Rådmannens forslag 5.5 Levekår

Helse- og sosialkontor

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET – Fra hjelpefelle til egenmestring
Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv lengst mulig hjemme. Erfaringene med satsingen Leve HELE LIVET er gode, og satsingen går nå over i neste fase.

Mens hverdagsrehabilitering var en av hovedstrategiene i første fase, er hverdagsmestring en av hovedstrategiene i neste fase. Hverdagsrehabilitering er en intensiv og tidsavgrenset tverrfaglig innsats til brukere over 65 år med begynnende funksjonssvikt. Gjennom hverdagsmestring skal nye og eksisterende brukere få kartlagt sitt potensial og få støtte til å bli selvhjulpne. Hverdagsmestring innebærer en holdningsendring blant brukere, pårørende og alle ansatte for å unngå hjelpefellen, som karakteriseres ved at hjelpen snarere svekker enn styrker evnen til egenmestring.

Helse- og sosialkontorene har en sentral rolle i å systematisk kartlegge hvilke nye brukere som kan nyttiggjøre seg tiltak som støtter brukerne i å bli selvhjulpne, eksempelvis hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, opplæring og velferdsteknologi. Helse- og sosialkontorene må fatte vedtak som inneholder opplæring og trening. Etter vedtaksperioden skal brukers behov revurderes og tjenesten eventuelt avsluttes. Helse- og sosialkontorene skal samarbeide med hjemmetjenestene og fysio- og ergoterapitjenesten om å finne brukere som har et rehabiliteringspotensial.

Det er et mål å øke både antallet brukere og typer tjenester ved sykepleieklinikken i Helsehuset Stavanger. Helse- og sosialkontorene må vurdere hvilke brukere som kan få tjenester i Helsehuset framfor i hjemmet.

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Å tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelige økonomiske rammer krever omstilling av helse- og sosialkontorenes forvaltningspraksis. Nye måter å levere tjenestene på må kombineres med tettere oppfølging av resultater for å nå målene med omstillingsarbeidet. Oppdragsbrevet som ble utarbeidet for helse- og sosialkontorene i 2015, videreføres i 2016 med konkrete mål og resultatindikatorer for de viktigste satsingsområdene.

Helse- og sosialkontorene benytter nye styringsdata for å identifisere og utjevne forskjeller i tildelingspraksis. Rådmannen vil fortsette å utvikle verktøy som sikrer enhetlig praksis og tildelinger i tråd med de økonomiske rammene.

Nye finansieringsmodeller
Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene fortsetter i 2016 og 2017 i henhold til vedtak i kommunalstyret for levekår, sak 40/15. ABI-modellene (aktivitetsbaserte inntekter) skal forenkles. Det må utarbeides helt nye finansieringsmodeller med større grad av rammefinansiering. Målet er at de nye finansieringsmodellene skal gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne og mindre administrasjon både for helse- og sosialkontorene og for utførerne.

Sirkulasjon i korttidsplassene
Korttidsplassene i sykehjemmene skal dekke mange ulike brukerbehov som for eksempel rehabilitering, avlastning og etterbehandling etter sykehusopphold. Det er en utfordring at personer som venter på langtidsplass opptar korttidsplasser. Antall korttidsplasser belagt med personer som venter på langtidsplass, skal reduseres. Brukere som har vedtak om langtidsplass i sykehjem, må som hovedregel få hjelp i hjemmet mens de venter på ledig plass. God sirkulasjon i korttidsplassene er nødvendig for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra dag en, og for å kunne gi et tilbud om korttidsplass til hjemmeboende.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Helse- og sosialkontorene har som koordinerende enhet et overordnet ansvar for utredning og oppfølging av brukere med behov for rehabilitering, habilitering og Individuell Plan.

Helse- og sosialkontorene skal overta ansvaret for vurdering av søknader som gjelder fysio- og ergoterapitjenester. Tverrfagligheten ved helse- og sosialkontorene vil gjøre de helhetlige vurderingene bedre, og tjenestene mer målrettet for den enkelte bruker. De skal ta i bruk felles kartleggingsverktøy for å fange opp brukere med rehabiliteringspotensial.

Bruken av Individuell Plan har gått ned i Stavanger de siste årene. Det skal i planperioden utvikles måltall for individuell plan for å øke bruken. Høsten 2015 vil en ny nasjonal veileder til forskrift for individuell plan, habilitering og rehabilitering være klar. Det er signalisert at en nasjonal opptrappingsplan kommer innen feltet. Dette vil få innvirkning på helse- og sosialkontorenes oppgaver i planperioden.

Økt bruk av brukerstyrt personlig assistent
Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015. Dette kan over tid føre til at flere etterspør denne tjenesten. En del brukere vil også være aktuelle for denne ordningen i stedet for tjenester de mottar i dag. Fra 1. januar 2016 kan brukere som har rett på brukerstyrt personlig assistanse, velge mellom seks leverandører; fem private/kommersielle og kommunen. Rammen for brukerstyrt personlig assistanse er økt som følge av disse endringene, og rådmannen vil følge utviklingen nøye.

Brukere med alvorlige sammensatte lidelser
Helse- og sosialkontorene har en mindre gruppe brukere med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse er en fare for seg selv og andre. Det kan være nødvendig å kjøpe eller etablere nye tjenestetilbud på kort varsel da det er få tilgjengelige kommunale tilbud. Brukergruppen kan ha behov for døgnbemanning i små botiltak eller i noen tilfeller enetiltak. For å gi et forsvarlig tjenestetilbud kreves fleksibilitet og økonomisk beredskap i planperioden.

Tjenester til personer med utviklingshemming
Et aktivt og meningsfullt liv, planen for mennesker med utviklingshemming, gir helse- og sosialkontorene et tydeligere ansvar for koordinering og samarbeid med helseforetaket om habilitering. Helse- og sosialkontorene har ansvar for en mer systematisk registrering av tjenestebehovet til gruppen, som grunnlag for bedre oversikt over nåværende og fremtidig antall, boligbehov og hjelpebehov. Det skal utarbeides arbeidsprosesser som sikrer koordinering og forutsigbarhet i overgangen til et liv som voksen.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser
Stavanger kommune har startet et pilotprosjekt for personer med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med ruslidelser. Inntil ti kommunale boliger er satt av til dette prosjektet, som er et bo-oppfølgingsprosjekt som bygger på Housing First-modellen. Housing First er et prosjekt som skal gi bostedsløse med alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer en bolig som første ledd på veien mot et bedre liv. Prosjektet skal evalueres i 2016 når det har vært i drift i ett år. Det er helse- og sosialkontorene, i samarbeid med Housing First-teamet ved Hillevåg hjemmebaserte tjenester, som velger ut brukerne som skal delta i prosjektet.

Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid til å finansiere en stilling på hvert helse- og sosialkontor i et prosjekt rettet mot unge med rusproblemer som for første gang tar kontakt med hjelpeapparatet. Det skal settes inn store ressurser i en kortere periode for å motivere de unge til å se at det er mulig å snu. Oppstarten skjer høsten 2015, og arbeidet fortsetter inn i planperioden.

Boligsosialt arbeid – ny organisering 
Helse- og sosialkontorene skal medvirke til å sikre stabile boforhold til brukere som står uten fast bolig. Å sørge for at barn i fattige familier får en stabil bosituasjon er særlig prioritert.

I 2016 etableres en ny bydekkende boligsosial virksomhet. Virksomheten får ansvaret for søknadsbehandling og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Når den nye boligsosiale virksomheten starter opp, avgir helse- og sosialkontorene ressurser og oppgaver knyttet til boliger til vanskeligstilte. Siden en del beboere også kan ha behov for andre tjenester fra kommunen, blir det viktig å finne gode samarbeidsstrukturer mellom den nye virksomheten, helse- og sosialkontorene og andre relevante tjenesteområder.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Helsehuset

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leverandør og innovatør
Helsehuset Stavanger er et lokalmedisinsk senter med forebyggende helsetilbud på mange forskjellige nivåer. I planperioden blir det viktig å organisere og strukturere arbeidet slik at Helsehuset fremstår helhetlig til tross for stor grad av prosjektaktivitet.

Nye lokaler
Helsehuset leier midlertidige lokaler i Gamle Stavanger sykehus frem til 31.12.2016.  Rådmannen vil planlegge nye sentrumsnære og hensiktsmessige lokaler i løpet av 2016.

Utvidelse av Sykepleieklinikken
Sykepleieklinikken ble i 2015 etablert som fast tjenestetilbud i Helsehuset med gradvis opptrapping til to stillinger. I planperioden skal tilbudene videreutvikles, slik at flere av de eksisterende brukerne av hjemmetjenesten kan få sykepleietilbud ved klinikken.

Avdeling for velferdsteknologi
Avdeling for velferdsteknologi er etablert i Helsehuset for å følge opp Stavanger kommunes visjon om velferdsteknologi integrert i kommunens drift.

Stavanger kommune har etter søknad fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å delta i nasjonal pilot: Utprøving av avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Pilotprosjektet består av to utprøvingsaktiviteter knyttet til Helsehuset: 1) Online Frisklivssentral, 2) God helse hjemme, oppfølging av pasienter med KOLS.  Prosjektet betyr bredt samarbeid med brukere, interne samarbeidspartnere, leverandører og Helse Stavanger HF, i tillegg til etablering av responssenter ved Sykepleieklinikken.

Prosjektperioden er fra 2015 – 2017. Forskningsprosjektet Implementering av velferdsteknologi avsluttes i 2016. Kunnskap fra prosjektet skal spres til brukere, ansatte og samarbeidspartnere.

Alkoholrådgiver
Prosjektet Litt for mye, litt for ofte gir lavterskel rådgiving til personer med usunne alkoholvaner. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet. Hensikten er å utvikle og prøve ut nye tiltak på rusfeltet. Evalueringsrapport vil bli lagt frem for kommunalstyret for levekår i første halvår av 2016.

Klinisk ernæringsfysiolog
Prosjektperioden for klinisk ernæringsfysiolog går ut første halvdel av 2016. Skoler, barnehager, sykehjem, helsestasjoner og bofellesskap kontakter den kliniske ernæringsfysiologen for å få hjelp til individuelle vurderinger samt veiledning om systematisk ernæringsarbeid. I løpet av 2016 vil rådmannen legge frem en egen sak som evaluerer prosjektet og eventuelt vurderer videre implementering.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Alders- og sykehjem

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. Satsingen på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET er del av en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester, og forventes samlet å gi bedre tjenester samtidig som det vil øke det økonomiske handlingsrommet og gi en besparelse for kommunen.

På denne bakgrunn foreslår rådmannen å fremskynde den planlagte nedleggingen av Vålandstunet sykehjem, med 32 korttidsplasser, 22 dagsenterplasser og trygghetsavdelingen med inntil 10 plasser, til 2016. Trygghetsavdelingen har vært et lavterskeltilbud der brukerne selv skriver seg inn. Bruken av plassene har gradvis gått tilbake over flere år. Seks av de 10 plassene har vært i bruk de første tre kvartalene i 2015. Dagsenterplassene ved sykehjemmet har heller ikke vært utnyttet fullt, og det er ledige plasser ved andre dagsenter.

Opprinnelig plan var at Vålandstunet skulle avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Nedleggingen av Vålandstunet sykehjem vil gi en dekningsgrad for heldøgns omsorg til de over 80 år på 23,9 prosent i 2016. Stavanger kommunes satsing på Leve HELE LIVET samt utvikling av velferdsteknologi skal bidra til at eldre mennesker kan ha et aktivt liv og klare seg selv lenger hjemme enn i dag. Dette vil redusere etterspørselen etter sykehjemsplasser. I 2019 vil dekningsgraden bli 24,9 prosent.

Rådmannen vil i perioden frem til 2018 fortsette arbeidet med å vri tjenestene fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebaserte tjenester, og vurdere mulighetene for en mer kostnadseffektiv drift av sykehjemsområdet.

Bruk av plassene i sykehjem
En avvikling av Vålandstunet sykehjem vil gi 32 færre korttidsplasser. 19,5 % av sykehjemsengene vil da være reservert for ulike typer av korttidsopphold. Rådmannen vil vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre om noen langtidsplasser til korttidsplasser, for å nå målet om at flere brukere kan bo hjemme lenger. For å øke sirkulasjonen i korttidsplassene må det utformes konkrete mål for oppholdene og gjennomføres målrettet opptrening og tidlig innsats fra fysio- og ergoterapitjenesten.

Plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Fra 2016 vil kommunene ha plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Stavanger kommune har åtte øyeblikkelig hjelp-plasser, to på legevakten og seks på Stokka sykehjem. I tillegg er Stavanger vertskommune for Sola kommune som disponerer to kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser på Stokka sykehjem. Den statlige finansieringen av øyeblikkelig hjelp-plassene vil bli lagt inn i rammen til kommunene fra 2016. Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for eventuell opptrapping av dette tilbudet.

Evaluering av ny finansieringsmodell i sykehjem
1. januar 2015 ble det innført ny og forenklet finansieringsmodell både for kommunale og private sykehjem. Den nye modellen skal evalueres i 2016 basert på erfaringene etter et fullt driftsår.

Utbygging av sykehjem
Byggingen av nytt sykehjem i Lervig med 123 plasser er i gang. Sykehjemmet vil være ferdig i 2017 med oppstart av driften fra januar 2018. Når det nye sykehjemmet står ferdig, skal hele driften ved Mosheim sykehjem (40 plasser) og St. Petri aldershjem (30 plasser) flytte over til det nye sykehjemmet. Det er planlagt et dagsenter med plass til 30 brukere, eget hovedkjøkken og legesenter for fire leger i sykehjemmet.

I forbindelse med utarbeidelsen av temaplanen for helse-, omsorgs- og sosialtjenesten, vil det i 2016 bli lagt fram en egen plan Omsorgsbygg 2030 som omfatter lokalisering og utbygging av sykehjem og bofellesskap.

Utprøving av mobile trygghetsalarmer i sykehjem
Strategi for implementering av velferdsteknologi er styrende for kommunens satsing på velferdsteknologi. Visjonen er at brukerne skal være selvstendige, trygge og aktive, og hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en del av kommunens tjenestetilbud. Stavanger kommune deltar i Trygghetspakkeprosjektet som inngår i Nasjonalt program for velferdsteknologi. I prosjektet prøver kommunen ut tre mobile trygghetsalarmer på tre ulike sykehjem til brukere som skal hjem til egen bolig. Den mobile trygghetsalarmen benytter seg av mobilnettet for å kommunisere og bruker GPS-teknologi for å finne ut hvor brukeren er når alarmen blir utløst. Prosjektet varer ut 2016.

Rehabilitering
Satsingen på hverdagsrehabilitering ser ut til å redusere presset på de kommunale rehabiliteringsplassene. Rådmannen vil følge denne utviklingen og vurdere om det er behov for å justere bruken av rehabiliteringsplassene. Det kan være aktuelt å gi mulighet for rehabilitering til nye brukergrupper, eller å kompensere for korttidsplasser som forsvinner ved nedlegging av Vålandstunet sykehjem. Rådmannen vil også vurdere å samle like brukergrupper på samme sted, for eksempel etter diagnose eller alder. Det kan gi nye muligheter for likemannsarbeid. Erfaringen viser at det kan øke effekten av rehabiliteringsoppholdet for brukeren og gi bedre mestring av hverdagen.

Kvalitetsmelding
Rådmannen vil utarbeide en kvalitetsmelding i 2016 som skal beskrive tjenestetilbudet i sykehjemmene.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Hjemmebaserte tjenester

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Satsingen på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring forventes over tid å føre til at behovet for tjenester til den enkelte reduseres. Samtidig ønsker rådmannen å gjøre en tyngdeforskyvning av tjenestene fra institusjon til tjenester i hjemmet. Et viktig mål er at brukerne skal bo lengst mulig hjemme, og at flere skal bo hjemme i påvente av plass på sykehjem. Ved en reduksjon i antall sykehjemsplasser må det forventes at behovet for hjemmebaserte tjenester øker. På bakgrunn av dette har rådmannen foreslått en styrking av rammene til hjemmebaserte tjenester.

Hverdagsmestring
Målgruppen for Leve HELE LIVET 2.0 – Hverdagsmestring er nye og eksisterende brukere av hjemmetjenester. Hverdagsmestring viderefører erfaringer fra hverdagsrehabilitering slik at flere hjemmeboende blir i stand til å klare seg selv. Hjemmebaserte tjenester skal iverksette tiltak som styrker brukers ressurser slik at de opplever mestring og selvstendighet. Samhandling med andre tjenesteområder og helse- og sosialkontorene er en viktig del av arbeidet. Hjemmebaserte tjenester må raskt gi helse- og sosialkontorene melding når bruker blir mer selvhjulpen og tjenester derfor kan avsluttes.

Botilbud til personer med utviklingshemming
Stavanger kommune har åpnet flere nye bofellesskap for personer med utviklingshemming de siste tre årene, likevel står 57 personer på venteliste per august 2015. Med dagens prognoser vil fire til seks nye brukere med utviklingshemming ha behov for bolig med heldøgns bemanning hvert år. Utbyggingsplanene for bofellesskap må derfor gjennomføres og planleggingen av nye bofellesskap fortsette.

Arbeidet med å etablere et botilbud der brukerne eier sin egen bolig fortsetter. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgns tjenester.

Ombygging av Lassahagen
Første del av ombyggingen av Lassahagen bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser blir ferdig høsten 2015. Da vil to bofellesskap med totalt ti plasser være klar til bruk. På grunn av kommunens reduserte økonomiske handlingsrom foreslås en gradvis innflytting fra januar 2016. Det første bofellesskapet med seks enheter åpnes først, deretter bofellesskapet med fire enheter. Den siste avdelingen med ytterligere seks enheter skal ferdigstilles i 2017.

Det er opprettet et prosjekt der kommunen og Stavanger universitetssykehus samarbeider om brukere som trenger samtidige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Prosjektdeltakere er Lassahagen, Adjunkt Hauglandsgate bofelleskap og Stavanger distriktspsykiatriske senter (DPS). Prosjektet vil bli gjenstand for følgeforskning.

Ny organisering av bofellesskapene
Arbeidet med ny organisering av bofellesskapene for personer med utviklingshemming, psykiske lidelser og rus- og psykiske lidelser (ROP) startet våren 2015. Formålet er å sikre en effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig ledelse og helhetlig styring og utvikling av bofellesskapene. Bofelleskapene for ulike målgrupper vil bli trukket ut av hjemmebaserte tjenester og organisert som egne virksomheter. Den nye organiseringen av bofellesskapene vil bli gjennomført i løpet av første tertial 2016. Omorganiseringen skal gjennomføres innenfor dagens ressursramme, men det forventes at omorganiseringen etter hvert vil gi en reduksjon i kostnadene.

Forenkling av interne finansieringsmodeller
Rådmannen har startet arbeidet med ny finansieringsmodell for alle bofellesskapene.  Målet er at den nye modellen skal innføres fra 01. januar 2016. Stavanger kommune har i dag forskjellige finansieringsmodeller for de ulike bofellesskapstypene. Ny finansieringsmodell skal være tilnærmet lik for alle bofellesskapene og gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne. I tillegg er det viktig med forenkling og at både helse- og sosialkontorene og utførerne skal bruke mindre tid til å administrere modellen. Rådmannen forventer at overgang til ny finansieringsmodell og nye budsjettrammer vil ta noe tid.

Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene vil fortsette i 2016. Når den nye modellen for bofellesskapene er implementert, vil rådmannen arbeide videre med finansieringsmodellene for de andre hjemmebaserte helse- og omsorgstjenestene.

Stavanger hjemmehjelp

Prioriterte oppgaver i planperioden

Omstilling av Hjemmehjelpstjenesten
Selv om antall hjemmehjelpsbrukere synker, øker antall brukere med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Samarbeid mellom de forskjellige faggruppene som leverer tjenester til brukerne er en forutsetning for helhetstenkning til det beste for bruker.

Rådmannen vil legge til rette for at hjemmehjelperne i større grad skal inngå i det tverrfaglige samarbeidet rundt brukerne, for å bidra til at de blir mer selvhjulpne og mestrer daglige aktiviteter på egenhånd. For å oppnå dette må hjemmehjelpstjenesten utføre andre tjenester i tillegg til rengjøring. Det vil også kunne føre til bedre ressursutnyttelse at hjemmesykepleien, miljøtjenesten og hjemmehjelpstjenesten arbeider mer fleksibelt rundt brukerne.

Stavanger kommune har fritt brukervalg innen hjemmehjelpstjenesten. Private leverandører med avtale med kommunen må involveres og bidra i arbeidet rundt brukerne på lik linje med den kommunale hjemmehjelpstjenesten.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Fysio- og ergoterapitjenesten

Prioriterte oppgaver i planperioden

Ny praksis for henvisning
Henvisninger fra fastlege, sykehus og hjemmebaserte tjenester samt egensøknader fra innbyggerne til virksomhetens avdeling for voksne og eldre blir fra oktober 2015 vurdert av helse- og sosialkontorene. Denne endringen i henvisningspraksisen for nye brukere krever at fysio- og ergoterapitjenesten bidrar med kompetanse- og oppgaveoverføring i en overgangsfase.

Rådmannen vil utarbeide kriterier for tildeling av fysio- og ergoterapitjenester.

Tidlig innsats og rehabilitering
Fysio- og ergoterapitjenesten har i samarbeid med Hillevåg hjemmebaserte tjenester fått innovasjonsmidler fra fylkesmannen til å gjennomføre prosjektet Felles brukere – Felles innsats. Dette er en del av Leve HELE Livet 2.0 – Hverdagsmestring. Prosjektet skal prøve ut en samhandlingsmodell der en tar i bruk felles måleverktøy for å identifisere brukere med potensial for rehabilitering, øker brukermedvirkningen og systematisk vurderer rehabiliteringsforløpet.

Helsefremmende og sykdomsforebyggende
Aktiv skole
Aktiv skole er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger og utvalgte skoler om å redusere inaktivitet og fedme blant elever i barneskolen. I 2016 skal tilbudet utvides til å gjelde flere klassetrinn på skoler som er med i prosjektet, samt å starte opp på en ny skole. Mulige tiltak for å senke terskelen for deltakelse skal vurderes. Fysio- og ergoterapitjenesten vil også se på muligheten for å utvide prosjektet til ungdomsskoletrinnene.

Treningsgrupper for seniorer
I samarbeid med frivillighetskoordinator kurser Fysio- og ergoterapitjenesten frivillige instruktører til treningsgrupper for eldre ut fra modellen Sterk og stødig. Målgruppen for Sterk og stødig er hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt og ustøhet som har selvstendig gangfunksjon, og som fortsatt klarer seg i eget hjem uten særlig bistand fra kommunen. Målet er å starte opp flere grupper i ulike bydeler i løpet av 2016.

Aktiv på dagsenter
Aktiv på dagsenter har som mål å tilpasse og øke aktiviteten for å vedlikeholde funksjonsnivået hos brukere på dagsenter for eldre. Virksomheten planlegger kurs for ansatte på dagsentrene, slik at treningsøvelser og aktiviteter kan bli mer målrettede.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Tekniske hjemmetjenester

Prioriterte oppgaver i planperioden

Overgang til digital trygghetsalarmløsning
Det analoge telefoninettet skal fases ut. Stavanger kommunes trygghetsalarmløsning, inkludert alarmmottak, er basert på analog teknologi og må derfor byttes ut innen utgangen av 2018. Overgang til ny løsning er et omfattende arbeid, og planleggingen er i gang. Stavanger kommune har fått innovasjonsmidler fra Fylkesmannen til anskaffelsesprosessen og planlegging av overgang fra analog til digital løsning.

Helsedirektoratet vurderer ny nasjonal infrastruktur for responssentertjenester. Infrastrukturen vil være klar i 2017. Kristiansand kommune etablerer i 2016 en midlertidig nasjonal responssentertjeneste for digitale trygghetsalarmer for å unngå at kommunene skaffer utstyr som ikke kan benyttes etter 2017. Stavanger kommune må i 2016 vurdere hel eller delvis tilknytning til dette midlertidige responssenteret og/eller leasingavtaler fra leverandører for digitale trygghetsalarmer.

Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er et satsingsområde. En ny digital trygghetsalarmløsning bør ha mulighet for tilkobling av velferdsteknologiske løsninger. Parallelt med at kommunen utvikler velferdsteknologiske løsninger som en del av tjenestetilbudet, får Tekniske hjemmetjenester nye oppgaver og utvidet ansvar for innføring og drift. Omstillingen til og driften av de ulike teknologiske løsningene vil kreve ny kompetanse hos de ansatte.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Rehabiliteringsseksjonen

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bomiljøtiltak i Storhaug bydel
Høsten 2015 startet et ettårig prosjekt knyttet til Storhaug bydel. Det er etablert en personalbase i et område på Midjord der kommunen har mange boliger. De ansatte skal bistå enkeltbeboere med hjelp og oppfølging i bolig og påse at området fungerer tilfredsstillende. Målet er at konflikter skal dempes og at bomiljø for beboerne og nærområdene skal bli bedre.

Handlingsplan for forebygging av overdoser og overdosedødsfall
En lokal handlingsplan for å forebygge overdoser og overdosedødsfall er under arbeid og skal fremlegges til politisk behandling i begynnelsen av 2016. Tiltakene i planen vil deretter bli implementert i de ulike virksomhetene der dette er aktuelt. Handlingsplanen innarbeides i rulleringen av ruspolitisk handlingsplan i 2016.

Løa
Løa er et lavterskel sysselsettingstilbud for rusavhengige. Det er igangsatt et arbeid for å vurdere om det er mulig å differensiere tilbudet noe mer og tilby brukere med restarbeidsevne arbeidstrening. Samtidig skal det vurderes om Løas organisatoriske tilknytning til Rehabiliteringsseksjonen skal endres.

Oppfølging av LAR-brukere
Etter at utdeling av LAR-medisin ble overført fra kommunen til Helse Stavanger i løpet av 2015, er Rehabiliteringsseksjonens rolle i oppfølgingen av brukere som mottar LAR-behandling, endret. I 2016 vil rådmannen på denne bakgrunn vurdere innhold og organisatorisk tilknytningen for dette tjenestetilbudet.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Dagsenter og avlastning

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nye botilbud
Stavanger kommune skal ferdigstille ett nytt bofellesskap og en ny barne- og ungdomsbolig i planperioden: Austbø bofellesskap med åtte plasser og ny barne- og ungdomsbolig med fire plasser i Bjørn Farmannsgate 25. Det midlertidige avlastningstilbudet i Høyebakken blir avviklet når nye Austbø bofellesskap åpner i 2016.

Avvikling av avlastningsplasser
Behovet for avlastningstjenester til utviklingshemmede er redusert som følge av bygging av nye bofellesskap. Rådmannen foreslår derfor å avvikle en kommunal avlastningsbolig med fire plasser. Nivået på det samlede tjenestetilbudet videreføres i samsvar med budsjettrammene.

Kompetanseheving
Brukergruppen i avlastningsboligene har gradvis endret seg de senere årene, og bare rundt halvparten av brukerne har diagnosen utviklingshemmet i dag. Flere og flere av de nye brukerne er barn med psykiske lidelser og utfordrende atferd. Det bydekkende veiledningsteamet skal gjennomføre kurs for ansatte i profesjonelt miljøarbeid, terapeutisk aggresjonsmestring, makt og tvang, utviklingshemming og utfordrende atferd, relasjons-bygging med mer. I tillegg skal teamet drive nettverkene Makt og tvang, Terapeutisk aggresjonsmestring og nettverket for ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

NAV-kontorene

Prioriterte oppgaver i planperioden

Redusere utgiftene til sosialhjelp
Det er fare for at økningen i arbeidsledigheten det siste året vil medføre utgifter til økonomisk sosialhjelp. Endret boligmarked med lavere leiepriser og statlige tiltaksmidler kan virke i motsatt retning. NAV-kontorene skal prioritere å få personer med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold ut i arbeid, tilrettelagte tiltak eller over på andre permanente stønadsordninger. Rådmannen utarbeider årlig et oppdragsbrev til NAV-kontorene med konkrete utfordringområder og tilhørende resultatmål. Et av oppdragene er å utarbeide egne lokale tiltaksplaner som konkretiserer hvilke tiltak som videreføres og/eller iverksettes for å oppnå resultatmålene.

Helseavklaring for langtidsmottakere av sosialhjelp
Mange av langtidsmottakerne har sammensatte somatiske, psykiske og/eller rusrelaterte utfordringer. Helseavklaring vil kunne avklare eventuelle rettigheter etter folketrygdloven og gi en alternativ inntektssikring, i tillegg til nødvendig helsehjelp. NAV-kontorene har i 2015 arbeidet planmessig med å identifisere aktuelle brukere for helseavklaring i samarbeid med bruker, kommune- og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet videreføres i 2016.

Aktivitetsplikt
Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt en lovendring i sosialtjenestelovens § 20 som innebærer en plikt til å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Finansiering og tidspunkt for når lovendringen trer i kraft er ikke avklart. Dersom lovendringen trer i kraft i 2016, forutsetter rådmannen at NAV-kontorene samarbeider med Arbeidstreningsseksjonen om etablering av nye kommunale aktivitetstilbud med tilstrekkelig kapasitet. Uavhengig av lovendringen, kan NAV-kontorene utnytte kapasiteten i Arbeidstreningsseksjonens aktivitets- og avklaringstiltak bedre gjennom økt innsøking.

Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er et arbeidsrettet tiltak med tett oppfølging for langtidsmottakere av sosialhjelp. NAV-kontorene må fortsette arbeidet med å vurdere hvem som fyller kriteriene for å delta i kvalifiseringsprogrammet og motivere disse for deltakelse. Målet er å opprettholde nivået på antall deltakere som i 2015.

Barn i vanskeligstilte familier
Målet med tiltaksplanen Barn vil være med, er å gi barn i en vanskelig livssituasjon mulighet til å delta og bidra i fellesskapet, på lik linje med andre barn. NAV-kontorene må foreta en systematisk kartlegging og dokumentasjon av barnas situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig. Arbeid med familier i midlertidig bolig skal prioriteres. De som fyller vilkårene for kommunal bolig, skal prioriteres ved tildeling av ledige familieboliger.

Stavanger kommune fikk i 2014 tilskudd fra de statlige fattigdomsmidlene til to årsverk som barneansvarlig fordelt på tre NAV-kontor. To av NAV-kontorene deltar i tillegg i modellforsøket Eg vil Lære! Målsettingen er at barn som lever i familier med lav inntekt skal oppnå resultater i skolen i tråd med sitt evnenivå. Foreldre og barn får tilbud om systematisk tverrfaglig oppfølging i hjem og skole. Prosjektet videreføres ut 2017 under forutsetning av videre statlig finansiering.

Innsats rettet mot ungdom mellom 17–25 år
NAV-kontorene har som mål at arbeidsledig ungdom som kontakter NAV skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet, eventuelt avklart mot andre relevante tiltak, i løpet av maksimum tre måneder. Ungdommene skal følges tett opp ved at det stilles vilkår om deltakelse i jobbklubb/jobbverksted, aktiv jobbsøking eller andre relevante tiltak for å motta sosialhjelp. Dette er viktig for å unngå at de blir langtidsmottakere.

Med tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til to årsverk deltar Stavanger kommune som pilot i et utviklingsforsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Målet er å redusere frafall i videregående skole gjennom å styrke den sosialfaglige veiledningen til elevene. Prosjektet drives i samarbeid med NAV Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Godalen videregående skole. Utviklingsarbeidet videreføres i 2016 under forutsetning av videre statlig finansiering.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Arbeidstreningsseksjonen

Prioriterte oppgaver i planperioden

Individuell tilpasning av tiltakene
Antall deltakere i Arbeidstreningsseksjonens tiltak har økt de siste årene. I planperioden skal innhold og struktur i tiltakene videreutvikles og tilpasses brukergruppens behov. Kapasiteten i tiltakene skal utnyttes maksimalt. Norskundervisning som er et tilbud til minoritetsspråklige deltakere, skal være arbeidsrettet og tilpasset den enkeltes nivå. Tilbudet gis i samarbeid med Johannes læringssenter.

Samarbeid med Nav-kontorene
Samarbeidet mellom Arbeidstreningsseksjonen og NAV-kontorene er avgjørende for at virksomheten skal bidra med å få deltakerne videre i arbeid eller aktivitet. Virksomheten vil ha oppmerksomhet på å videreutvikle samarbeidsrutinene med NAV. Dersom kommunen mottar statlig tilskudd i forbindelse med den lovfestede aktivitetsplikten, kan Arbeidstreningsseksjonen i samarbeid med NAV-kontorene etablere flere aktivitetsplasser.

START
Tiltaket START er et aktivitets- og avklaringstiltak og kan være et oppstartsted for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Tiltaket benyttes når det er uklart hva slags bistand deltakerne har behov for, og kan stilles som vilkår for å motta sosialhjelp. START har kapasitet for flere deltakere etter søknad fra NAV-kontorene.  En ytterligere kapasitetsøkning må vurderes dersom aktivitetsplikten iverksettes og statlig finansiering kommer på plass.

Jobbverksted
Jobbverksted er et fire ukers kurs med ulike jobbsøkeraktiviteter for unge sosialhjelpsmottakere. For de av deltakerne som ikke når målsetting om jobb forlenges kurstilbudet slik at de er i aktivitet frem til de er i gang med arbeid, skole eller arbeidsmarkedstiltak. Aktivitetsnivået skal videreføres i 2016.

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF)
I planperioden skal det arbeides for å få flere av deltakere i PFF-ordningen over på stønadsordningen Varig Tilrettelagt Arbeid i Ordinær Virksomhet (VTAO) fra NAV. Gjennom dette frigjøres plasser i PFF-ordningen for nye deltakere.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Flykningseksjonen

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bosetting av flyktninger
Formannskapet har fattet vedtak om å bosette 120 flyktninger per år i perioden 2015-2016 inkludert 20 enslige mindreårige. I tillegg kommer familiegjenforente til flyktningene. I forbindelse med flyktningsituasjonen i verden de siste årene, og situasjonen i Syria spesielt, er kommunene bedt om å øke bosettingstallene.  Så langt har bystyret vedtatt å ta imot 250 syriske kvoteflyktninger i løpet av 2015/2016. Ny anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om ytterligere mottak behandles politisk i løpet av høsten.

Kun en liten andel av dette økte mottaket vil skje i 2015. Det kan bety en nær firedobling av flyktningmottaket i 2016 med behov for en kraftig styrking av flyktningseksjonen. Rådmannen vil fortløpende vurdere situasjonen og behovet for styrkingstiltak.

Stavanger kommune må i større grad ta i bruk det private boligmarkedet ved bosetting av flyktninger. Samtidig vil arbeidet med å oppnå større gjennomstrømning i kommunale boliger bli videreført. Det er iverksatt styrket opplæring om boligmarkedet i introduksjonsprogrammet, og ordningen med informasjonsmøter vedrørende kjøp av egen bolig innføres som en fast ordning. For å styrke bosettingsarbeidet må den nye boligsosiale virksomheten og Flyktningseksjonen etablere gode samarbeidsrutiner.

Introduksjonsprogram
En prioritert oppgave for Flyktningseksjonen er å bidra til at flyktninger som gjennomfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning.

Samarbeidet mellom Flyktningseksjonen, Johannes læringssenter og Nav-kontorene er avgjørende for å oppnå gode resultater på dette området. Flyktningseksjonen vil følge opp sentrale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Retningslinjene tydeliggjør rollene for arbeidet med å bistå deltakerne med å komme i arbeid.

Retningslinjene og de etablerte samarbeidsformene mellom Flyktningseksjonen, Nav-kontorene og Johannes læringssenter vil bidra til å øke andelen som går til arbeid eller utdanning etter fullført program. Det er et pågående arbeid med å optimalisere oppgave- og ansvarsfordelingen i programmet for en mest mulig effektiv drift og god resultatoppnåelse.

Psykisk helse
Økt bosetting av flyktninger fra Syria tilsier økt behov for oppfølging av psykisk helse. I planperioden skal Flyktningseksjonen prioritere å få på plass gode samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten og kommunens tjenester for mennesker med psykiske lidelser.

Flyktningseksjonen vil gjennomføre intern kompetanseheving, blant annet i traumebevisst omsorg.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

Krisesenteret

Prioriterte oppgaver i planperioden

Krisesenteret er forpliktet til å ta imot alle som henvender seg såfremt de er i målgruppen. Nytt hovedbygg i 2014, samt en innført regel om maks oppholdstid i senteret på seks uker, gjør at senteret vil klare å opprettholde kvaliteten i tilbudet til de som har behov for oppfølging og beskyttelse.

Ny avdeling for menn
En ny avdeling for menn skal være ferdigstilt innen utgangen av 2015. Avdelingen er lokalisert utenfor hovedbygget og vil ha kapasitet til å ta i mot inntil ti personer. Tilbudet om beskyttelse og aktiviteter skal være tilsvarende det som gis til kvinnene og deres barn.

Oppfølging av barn og unge
Arbeidet for å bedre tilbudet til barn og unge videreføres i planperioden. Det skal spesielt legges til rette for at krisesenterets brukere og deres barn får muligheter til å være i fysisk aktivitet under oppholdet. I tillegg skal det opprettes aktivitetsgrupper, og tilrettelegges for ulike kulturaktiviteter for barn. Det skal i planperioden arbeides med kompetanseheving i personalgruppen innen psykososial støtte, traumebevisst omsorg og samtaler med barn.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.