Rådmannens forslag 5.5.1 Helse- og sosialkontor

Helse- og sosialkontor

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET – Fra hjelpefelle til egenmestring
Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv lengst mulig hjemme. Erfaringene med satsingen Leve HELE LIVET er gode, og satsingen går nå over i neste fase.

Mens hverdagsrehabilitering var en av hovedstrategiene i første fase, er hverdagsmestring en av hovedstrategiene i neste fase. Hverdagsrehabilitering er en intensiv og tidsavgrenset tverrfaglig innsats til brukere over 65 år med begynnende funksjonssvikt. Gjennom hverdagsmestring skal nye og eksisterende brukere få kartlagt sitt potensial og få støtte til å bli selvhjulpne. Hverdagsmestring innebærer en holdningsendring blant brukere, pårørende og alle ansatte for å unngå hjelpefellen, som karakteriseres ved at hjelpen snarere svekker enn styrker evnen til egenmestring.

Helse- og sosialkontorene har en sentral rolle i å systematisk kartlegge hvilke nye brukere som kan nyttiggjøre seg tiltak som støtter brukerne i å bli selvhjulpne, eksempelvis hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, opplæring og velferdsteknologi. Helse- og sosialkontorene må fatte vedtak som inneholder opplæring og trening. Etter vedtaksperioden skal brukers behov revurderes og tjenesten eventuelt avsluttes. Helse- og sosialkontorene skal samarbeide med hjemmetjenestene og fysio- og ergoterapitjenesten om å finne brukere som har et rehabiliteringspotensial.

Det er et mål å øke både antallet brukere og typer tjenester ved sykepleieklinikken i Helsehuset Stavanger. Helse- og sosialkontorene må vurdere hvilke brukere som kan få tjenester i Helsehuset framfor i hjemmet.

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Å tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelige økonomiske rammer krever omstilling av helse- og sosialkontorenes forvaltningspraksis. Nye måter å levere tjenestene på må kombineres med tettere oppfølging av resultater for å nå målene med omstillingsarbeidet. Oppdragsbrevet som ble utarbeidet for helse- og sosialkontorene i 2015, videreføres i 2016 med konkrete mål og resultatindikatorer for de viktigste satsingsområdene.

Helse- og sosialkontorene benytter nye styringsdata for å identifisere og utjevne forskjeller i tildelingspraksis. Rådmannen vil fortsette å utvikle verktøy som sikrer enhetlig praksis og tildelinger i tråd med de økonomiske rammene.

Nye finansieringsmodeller
Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene fortsetter i 2016 og 2017 i henhold til vedtak i kommunalstyret for levekår, sak 40/15. ABI-modellene (aktivitetsbaserte inntekter) skal forenkles. Det må utarbeides helt nye finansieringsmodeller med større grad av rammefinansiering. Målet er at de nye finansieringsmodellene skal gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne og mindre administrasjon både for helse- og sosialkontorene og for utførerne.

Sirkulasjon i korttidsplassene
Korttidsplassene i sykehjemmene skal dekke mange ulike brukerbehov som for eksempel rehabilitering, avlastning og etterbehandling etter sykehusopphold. Det er en utfordring at personer som venter på langtidsplass opptar korttidsplasser. Antall korttidsplasser belagt med personer som venter på langtidsplass, skal reduseres. Brukere som har vedtak om langtidsplass i sykehjem, må som hovedregel få hjelp i hjemmet mens de venter på ledig plass. God sirkulasjon i korttidsplassene er nødvendig for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra dag en, og for å kunne gi et tilbud om korttidsplass til hjemmeboende.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Helse- og sosialkontorene har som koordinerende enhet et overordnet ansvar for utredning og oppfølging av brukere med behov for rehabilitering, habilitering og Individuell Plan.

Helse- og sosialkontorene skal overta ansvaret for vurdering av søknader som gjelder fysio- og ergoterapitjenester. Tverrfagligheten ved helse- og sosialkontorene vil gjøre de helhetlige vurderingene bedre, og tjenestene mer målrettet for den enkelte bruker. De skal ta i bruk felles kartleggingsverktøy for å fange opp brukere med rehabiliteringspotensial.

Bruken av Individuell Plan har gått ned i Stavanger de siste årene. Det skal i planperioden utvikles måltall for individuell plan for å øke bruken. Høsten 2015 vil en ny nasjonal veileder til forskrift for individuell plan, habilitering og rehabilitering være klar. Det er signalisert at en nasjonal opptrappingsplan kommer innen feltet. Dette vil få innvirkning på helse- og sosialkontorenes oppgaver i planperioden.

Økt bruk av brukerstyrt personlig assistent
Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015. Dette kan over tid føre til at flere etterspør denne tjenesten. En del brukere vil også være aktuelle for denne ordningen i stedet for tjenester de mottar i dag. Fra 1. januar 2016 kan brukere som har rett på brukerstyrt personlig assistanse, velge mellom seks leverandører; fem private/kommersielle og kommunen. Rammen for brukerstyrt personlig assistanse er økt som følge av disse endringene, og rådmannen vil følge utviklingen nøye.

Brukere med alvorlige sammensatte lidelser
Helse- og sosialkontorene har en mindre gruppe brukere med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse er en fare for seg selv og andre. Det kan være nødvendig å kjøpe eller etablere nye tjenestetilbud på kort varsel da det er få tilgjengelige kommunale tilbud. Brukergruppen kan ha behov for døgnbemanning i små botiltak eller i noen tilfeller enetiltak. For å gi et forsvarlig tjenestetilbud kreves fleksibilitet og økonomisk beredskap i planperioden.

Tjenester til personer med utviklingshemming
Et aktivt og meningsfullt liv, planen for mennesker med utviklingshemming, gir helse- og sosialkontorene et tydeligere ansvar for koordinering og samarbeid med helseforetaket om habilitering. Helse- og sosialkontorene har ansvar for en mer systematisk registrering av tjenestebehovet til gruppen, som grunnlag for bedre oversikt over nåværende og fremtidig antall, boligbehov og hjelpebehov. Det skal utarbeides arbeidsprosesser som sikrer koordinering og forutsigbarhet i overgangen til et liv som voksen.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser
Stavanger kommune har startet et pilotprosjekt for personer med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med ruslidelser. Inntil ti kommunale boliger er satt av til dette prosjektet, som er et bo-oppfølgingsprosjekt som bygger på Housing First-modellen. Housing First er et prosjekt som skal gi bostedsløse med alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer en bolig som første ledd på veien mot et bedre liv. Prosjektet skal evalueres i 2016 når det har vært i drift i ett år. Det er helse- og sosialkontorene, i samarbeid med Housing First-teamet ved Hillevåg hjemmebaserte tjenester, som velger ut brukerne som skal delta i prosjektet.

Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid til å finansiere en stilling på hvert helse- og sosialkontor i et prosjekt rettet mot unge med rusproblemer som for første gang tar kontakt med hjelpeapparatet. Det skal settes inn store ressurser i en kortere periode for å motivere de unge til å se at det er mulig å snu. Oppstarten skjer høsten 2015, og arbeidet fortsetter inn i planperioden.

Boligsosialt arbeid – ny organisering 
Helse- og sosialkontorene skal medvirke til å sikre stabile boforhold til brukere som står uten fast bolig. Å sørge for at barn i fattige familier får en stabil bosituasjon er særlig prioritert.

I 2016 etableres en ny bydekkende boligsosial virksomhet. Virksomheten får ansvaret for søknadsbehandling og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger, bostøtte, startlån og boligtilskudd. Når den nye boligsosiale virksomheten starter opp, avgir helse- og sosialkontorene ressurser og oppgaver knyttet til boliger til vanskeligstilte. Siden en del beboere også kan ha behov for andre tjenester fra kommunen, blir det viktig å finne gode samarbeidsstrukturer mellom den nye virksomheten, helse- og sosialkontorene og andre relevante tjenesteområder.

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.