillegg er Stavanger vertskommune for Sola kommune som disponerer to kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser på Stokka sykehjem. Den statlige finansieringen av øyeblikkelig hjelp-plassene vil bli lagt inn i rammen til kommunene fra 2016. Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for eventuell opptrapping av dette tilbudet.

Evaluering av ny finansieringsmodell i sykehjem
1. januar 2015 ble det innført ny og forenklet finansieringsmodell både for kommunale og private sykehjem. Den nye modellen skal evalueres i 2016 basert på erfaringene etter et fullt driftsår.

Utbygging av sykehjem
Byggingen av nytt sykehjem i Lervig med 123 plasser er i gang. Sykehjemmet vil være ferdig i 2017 med oppstart av driften fra januar 2018. Når det nye sykehjemmet står ferdig, skal hele driften ved Mosheim sykehjem (40 plasser) og St. Petri aldershjem (30 plasser) flytte over til det nye sykehjemmet. Det er planlagt et dagsenter med plass til 30 brukere, eget hovedkjøkken og legesenter for fire leger i sykehjemmet.

I forbindelse med utarbeidelsen av temaplanen for helse-, omsorgs- og sosialtjenesten, vil det i 2016 bli lagt fram en egen plan Omsorgsbygg 2030 som omfatter lokalisering og utbygging av sykehjem og bofellesskap.

Utprøving av mobile trygghetsalarmer i sykehjem
Strategi for implementering av velferdsteknologi er styrende for kommunens satsing på velferdsteknologi. Visjonen er at brukerne skal være selvstendige, trygge og aktive, og hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en del av kommunens tjenestetilbud. Stavanger kommune deltar i Trygghetspakkeprosjektet som inngår i Nasjonalt program for velferdsteknologi. I prosjektet prøver kommunen ut tre mobile trygghetsalarmer på tre ulike sykehjem til brukere som skal hjem til egen bolig. Den mobile trygghetsalarmen benytter seg av mobilnettet for å kommunisere og bruker GPS-teknologi for å finne ut hvor brukeren er når alarmen blir utløst. Prosjektet varer ut 2016.

Rehabilitering
Satsingen på hverdagsrehabilitering ser ut til å redusere presset på de kommunale rehabiliteringsplassene. Rådmannen vil følge denne utviklingen og vurdere om det er behov for å justere bruken av rehabiliteringsplassene. Det kan være aktuelt å gi mulighet for rehabilitering til nye brukergrupper, eller å kompensere for korttidsplasser som forsvinner ved nedlegging av Vålandstunet sykehjem. Rådmannen vil også vurdere å samle like brukergrupper på samme sted, for eksempel etter diagnose eller alder. Det kan gi nye muligheter for likemannsarbeid. Erfaringen viser at det kan øke effekten av rehabiliteringsoppholdet for brukeren og gi bedre mestring av hverdagen.

Kvalitetsmelding
Rådmannen vil utarbeide en kvalitetsmelding i 2016 som skal beskrive tjenestetilbudet i sykehjemmene.

LinjenrNetto budsjettramme for Alders- og sykehjem 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015785 393785 393785 393785 393
Driftskonsekvenser av investeringer:
44Lervig sykehjem01 00092 000103 000
Endringer:
139Prisjustering Boganes sykehjem iht. driftsavtale700700700700
140St. Petri aldershjem, avvikle i tråd med vedtatte planer00−16 000−16 000
141Mosheim sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer00−32 000−32 000
142St. Petri aldershjem, økt fagkompetansen4 0004 0004 0004 000
143Inntektsjustert økning i egenbetalinger for langtidsopphold på sykehjem−11 000−11 000−11 000−11 000
144Bydelskafe på Bergåstjern sykehjem, salgsinntekter−500−500−500−500
145Trygghetsavdelingen på Vålandstunet sykehjem, fremskynde planlagt avvikling−2 800−2 800−2 800−2 800
146Rehabiliteringsplasser i Spania, opprettholde 6 plasser−3 000−3 000−3 000−3 000
147Dagsenteret på Vålandstunet sykehjem, fremskynde planlagt avvikling−1 500−3 100−3 100−3 100
148Vålandstunet sykehjem, fremskynde planlagt avvikling av plasser−12 000−24 000−24 000−24 000
149Finansiering av øyeblikkelig hjelp- senger, fra øremerking til rammetilskudd10 00012 00012 00012 000
150Effektiviseringskrav−2 500−2 500−2 500−2 500
151Omstilling 201800−17 500−17 500
Sum totale interne overføringer alders- og sykehjem−2 000−2 000−2 000−2 000
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019764 793754 193779 693790 693
Tabell 5.13 Netto driftsramme for Alders- og sykehjem 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Hjemmebaserte tjenester#5.5.4

Hjemmebaserte tjenester

Tjenestebeskrivelse

Hjemmebaserte tjenester skal innenfor rammen av tilgjengelige ressurser utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet til avtalt kvalitet, og slik at brukerne mestrer sin hverdag. Hovedmålet er å gi rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private hjem, i omsorgsboliger og bofellesskap, aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser, demens og fysisk funksjonshemming.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Satsingen på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring forventes over tid å føre til at behovet for tjenester til den enkelte reduseres. Samtidig ønsker rådmannen å gjøre en tyngdeforskyvning av tjenestene fra institusjon til tjenester i hjemmet. Et viktig mål er at brukerne skal bo lengst mulig hjemme, og at flere skal bo hjemme i påvente av plass på sykehjem. Ved en reduksjon i antall sykehjemsplasser må det forventes at behovet for hjemmebaserte tjenester øker. På bakgrunn av dette har rådmannen foreslått en styrking av rammene til hjemmebaserte tjenester.

Hverdagsmestring
Målgruppen for Leve HELE LIVET 2.0 – Hverdagsmestring er nye og eksisterende brukere av hjemmetjenester. Hverdagsmestring viderefører erfaringer fra hverdagsrehabilitering slik at flere hjemmeboende blir i stand til å klare seg selv. Hjemmebaserte tjenester skal iverksette tiltak som styrker brukers ressurser slik at de opplever mestring og selvstendighet. Samhandling med andre tjenesteområder og helse- og sosialkontorene er en viktig del av arbeidet. Hjemmebaserte tjenester må raskt gi helse- og sosialkontorene melding når bruker blir mer selvhjulpen og tjenester derfor kan avsluttes.

Botilbud til personer med utviklingshemming
Stavanger kommune har åpnet flere nye bofellesskap for personer med utviklingshemming de siste tre årene, likevel står 57 personer på venteliste per august 2015. Med dagens prognoser vil fire til seks nye brukere med utviklingshemming ha behov for bolig med heldøgns bemanning hvert år. Utbyggingsplanene for bofellesskap må derfor gjennomføres og planleggingen av nye bofellesskap fortsette.

Arbeidet med å etablere et botilbud der brukerne eier sin egen bolig fortsetter. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgns tjenester.

Ombygging av Lassahagen
Første del av ombyggingen av Lassahagen bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser blir ferdig høsten 2015. Da vil to bofellesskap med totalt ti plasser være klar til bruk. På grunn av kommunens reduserte økonomiske handlingsrom foreslås en gradvis innflytting fra januar 2016. Det første bofellesskapet med seks enheter åpnes først, deretter bofellesskapet med fire enheter. Den siste avdelingen med ytterligere seks enheter skal ferdigstilles i 2017.

Det er opprettet et prosjekt der kommunen og Stavanger universitetssykehus samarbeider om brukere som trenger samtidige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Prosjektdeltakere er Lassahagen, Adjunkt Hauglandsgate bofelleskap og Stavanger distriktspsykiatriske senter (DPS). Prosjektet vil bli gjenstand for følgeforskning.

Ny organisering av bofellesskapene
Arbeidet med ny organisering av bofellesskapene for personer med utviklingshemming, psykiske lidelser og rus- og psykiske lidelser (ROP) startet våren 2015. Formålet er å sikre en effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig ledelse og helhetlig styring og utvikling av bofellesskapene. Bofelleskapene for ulike målgrupper vil bli trukket ut av hjemmebaserte tjenester og organisert som egne virksomheter. Den nye organiseringen av bofellesskapene vil bli gjennomført i løpet av første tertial 2016. Omorganiseringen skal gjennomføres innenfor dagens ressursramme, men det forventes at omorganiseringen etter hvert vil gi en reduksjon i kostnadene.

Forenkling av interne finansieringsmodeller
Rådmannen har startet arbeidet med ny finansieringsmodell for alle bofellesskapene.  Målet er at den nye modellen skal innføres fra 01. januar 2016. Stavanger kommune har i dag forskjellige finansieringsmodeller for de ulike bofellesskapstypene. Ny finansieringsmodell skal være tilnærmet lik for alle bofellesskapene og gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne. I tillegg er det viktig med forenkling og at både helse- og sosialkontorene og utførerne skal bruke mindre tid til å administrere modellen. Rådmannen forventer at overgang til ny finansieringsmodell og nye budsjettrammer vil ta noe tid.

Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene vil fortsette i 2016. Når den nye modellen for bofellesskapene er implementert, vil rådmannen arbeide videre med finansieringsmodellene for de andre hjemmebaserte helse- og omsorgstjenestene.

Stavanger hjemmehjelp

Tjenestebeskrivelse

Stavanger hjemmehjelp leverer praktisk bistand til nødvendig renhold, vask av tøy, sengetøyskift og til å bestille husholdningsvarer. Praktisk bistand tildeles med hjelp til selvhjelp som utgangspunkt, og mål om at alle skal ha mulighet til å bo så lenge som mulig i eget hjem. Virksomheten tilbyr også kjøp av tilleggstjenester. Stavanger kommune har fritt brukervalg. Stavanger hjemmehjelp gir tjenester til om lag 85 prosent av brukerne som mottar praktisk bistand, mens 15 prosent mottar tjenester fra den private leverandøren kommunen har avtale med.

Driften av Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter er lagt til Stavanger hjemmehjelp.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Omstilling av Hjemmehjelpstjenesten
Selv om antall hjemmehjelpsbrukere synker, øker antall brukere med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Samarbeid mellom de forskjellige faggruppene som leverer tjenester til brukerne er en forutsetning for helhetstenkning til det beste for bruker.

Rådmannen vil legge til rette for at hjemmehjelperne i større grad skal inngå i det tverrfaglige samarbeidet rundt brukerne, for å bidra til at de blir mer selvhjulpne og mestrer daglige aktiviteter på egenhånd. For å oppnå dette må hjemmehjelpstjenesten utføre andre tjenester i tillegg til rengjøring. Det vil også kunne føre til bedre ressursutnyttelse at hjemmesykepleien, miljøtjenesten og hjemmehjelpstjenesten arbeider mer fleksibelt rundt brukerne.

Stavanger kommune har fritt brukervalg innen hjemmehjelpstjenesten. Private leverandører med avtale med kommunen må involveres og bidra i arbeidet rundt brukerne på lik linje med den kommunale hjemmehjelpstjenesten.

LinjenrNetto budsjettramme for Hjemmebaserte tjenester, inkl Stavanger hjemmehjelp 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015413 920413 920413 920413 920
Driftskonsekvenser av investeringer:
41Lassahagen bofelleskap for personer med psykiske lidelser, 10 + 6 plasser 7 6009 60014 80014 800
43Haugåsveien bofellesskap for personer med psykiske lidelser, 7 plasser05005 4005 400
47Selveierboliger PUH , 6 plasser005 00010 000
48Bofellesskap til personer med rus og psykiske lidelser, 4 plasser0006 000
Endringer:
134Økt eksternhusleie og innføring av arbeidstøy HBT1 0001 0001 0001 000
135St Svithun bofellesskap avvikles−5 600−5 600−5 600−5 600
136Økt tjenestetilbud i hjemmetjenesten5 0005 00000
137Fløyen bokollektiv, redusert behov for respiratorplass−3 125−3 125−3 125−3 125
138Omstilling 201800−7 500−7 500
Sum totale interne overføringer hjemmebaserte tjenester 4 6594 6594 6594 659
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019423 454425 954428 554439 554
Tabell 5.14 Netto driftsramme for Hjemmebaserte tjenester inkl Stavanger hjemmehjelp 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Fysio- og ergoterapitjenesten#5.5.5

Fysio- og ergoterapitjenesten

Tjenestebeskrivelse

Fysio- og ergoterapitjenesten skal utrede, behandle og veilede i hjem, helsestasjon, barnehage, skole og sykehjem. Tidlig innsats for alle aldersgrupper og rehabilitering er et satsingsområde i Stavanger kommune og fysioterapi og ergoterapi inngår i dette arbeidet i samarbeid med andre virksomheter. Tjenesten skal også drive helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og tilbyr tiltak både i grupper og individuelt.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Ny praksis for henvisning
Henvisninger fra fastlege, sykehus og hjemmebaserte tjenester samt egensøknader fra innbyggerne til virksomhetens avdeling for voksne og eldre blir fra oktober 2015 vurdert av helse- og sosialkontorene. Denne endringen i henvisningspraksisen for nye brukere krever at fysio- og ergoterapitjenesten bidrar med kompetanse- og oppgaveoverføring i en overgangsfase.

Rådmannen vil utarbeide kriterier for tildeling av fysio- og ergoterapitjenester.

Tidlig innsats og rehabilitering
Fysio- og ergoterapitjenesten har i samarbeid med Hillevåg hjemmebaserte tjenester fått innovasjonsmidler fra fylkesmannen til å gjennomføre prosjektet Felles brukere – Felles innsats. Dette er en del av Leve HELE Livet 2.0 – Hverdagsmestring. Prosjektet skal prøve ut en samhandlingsmodell der en tar i bruk felles måleverktøy for å identifisere brukere med potensial for rehabilitering, øker brukermedvirkningen og systematisk vurderer rehabiliteringsforløpet.

Helsefremmende og sykdomsforebyggende
Aktiv skole
Aktiv skole er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger og utvalgte skoler om å redusere inaktivitet og fedme blant elever i barneskolen. I 2016 skal tilbudet utvides til å gjelde flere klassetrinn på skoler som er med i prosjektet, samt å starte opp på en ny skole. Mulige tiltak for å senke terskelen for deltakelse skal vurderes. Fysio- og ergoterapitjenesten vil også se på muligheten for å utvide prosjektet til ungdomsskoletrinnene.

Treningsgrupper for seniorer
I samarbeid med frivillighetskoordinator kurser Fysio- og ergoterapitjenesten frivillige instruktører til treningsgrupper for eldre ut fra modellen Sterk og stødig. Målgruppen for Sterk og stødig er hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt og ustøhet som har selvstendig gangfunksjon, og som fortsatt klarer seg i eget hjem uten særlig bistand fra kommunen. Målet er å starte opp flere grupper i ulike bydeler i løpet av 2016.

Aktiv på dagsenter
Aktiv på dagsenter har som mål å tilpasse og øke aktiviteten for å vedlikeholde funksjonsnivået hos brukere på dagsenter for eldre. Virksomheten planlegger kurs for ansatte på dagsentrene, slik at treningsøvelser og aktiviteter kan bli mer målrettede.

LinjenrNetto budsjettramme for Fysio- og ergoterapitjenesten 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201556 50056 50056 50056 500
Endringer:
163Effektiviseringskrav−100−100−100−100
Sum totale interne overføringer fysio- og ergoterapitjenesten100100100100
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201956 50056 50056 50056 500
Tabell 5.15 Netto driftsramme for Fysio- og ergoterapitjenesten 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Tekniske hjemmetjenester#5.5.6

Tekniske hjemmetjenester

Tjenestebeskrivelse

Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helse- og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten. Hjelpemidlene skal også bidra til bedre arbeidsforhold i brukers hjem for hjemmebaserte tjenester. Virksomheten leverer og henter hjelpemidler tilhørende NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland i tillegg til at de foretar vedlikehold og enkle reparasjoner. Tekniske hjemmetjenester har også ansvar for kommunens nøkkelbokser og trygghetsalarmsystem.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Overgang til digital trygghetsalarmløsning
Det analoge telefoninettet skal fases ut. Stavanger kommunes trygghetsalarmløsning, inkludert alarmmottak, er basert på analog teknologi og må derfor byttes ut innen utgangen av 2018. Overgang til ny løsning er et omfattende arbeid, og planleggingen er i gang. Stavanger kommune har fått innovasjonsmidler fra Fylkesmannen til anskaffelsesprosessen og planlegging av overgang fra analog til digital løsning.

Helsedirektoratet vurderer ny nasjonal infrastruktur for responssentertjenester. Infrastrukturen vil være klar i 2017. Kristiansand kommune etablerer i 2016 en midlertidig nasjonal responssentertjeneste for digitale trygghetsalarmer for å unngå at kommunene skaffer utstyr som ikke kan benyttes etter 2017. Stavanger kommune må i 2016 vurdere hel eller delvis tilknytning til dette midlertidige responssenteret og/eller leasingavtaler fra leverandører for digitale trygghetsalarmer.

Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er et satsingsområde. En ny digital trygghetsalarmløsning bør ha mulighet for tilkobling av velferdsteknologiske løsninger. Parallelt med at kommunen utvikler velferdsteknologiske løsninger som en del av tjenestetilbudet, får Tekniske hjemmetjenester nye oppgaver og utvidet ansvar for innføring og drift. Omstillingen til og driften av de ulike teknologiske løsningene vil kreve ny kompetanse hos de ansatte.

LinjenrNetto budsjettramme for Tekniske hjemmetjenester 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20151 4921 4921 4921 492
Endringer:
162Effektiviseringskrav og inntektsøkning−250−250−250−250
Korrigert netto budsjettrammer 2016-20191 2421 2421 2421 242
Tabell 5.16 Netto driftsramme for Tekniske hjemmetjenester 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Rehabiliteringsseksjonen#5.5.7

Rehabiliteringsseksjonen

Tjenestebeskrivelse

Rehabiliteringsseksjonen skal bidra med tiltak som kan hjelpe den enkelte til å komme bort fra, eller redusere, misbruket av rusmidler, og få en mest mulig stabil livssituasjon. Virksomheten tilbyr praktisk bistand og oppfølging i ulike typer botilbud, herunder midlertidig bolig, boliger med miljøarbeidertjenester og boliger med stasjonær bemanning. Andre tjenester er lavterskel helse- og omsorgstilbudet STASJONEN, som tilbyr gratis helsehjelp og samtaler uten timebestilling. I tillegg driver Rehabiliteringsseksjonen et lavterskel sysselsettingstilbud og aktivitetstilbudet HUSET for brukere som har lagt rusmisbruk bak seg ved hjelp av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) eller annen behandling. Virksomheten har også ansvar for individuell oppfølging av brukere som mottar LAR-behandling.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bomiljøtiltak i Storhaug bydel
Høsten 2015 startet et ettårig prosjekt knyttet til Storhaug bydel. Det er etablert en personalbase i et område på Midjord der kommunen har mange boliger. De ansatte skal bistå enkeltbeboere med hjelp og oppfølging i bolig og påse at området fungerer tilfredsstillende. Målet er at konflikter skal dempes og at bomiljø for beboerne og nærområdene skal bli bedre.

Handlingsplan for forebygging av overdoser og overdosedødsfall
En lokal handlingsplan for å forebygge overdoser og overdosedødsfall er under arbeid og skal fremlegges til politisk behandling i begynnelsen av 2016. Tiltakene i planen vil deretter bli implementert i de ulike virksomhetene der dette er aktuelt. Handlingsplanen innarbeides i rulleringen av ruspolitisk handlingsplan i 2016.

Løa
Løa er et lavterskel sysselsettingstilbud for rusavhengige. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere om det er mulig å differensiere tilbudet noe mer og tilby brukere med restarbeidsevne arbeidstrening. Samtidig skal det vurderes om Løas organisatoriske tilknytning til Rehabiliteringsseksjonen skal endres.

Oppfølging av LAR-brukere
Etter at utdeling av LAR-medisin ble overført fra kommunen til Helse Stavanger i løpet av 2015, er Rehabiliteringsseksjonens rolle i oppfølgingen av brukere som mottar LAR-behandling, endret. I 2016 vil rådmannen på denne bakgrunn vurdere innhold og organisatorisk tilknytningen for dette tjenestetilbudet.

LinjenrNetto budsjettramme for Rehabiliteringsseksjonen 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201542 08042 08042 08042 080
Endringer:
155Effektiviseringskrav−150−150−150−150
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201941 93041 93041 93041 930
Tabell 5.17 Netto driftsramme for Rehabiliteringsseksjonen 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Dagsenter og avlastning#5.5.8

Dagsenter og avlastning

Tjenestebeskrivelse

Dagsenter og avlastning tilbyr avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn og unge, ulike dag- og aktivitetstilbud, boliger med heldøgnsomsorg, institusjonsplasser for barn og unge, skolefriavlastning for elever i videregående skole, foresattstyrt personlig assistanse for barn (FPA) og skoletilbud i barneboligen. Bydekkende veiledningsteam gir opplæring og veiledning til ansatte i levekårsområdet som yter tjenester til utviklingshemmede med utfordrende atferd.

Stavanger kommune har fritt brukervalg på avlastningstjenesten som gis til rundt 125 familier årlig. 90 prosent av avlastningstjenestene gis i dag fra de kommunale avlastningsboligene.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nye botilbud
Stavanger kommune skal ferdigstille ett nytt bofellesskap og en ny barne- og ungdomsbolig i planperioden: Austbø bofellesskap med åtte plasser og ny barne- og ungdomsbolig med fire plasser i Bjørn Farmannsgate 25. Det midlertidige avlastningstilbudet i Høyebakken blir avviklet når nye Austbø bofellesskap åpner i 2016.

Avvikling av avlastningsplasser
Behovet for avlastningstjenester til utviklingshemmede er redusert som følge av bygging av nye bofellesskap. Rådmannen foreslår derfor å avvikle en kommunal avlastningsbolig med fire plasser. Nivået på det samlede tjenestetilbudet videreføres i samsvar med budsjettrammene.

Kompetanseheving
Brukergruppen i avlastningsboligene har gradvis endret seg de senere årene, og bare rundt halvparten av brukerne har diagnosen utviklingshemmet i dag. Flere og flere av de nye brukerne er barn med psykiske lidelser og utfordrende atferd. Det bydekkende veiledningsteamet skal gjennomføre kurs for ansatte i profesjonelt miljøarbeid, terapeutisk aggresjonsmestring, makt og tvang, utviklingshemming og utfordrende atferd, relasjons-bygging med mer. I tillegg skal teamet drive nettverkene Makt og tvang, Terapeutisk aggresjonsmestring og nettverket for ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp.

LinjenrNetto budsjettramme for Dagsenter og avlastning 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015121 349121 349121 349121 349
Driftskonsekvenser av investeringer:
42Austbø bofellesskap for autister, 8 plasser20 80023 60023 60023 600
45Bjørn Farmannsgate 25, barn med autisme og PUH, 4 plasser01 00011 00011 000
46Dagsenterplasser, PUH, 15 brukere03 5007 0007 000
Endringer:
156Nytt botiltak i Madla barnebolig 1 5001 50000
157Avlastningsplasser, redusere antall−3 000−6 000−6 000−6 000
158Høyebakken midlertidig avlastningsbolig avvikles−8 500−10 000−10 000−10 000
159Effektiviseringskrav−400−400−400−400
Sum totale interne overføringer dagsenter og avlastningsseksjonen300300300300
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019132 049134 849146 849146 849
Tabell 5.18 Netto driftsramme for Dagsenter og avlastning 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

NAV-kontorene#5.5.9

NAV-kontorene

Tjenestebeskrivelse

Stavanger har fire NAV-kontor som drives i partnerskap mellom stat og kommune. Kontorenes viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet. NAV-kontorene skal ivareta kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester i NAV. Det omfatter opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan med hovedvekt på arbeid og aktivitet og kvalifiseringsprogram. I tillegg forvalter kontorene hele den statlige tjeneste- og ytelsesporteføljen som er lagt til Arbeids- og velferdsetaten. Brukere som har behov for økonomisk eller sosialfaglig bistand fra stat og kommune, skal få samordnet hjelp på NAV-kontorene.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Redusere utgiftene til sosialhjelp
Det er fare for at økningen i arbeidsledigheten det siste året vil medføre utgifter til økonomisk sosialhjelp. Endret boligmarked med lavere leiepriser og statlige tiltaksmidler kan virke i motsatt retning. NAV-kontorene skal prioritere å få personer med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold ut i arbeid, tilrettelagte tiltak eller over på andre permanente stønadsordninger. Rådmannen utarbeider årlig et oppdragsbrev til NAV-kontorene med konkrete utfordringområder og tilhørende resultatmål. Et av oppdragene er å utarbeide egne lokale tiltaksplaner som konkretiserer hvilke tiltak som videreføres og/eller iverksettes for å oppnå resultatmålene.

Helseavklaring for langtidsmottakere av sosialhjelp
Mange av langtidsmottakerne har sammensatte somatiske, psykiske og/eller rusrelaterte utfordringer. Helseavklaring vil kunne avklare eventuelle rettigheter etter folketrygdloven og gi en alternativ inntektssikring, i tillegg til nødvendig helsehjelp. NAV-kontorene har i 2015 arbeidet planmessig med å identifisere aktuelle brukere for helseavklaring i samarbeid med bruker, kommune- og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet videreføres i 2016.

Aktivitetsplikt
Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt en lovendring i sosialtjenestelovens § 20 som innebærer en plikt til å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Finansiering og tidspunkt for når lovendringen trer i kraft er ikke avklart. Dersom lovendringen trer i kraft i 2016, forutsetter rådmannen at NAV-kontorene samarbeider med Arbeidstreningsseksjonen om etablering av nye kommunale aktivitetstilbud med tilstrekkelig kapasitet. Uavhengig av lovendringen, kan NAV-kontorene utnytte kapasiteten i Arbeidstreningsseksjonens aktivitets- og avklaringstiltak bedre gjennom økt innsøking.

Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er et arbeidsrettet tiltak med tett oppfølging for langtidsmottakere av sosialhjelp. NAV-kontorene må fortsette arbeidet med å vurdere hvem som fyller kriteriene for å delta i kvalifiseringsprogrammet og motivere disse for deltakelse. Målet er å opprettholde nivået på antall deltakere som i 2015.

Barn i vanskeligstilte familier
Målet med tiltaksplanen Barn vil være med, er å gi barn i en vanskelig livssituasjon mulighet til å delta og bidra i fellesskapet, på lik linje med andre barn. NAV-kontorene må foreta en systematisk kartlegging og dokumentasjon av barnas situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig. Arbeid med familier i midlertidig bolig skal prioriteres. De som fyller vilkårene for kommunal bolig, skal prioriteres ved tildeling av ledige familieboliger.

Stavanger kommune fikk i 2014 tilskudd fra de statlige fattigdomsmidlene til to årsverk som barneansvarlig fordelt på tre NAV-kontor. To av NAV-kontorene deltar i tillegg i modellforsøket Eg vil Lære! Målsettingen er at barn som lever i familier med lav inntekt skal oppnå resultater i skolen i tråd med sitt evnenivå. Foreldre og barn får tilbud om systematisk tverrfaglig oppfølging i hjem og skole. Prosjektet videreføres ut 2017 under forutsetning av videre statlig finansiering.

Innsats rettet mot ungdom mellom 17–25 år
NAV-kontorene har som mål at arbeidsledig ungdom som kontakter NAV skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet, eventuelt avklart mot andre relevante tiltak, i løpet av maksimum tre måneder. Ungdommene skal følges tett opp ved at det stilles vilkår om deltakelse i jobbklubb/jobbverksted, aktiv jobbsøking eller andre relevante tiltak for å motta sosialhjelp. Dette er viktig for å unngå at de blir langtidsmottakere.

Med tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til to årsverk deltar Stavanger kommune som pilot i et utviklingsforsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Målet er å redusere frafall i videregående skole gjennom å styrke den sosialfaglige veiledningen til elevene. Prosjektet drives i samarbeid med NAV Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Godalen videregående skole. Utviklingsarbeidet videreføres i 2016 under forutsetning av videre statlig finansiering.

LinjenrNetto budsjettramme for NAV-kontorene 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015222 749222 749222 749222 749
Endringer:
131Økonomisk sosialhjelp, videreføre 2015-nivå10 00010 00010 00010 000
132Omsorgsinstitusjon rusmiddelmisbrukere, videreføre 2015-nivå4 0004 0004 0004 000
133Effektiviseringskrav, administrasjon−150−150−150−150
Sum totale interne overføringer nav2 7432 7432 7432 743
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019239 342239 342239 342239 342
Tabell 5.19 Netto driftsramme for NAV-kontorene 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Arbeidstreningsseksjonen#5.5.10

Arbeidstreningsseksjonen

Tjenestebeskrivelse

Arbeidstreningsseksjonen tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer som har behov for tett oppfølging, kvalifisering og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid. Hovedtyngden av brukerne er deltakere i kvalifiseringsprogrammet, men det gis også tilbud til brukere som mottar sosialhjelp eller statlige ytelser. Virksomheten tilbyr jobbsøkerkurs for unge sosialhjelpsmottakere, tiltak i oppstartfasen til kvalifiseringsprogrammet og avklarings- og aktivitetstiltak for sosialhjelpsmottakere. Tilbudet består av arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklige og langtidsmottakere av sosialhjelp. I tillegg gis det individuell oppfølging av deltakere som er utplassert i kommunale/private tiltaksplasser, på oppdrag fra NAV-kontorene. Arbeidstreningsseksjonen drifter også Praksisplasser for funksjonshemmede, som er et arbeidsrettet tiltak der målgruppen er uføretrygdede med fysisk eller psykisk funksjonshemming.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Individuell tilpasning av tiltakene
Antall deltakere i Arbeidstreningsseksjonens tiltak har økt de siste årene. I planperioden skal innhold og struktur i tiltakene videreutvikles og tilpasses brukergruppens behov. Kapasiteten i tiltakene skal utnyttes maksimalt. Norskundervisning som er et tilbud til minoritetsspråklige deltakere, skal være arbeidsrettet og tilpasset den enkeltes nivå. Tilbudet gis i samarbeid med Johannes læringssenter.

Samarbeid med Nav-kontorene
Samarbeidet mellom Arbeidstreningsseksjonen og NAV-kontorene er avgjørende for at virksomheten skal bidra med å få deltakerne videre i arbeid eller aktivitet. Virksomheten vil ha oppmerksomhet på å videreutvikle samarbeidsrutinene med NAV. Dersom kommunen mottar statlig tilskudd i forbindelse med den lovfestede aktivitetsplikten, kan Arbeidstreningsseksjonen i samarbeid med NAV-kontorene etablere flere aktivitetsplasser.

START
Tiltaket START er et aktivitets- og avklaringstiltak og kan være et oppstartsted for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Tiltaket benyttes når det er uklart hva slags bistand deltakerne har behov for, og kan stilles som vilkår for å motta sosialhjelp. START har kapasitet for flere deltakere etter søknad fra NAV-kontorene.  En ytterligere kapasitetsøkning må vurderes dersom aktivitetsplikten iverksettes og statlig finansiering kommer på plass.

Jobbverksted
Jobbverksted er et fire ukers kurs med ulike jobbsøkeraktiviteter for unge sosialhjelpsmottakere. For de av deltakerne som ikke når målsetting om jobb forlenges kurstilbudet slik at de er i aktivitet frem til de er i gang med arbeid, skole eller arbeidsmarkedstiltak. Aktivitetsnivået skal videreføres i 2016.

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF)
I planperioden skal det arbeides for å få flere av deltakere i PFF-ordningen over på stønadsordningen Varig Tilrettelagt Arbeid i Ordinær Virksomhet (VTAO) fra NAV. Gjennom dette frigjøres plasser i PFF-ordningen for nye deltakere.

Netto budsjettramme for Arbeidstreningsseksjonen 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201512 29212 29212 29212 292
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201912 29212 29212 29212 292
Tabell 5.20 Netto driftsramme for Arbeidstreningsseksjonen 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Flykningseksjonen#5.5.11

Flykningseksjonen

Tjenestebeskrivelse

Flyktningseksjonen har ansvar for bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget introduksjonsprogram. Ansvaret omfatter praktisk bistand, veiledning og koordinering av tiltak når det gjelder økonomi, bolig, familieliv og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Flyktningseksjonens tjenester omfatter også forvaltning av søknader om introduksjonsprogram, kartlegging, individuelle kvalifiseringsplaner og annen oppfølging i introduksjonsordningen (jf. introduksjonsloven). Flyktningseksjonen samarbeider tett med Johannes læringssenter som har ansvar for hovedtyngden av den opplæringen som gis i introduksjonsprogrammet.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bosetting av flyktninger
Formannskapet har fattet vedtak om å bosette 120 flyktninger per år i perioden 2015-2016 inkludert 20 enslige mindreårige. I tillegg kommer familiegjenforente til flyktningene. I forbindelse med flyktningsituasjonen i verden de siste årene, og situasjonen i Syria spesielt, er kommunene bedt om å øke bosettingstallene.  Så langt har bystyret vedtatt å ta imot 250 syriske kvoteflyktninger i løpet av 2015/2016. Ny anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om ytterligere mottak behandles politisk i løpet av høsten.

Kun en liten andel av dette økte mottaket vil skje i 2015. Det kan bety en nær firedobling av flyktningmottaket i 2016 med behov for en kraftig styrking av flyktningseksjonen. Rådmannen vil fortløpende vurdere situasjonen og behovet for styrkingstiltak.

Stavanger kommune må i større grad ta i bruk det private boligmarkedet ved bosetting av flyktninger. Samtidig vil arbeidet med å oppnå større gjennomstrømning i kommunale boliger bli videreført. Det er iverksatt styrket opplæring om boligmarkedet i introduksjonsprogrammet, og ordningen med informasjonsmøter vedrørende kjøp av egen bolig innføres som en fast ordning. For å styrke bosettingsarbeidet må den nye boligsosiale virksomheten og Flyktningseksjonen etablere gode samarbeidsrutiner.

Introduksjonsprogram
En prioritert oppgave for Flyktningseksjonen er å bidra til at flyktninger som gjennomfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning.

Samarbeidet mellom Flyktningseksjonen, Johannes læringssenter og Nav-kontorene er avgjørende for å oppnå gode resultater på dette området. Flyktningseksjonen vil følge opp sentrale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Retningslinjene tydeliggjør rollene for arbeidet med å bistå deltakerne med å komme i arbeid.

Retningslinjene og de etablerte samarbeidsformene mellom Flyktningseksjonen, Nav-kontorene og Johannes læringssenter vil bidra til å øke andelen som går til arbeid eller utdanning etter fullført program. Det er et pågående arbeid med å optimalisere oppgave- og ansvarsfordelingen i programmet for en mest mulig effektiv drift og god resultatoppnåelse.

Psykisk helse
Økt bosetting av flyktninger fra Syria tilsier økt behov for oppfølging av psykisk helse. I planperioden skal Flyktningseksjonen prioritere å få på plass gode samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten og kommunens tjenester for mennesker med psykiske lidelser.

Flyktningseksjonen vil gjennomføre intern kompetanseheving, blant annet i traumebevisst omsorg.

LinjenrNetto budsjettramme for Flyktningseksjonen 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20158 8258 8258 8258 825
Endringer:
165Økt oppmerksomhet på refusjon- og tilskuddsmidler300300300300
Korrigert netto budsjettrammer 2016-20199 1259 1259 1259 125
Tabell 5.21 Netto driftsramme for Flyktningseksjonen 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Krisesenteret#5.5.12

Krisesenteret

Tjenestebeskrivelse

Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Virksomheten gir også tilbud til mennesker som er utsatt for tvangsekteskap eller menneskehandel. Stavanger kommune er vertskommune for senteret som driftes i samarbeid med 17 andre kommuner i Sør-Rogaland. Tilbudet omfatter råd og veiledning gjennom individuelle samtaler og/eller gruppesamtaler, et trygt midlertidig bosted når dette er nødvendig, bistand til å ordne praktiske utfordringer som økonomi og nytt bosted, foreldreveiledning og formidling av kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Krisesenteret er forpliktet til å ta imot alle som henvender seg såfremt de er i målgruppen. Nytt hovedbygg i 2014, samt en innført regel om maks oppholdstid i senteret på seks uker, gjør at senteret vil klare å opprettholde kvaliteten i tilbudet til de som har behov for oppfølging og beskyttelse.

Ny avdeling for menn
En ny avdeling for menn skal være ferdigstilt innen utgangen av 2015. Avdelingen er lokalisert utenfor hovedbygget og vil ha kapasitet til å ta i mot inntil ti personer. Tilbudet om beskyttelse og aktiviteter skal være tilsvarende det som gis til kvinnene og deres barn.

Oppfølging av barn og unge
Arbeidet for å bedre tilbudet til barn og unge videreføres i planperioden. Det skal spesielt legges til rette for at krisesenterets brukere og deres barn får muligheter til å være i fysisk aktivitet under oppholdet. I tillegg skal det opprettes aktivitetsgrupper, og tilrettelegges for ulike kulturaktiviteter for barn. Det skal i planperioden arbeides med kompetanseheving i personalgruppen innen psykososial støtte, traumebevisst omsorg og samtaler med barn.

Netto budsjettramme for Krisesenteret i Stavanger 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201511 19011 19011 19011 190
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201911 19011 19011 19011 190
Tabell 5.22 Netto driftsramme for Krisesenteret 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

5.6 Samfunnsmedisin

Stavanger legevakt

Tjenestebeskrivelse

Stavanger legevakt skal sørge for nødvendig helsehjelp når hjelpen ikke kan vente til en får time hos fastlegen, og ikke er av en slik art at den skal gis på sykehus.

Legevakten er kommunens fremste øyeblikkelig hjelp- og beredskapsvirksomhet. Det er en virksomhet med varierende grad av aktivitet gjennom året og gjennom døgnet. Dette krever en robust bemanning og organisering, og samtidig en smidighet til å håndtere endringer.

Det er etablert to øyeblikkelig hjelp-plasser ved legevakten for pasienter som har behov for observasjon og utredning av uavklarte tilstander der sykehusinnleggelse ikke anses som nødvendig.

Stavanger legevakt er et interkommunalt samarbeid med Sola og Randaberg kommune. På Stavanger legevakt finner man også tjenestene voldtektsmottak, kriseteam og psykiatrisk sykepleier. Disse er i ulik grad interkommunale samarbeid mellom kommuner i Sør-Rogaland.

I forbindelse med implementering av nødnett, overtok Stavanger legevakt 1.9.2015 legevaktsentralansvar for kommunene Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy og Hjelmeland. Stavanger legevaktsentral omfatter nå totalt ca. 180 000 innbyggere.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Ny akuttmedisinforskrift
I 2015 kom det ny akuttmedisinforskrift som skal bidra til at befolkningen mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I forskriften er det innført nye krav til organisering av kommunal legevaktordning. Disse omhandler både kompetanse- og opplæringskrav for legevaktpersonell, krav om svartid ved legevaktsentral og utrykningsplikt ved akutte hendelser. Særlig utrykningsplikten vil være kostnadsdrivende fordi den vil kreve bemannet legebil. Legebilen vil tidligst være i drift i løpet av 2016.

Voldtektsmottaket
Fra 1. januar 2016 overtar spesialisthelsetjenesten ansvaret for overgreps- og voldtektsmottak. Robuste og velfungerende mottak kan videreføres gjennom avtaler mellom kommuner og helseforetak, og Stavanger legevakt vil drifte voldtektsmottaket på vegne av Helse Stavanger. Det er noe usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av endringen i driftsform. Rådmannen vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

LinjenrNetto budsjettramme for Stavanger legevakt 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201531 20931 20931 20931 209
Endringer:
152Akuttmedisinsk forskrift, oppfølging og implementering1 7001 7001 7001 700
153Finansiering av øyeblikkelig hjelp-senger, fra øremerking til rammetilskudd4 8004 8004 8004 800
154Effektiviseringskrav−150−150−150−150
Sum totale interne overføringer stavanger legevakt550550550550
Korrigert netto budsjettrammer 2016-201938 10938 10938 10938 109
Tabell 5.23 Netto driftsramme for Stavanger legevakt 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

 

Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.

Meny

Årsrapport 2015

4 Organisasjonen og de menneskelige ressursene 6 Kultur og byutvikling