Byutvikling er et komplekst oppdrag som involverer svært mange aktører og interesser, og som krever god kompetanse og samhandling. Som regionhovedstad har Stavanger også et særskilt ansvar for å bidra til gode regionale funksjoner, og skal blant annet legge til rette for fortsatt gode vilkår for utvikling av universitetet, kunnskaps og forskningsmiljøene samt et bredt kulturtilbud.

6.1 Innledning

Stavanger har en lavere befolkningsvekst enn de foregående årene. Usikkerheten knyttet til sysselsettings- og befolkningsutviklingen er stor, og formannskapet har i denne situasjonen bedt om at det utarbeides prognoser basert på scenarier som beskriver ulike utviklingsforløp. Dette arbeidet er igangsatt, men vil ikke bli ferdigstilt før handlings- og økonomiplanen vedtas.

I arbeidet med handlings- og økonomiplanen har rådmannen valgt å legge til grunn en dempet vekst de nærmeste år, basert på utviklingsbildet de to siste år, og spesielt det siste året. Det foreslås en dimensjonerende befolkningsvekst på 0,8 – 1,0 prosent for perioden 2016-2019. Dette er i underkant av resultatet på 1,0 prosent for 2014, og noe lavere enn det vedtatte prognosegrunnlaget på 1,3 prosent for samme år. Etter rådmannens vurdering vil dette være et realistisk utgangspunkt for beregning av inntekter og tjenestebehov de nærmeste år. Kommunen er opptatt av å være en positiv og kompetent samarbeidspartner i nødvendige omstillingsprosesser, og tilpasse aktiviteten til endrede behov i samfunnet. Det er ønskelig å være i forkant med planlegging, slik at det ligger til rette for utvikling. Gjennom planlegging for næringsutvikling i nye planer for Forus, i sentrum, og i Hillevåg/Mariero-området skapes rom for nye arbeidsplasser. Områdereguleringsplanen for Universitetsområdet skal gi nye utviklingsrammer for framtidens campus og nye muligheter for kompetanseutvikling. I tillegg prioriteres planer for boligbygging i alle bydeler.

Velfungerende transportsystemer skal være blant regionens konkurransefortrinn i framtiden. Bypakke Nord-Jæren er viktigste virkemiddel for å kunne realisere viktige transport-tiltak som bussvei, sykkelstamvei og transportkorridor vest. Kommunen deltar aktivt i regionale samarbeid om planer, utredninger og programmer.

På kulturområdet prioriteres blant annet arbeid med å styrke Stavanger som en attraktiv universitets- og studentby, med vekt på tiltak som bidrar til økt studenttrivsel. Nye lokaler for atelier og øvingslokaler for dansekunst skal etableres, og rådmannen fortsetter utredning om lokalisering av et nytt teaterbygg.

LinjenrNetto budsjettramme for Kultur og byutvikling 2016-20192016201720182019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015199 099199 099199 099199 099
Endringer:
39Rogaland teater, prosjektmidler, Nytt teater−400000
167Digitalisering av byggesaksarkiv - endret fremdrift5 0005 000200200
168Interkommunal delplan (IKDP) Forus8505103500
169Opera Rogaland IKS, driftstilskudd100150250250
170Kultur, økt ramme300300300300
171Tilskudd til kulturinstitusjoner, justering i samsvar med statens bevilgninger 1 9501 9501 9501 950
172Sølvberget KF, videreføre tilskuddet på 2015-nivå−1 000−1 000−1 000−1 000
173Avsluttet prosjektfinansiering av museumsanleggene i Musegaten−450−450−450−450
174Obstfelderjubileum 2016500−300−300−300
175Eiendomsskatt, kontormessig oppjustering −250−250−250−250
176Taksering eiendomsskatt06 0006 0003 000
177Rammereduksjon−1 300−1 300−1 300−1 300
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019204 399209 709204 849201 499
Tabell 6.1 Netto driftsramme for Kultur og byutvikling 2016-2019. Beløp i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.

6.2 Kultur

Tjenestebeskrivelse

Kulturavdelingen skal legge til rette gode rammebetingelser for det etablerte kulturlivet og stimulere til nyskapende kunst- og kulturvirksomhet.
Stavanger er vertskommune for de store profesjonelle kulturinstitusjonene Stavanger Symfoniorkester, Rogaland Teater og MUST – Museum Stavanger. Kommunen bidrar økonomisk til driften av disse basert på fordelingsnøkler i inngåtte avtaler med staten og fylkeskommunen.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bjergstedvisjonen
Tre år etter at de nye kulturinstitusjonene i Bjergsted ble ferdigstilt, viser publikumstall og tilbakemeldinger fra artister og kulturlivet for øvrig at visjonen om Bjergsted, som et nasjonalt kraftsenter for musikk og dans, langt på vei er oppfylt.

Tou-visjonen – Nye Tou
Prosjektering av atelierhusets første byggetrinn pågår, med sikte på ferdigstillelse i 2016.

En attraktiv by for kunstnere
I planperioden vil rådmannen prioritere etablering av arbeidslokaler. Utvikling av gode stipend- og tilskuddsordninger, og internasjonalt kunst- og kultursamarbeid blir også vektlagt. Kunstnerstyrt visning og formidling av kunst vil bli stimulert økonomisk så langt det er mulig.

Universitets- og studentbyen
Et av målene i kommunedelplanen for kunst og kultur, Kulturbyen Stavanger 2010-2017, er at Stavanger kommune i samarbeid med universitetet, høyskoler og studentorganisasjoner skal bidra til å skape en attraktiv universitets- og studentby. I planperioden vil kommunen arbeide med å følge opp Universitetsmeldingen og satsing på studenttrivsel.

Oppfølging av kulturarenaplanen – produksjonsløftet
Stavanger kommune sin kulturarenaplan for perioden 2013-2025 ble vedtatt av bystyret høsten 2012. Planen dokumenterer et behov for å tilrettelegge for egnede produksjonslokaler for kunstnere, og bystyret vedtok å gjennomføre et «produksjonsløft» i perioden 2013-2016 – atelierhus, øvingsfellesskap for rytmisk musikk og prøvelokale for dansekunst. Rådmannen prioriterer en videreføring av utbyggingen av atelierhuset, som også vil romme et prøvelokale for dansekunst. Det er ikke funnet rom for å starte arbeidet med øvingsfellesskapet i planperioden.

6.3 Kommuneplan

Tjenestebeskrivelse

Kommuneplanavdelingen har ansvar for arbeidet med kommuneplanen og overordnede planer på kommunedelplannivå, utredninger og analyser. Avdelingen vedlikeholder og videreutvikler statistikk, framskrivinger og levekårsundersøkelsen. Dette inngår i beslutningsgrunnlaget for sentralt plan- og utredningsarbeid i kommunen.

Videre medvirker avdelingen i regionale og nasjonale oppgaver, samt er en aktiv part i interkommunale planer, og deltar i faglig nettverksarbeid.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Ny kommunal planstrategi
Plan- og bygningsloven stiller krav om rullering av kommunal planstrategi innen første år av hver valgperiode. I planstrategien vurderes behovet for planer i valgperioden, og oppgaver gis en prioritering. Ny planstrategi skal utarbeides og vedtas innen høsten 2016. Ambisjonsnivået for planoppgaver må tilpasses tilgjengelige ressurser.

Planstrategien skal også ta stilling til behovet for revisjon av kommuneplanen, og omfanget av revisjonsarbeidet. Det er sannsynlig at det igangsettes arbeid med ny kommuneplan i 2017.

Pågående planprosesser
Kommunedelplan for Stavanger sentrum skal legges ut på en ny høring i 2016, og deretter forberedes for sluttbehandling.

Kommunen deltar i arbeidet med Interkommunal kommunedelplan for Forus sammen med Sandnes og Sola. Planprogram vedtas høsten 2015, og det utarbeides scenarier, utredninger og et planforslag i 2016. Arbeidet planlegges ferdigstilt i 2018.

6.4 Byplan

Tjenestebeskrivelse

Byplanavdelingen tilrettelegger for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Avdelingen er faginstans for arkitektonisk, estetisk og miljømessig utvikling, og samordner byens infra- og bebyggelsesstruktur. Avdelingen utarbeider og tilrettelegger for politisk behandling av offentlige og private reguleringsplaner med konsekvensutredninger som følger disse planene. Tjenestene reguleres i plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Gjennom fysisk planlegging bidrar avdelingen til at kommunen når sine mål for samfunnsutviklingen. Kommunens områdereguleringsplaner danner grunnlag for tilrettelegging og utbygging, og en mer forutsigbar behandling av private detaljreguleringsplaner.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Avdelingen prioriterer planer for boligbygging, både i utbyggingsområdene, byomformingsområdene og enkeltprosjekter i den utbygde byen. Planer for å sikre offentlig og privat tjenesteyting, tilgjengelighet til rekreasjonsområder, friområder og nærservice, er også en del av tilrettelegging for økt boligutbygging. I tillegg er det behov for å oppdatere eldre planer, og utarbeide nye planer for områder som trenger nye utviklingsrammer. Planene skal ta hensyn til kapasitet i offentlig infrastruktur, vern, kultur og næringsutvikling, og danne et godt grunnlag for søknader om utbygging. Kvalitet i uterom og møteplasser, og høy miljømessig og estetisk kvalitet i bebyggelse og omgivelser, er en konstant utfordring når byen skal fortettes. Dette er tema som krever vesentlige ressurser i planprosessene.

Byplanavdelingen illustrerer prinsipper og utarbeider mulighetsstudier i tilknytning til planarbeid. I denne perioden vil dette f.eks. gjelde planer for Marieroområdet, områdene langs Lagårdsveien, Nytorget, Forus øst og universitetsområdet. Det utføres også utredninger av lokaliseringsalternativer for større private og offentlige bygg.

Områderegulering
Arbeidet med områdereguleringer for nye utbyggingsområder og byomformingsområder vil ha høyest prioritet i perioden. I tillegg vil planer for utvikling av sentrum og studentboliger ha høy prioritet. Eksempler på områdereguleringer som vil bli prioritert er Madla-Revheim, Dusavik 1 og 2, Forus øst, Universitetsområdet og Stavanger stasjon. Planarbeid med områderegulering går over flere år.

Oppdatering av planer
Å oppdatere eldre planer er svært viktig for å gi forutsigbarhet i søknader om deling og byggetillatelser. I tillegg er det behov for planer i uregulerte områder og byfornyelsesområder, og vurdering av områder til vern. Aktuelle oppdateringsplaner i denne handlings- og økonomiplanperioden er bl.a. planer for Vestre Platå, Misjonsmarka, deler av Hinna, Kristianslyst og deler av Madlamark.

Planer uten utnyttingsgrad
Rådmannen har som mål å årlig oppdatere planer uten utnyttingsgrad. Kommune har en rekke eldre reguleringsplaner hvor det ikke er angitt utnyttingsgrad, og som dermed er ugyldige som grunnlag for tiltak. Dersom kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltak, må planen først bli endret, og få en utnyttelsesgrad. Endringen må gjøres som en full reguleringsprosess. Det er mulig å søke om dispensasjon fra kravene i kommuneplanen om regulering, hvis forholdene er velbegrunnet.

Private planer
Rådmannen vil legge til rette for nødvendige tiltak slik at alle planer behandles innenfor lovens krav om tidsfrister. Kommunen gjør dette med vekt på å gi kvalitetsmessig grundig og forutsigbar behandling av private forslag, og for søknader om deling.

Stavanger kommune skal behandle mange private planer i perioden. Blant annet kommer planer for bolig- og næringsbygging i Hillevåg, Sandal, Storhaug Øst, Bjergsted, Mariero, Kvernevik, Kalhammeren, Paradis, Jåttåvågen og Forusområdet. I tillegg kommer det flere planer i sentrum for hotell, kontor, bolig og forretning.

Andre oppgaver
Byplanavdelingen er involvert i en rekke arkitektkonkurranser både i offentlig og privat regi. Dette gjelder både utforming/godkjenning av program, utlysing og juryering. Arbeidet med en arkitekturpolitikk for Stavanger er i gang, og avdelingen er involvert i arbeidet med kommunens byggeskikkpris.

6.5 Transportplan

Tjenestebeskrivelse

Transportplanavdelingen har ansvar for transportfaglige spørsmål, og et særlig ansvar for å sikre gode vilkår for miljøvennlig transport i overordnede planer og reguleringsplaner. Avdelingen deltar i arbeidet med Bypakke Nord-Jæren sammen med nabokommunene, Statens vegvesen og fylkeskommunen.

Prioriterte oppgaver i planperioden

En bærekraftig byutvikling omfatter blant annet at kommunen prioriterer miljøvennlig transport i planer og prosjekter. Stavanger og storbyområdet har forpliktet seg til 0-vekst målet, det vil si at veksten i transportbehovet skal skje ved at flere går, sykler og reiser kollektivt. Byutviklingsstrategien, som er et hovedgrep i kommuneplanen, er et viktig virkemiddel for å få dette til. Strategien innebærer å legge til rette for den høyeste arealutnyttelsen i de beste kollektivaksene.

Bypakke Nord- Jæren
Bypakke Nord-Jæren er oversendt Samferdselsdepartementet, og stortingsbehandlingen er forventet å finne sted våren 2016. Bypakke Nord-Jæren er forutsatt å avløse Jærenpakke 1 fra 01.01.2017.

Arbeidet med bymiljøavtaler har startet opp, men forhandlingene kan først avsluttes når Bypakke Nord-Jæren er vedtatt av Stortinget. Et viktig mål med avtalene er å få bedre samordning av areal- og transportplanlegging på en måte som legger til rette for mer kollektivtransport.

Kollektivplanlegging
Regjeringen har lansert en handlingsplan for å finansiere kollektivutbygging i de fire største byene i Norge. Det statlige tilskuddet til fylkeskommunal utbygging av infrastruktur for bussveien vil dekke 50 % av investeringskostnadene.

Bussvei 2020 er et prosjekt ledet av fylkeskommunen. Målet er å åpne bussveien mellom Stavanger og Sandnes, og fra Stavanger sentrum til Hafrsfjord bru, innen juni 2021. Kollektivfeltene vil bli tatt i bruk etter hvert som de blir bygget.

Det pågår to reguleringsplan-prosesser for kollektivfelt og oppgradering av sykkeltilbudet langs rv. 509. Både reguleringsplan fra Sundekrossen fram til Søra Bråde, og reguleringsplanen for strekningen videre fram til Ragbakken vest, vil bli vedtatt i 2016. Det pågår samtidig arbeid med to reguleringsplaner for kollektivfelt og oppgradert sykkeltilbud på fv. 44, fra Sandnes grense og fram til Diagonalen. Planene er på høring og vil bli lagt fram for sluttbehandling nyåret 2016.

Planarbeidet for kollektivfelt gjennom Jåttåvågen har startet opp og planprogrammet vil bli fastsatt i 2016.

Sammen med Rogaland fylkeskommune og nabokommunene har Stavanger kommune fått tildelt midler fra den statlige ordningen Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. I 2016 vil midlene blant annet bli brukt til å finansiere kollektivfelt fra Mariero til Vaulen, forbedre gangadkomst til utvalgte bussholdeplasser og øke frekvensen på noen bussruter. Grunnerverv og prosjektering for utbedring av Gamleveien med utvidelse av kjørebanen, fortau, holdeplasser etc. vil starte i 2015 og bygging vil kunne starte i 2016.

Sykkelplanlegging
Målet i sykkelstrategien for Stavanger er å øke hverdagsreiser på sykkel fra 12 % til 16 % innen 2016. Reisevaneundersøkelsen for 2014 viser allerede en økt sykkelandel til 15 %. Strategiene er fysisk tilrettelegging, drift og vedlikehold, skilting og informasjon. For å følge opp sykkelstrategien har kommunen etablert sykkelprosjektet.

Planen for sykkelstamveien fra Schancheholen til Sørmarka forventes vedtatt på nyåret 2016. Reguleringsplan med konsekvensutredning for hovedsykkelruten mellom Litle Stokkavatnet og Tasta vil pågå i 2016.

Overordnet veinett i regionen
Anleggsarbeidet for Ryfast og Eiganestunnelen vil pågå i hele planperioden. Størrelsen og kompleksiteten i disse prosjektene medfører en del oppfølgingsoppgaver. Arbeidet med reguleringsplan 2551 E39 Smiene–Harestad pågår, og den delen som gjelder Stavanger kommune kommer på høring i 2016. Reguleringsplanen for transportkorridor vest fra Hafrsfjord bru og fram til grense med Randaberg pågår. Framdriftsplanen må trolig justeres som resultat av tilpasning til bussvei på deler av strekningen.

6.6 Byggesak

Tjenestebeskrivelse

Byggesaksavdelingen ivaretar samfunnets interesser og krav til byggverk slik disse er nedfelt i plan- og bygningsloven. Søknader om tiltak skal behandles i tråd med god forvaltningsskikk, i samsvar med regelverket og gjeldende kommunale vedtak. Alle berørte parter skal få sine interesser vurdert.

Byggesaksavdelingen har som mål å:

  • holde egenpålagt saksbehandlingstid på fire uker
  • foreta tilsyn i minst 20 % av sakene
  • ha spesiell oppmerksomhet på byggesaker innenfor trehusbyen og ulovlig bruk av bygg

Prioriterte oppgaver i planperioden

Saksbehandlingstid
Avdelingen prioriterer kort saksbehandlingstid og effektive arbeidsrutiner. Stortinget har vedtatt skjerpede krav til saksbehandlingstid for byggesaker med dispensasjon. Avdelingen må derfor ha skjerpet innsats på saksbehandlingstid for ikke å tape gebyrinntekter. I saker som krever politisk behandling blir dette en utfordring pga. perioder med lang tid mellom de politiske møtene og møter med oppsatt befaring.

Tilsyn
Kommunal- og regionaldepartementet har lagt opp til en hyppigere endring av lov og forskrifter, blant annet innenfor krav til tilsyn, energi og universell utforming. Det innebærer at avdelingen må påregne mer tid til opplæring, og arbeid med oppdatering av det interne kvalitetssystemet.

Byggesaker, ulovlighetsoppfølging og inntjening
Søknadsplikten for mindre bygg og tilbygg er fjernet. Det betyr at færre saker kommer til behandling. Kommunen har samtidig fått krav om å utføre flere tilsyn og ulovlighetsoppfølginger i slike saker. Kommunen veileder også flere byggherrer nå enn tidligere. Avdelingen registrerer fortsatt tegninger og bygningsopplysninger i matrikkelen for disse sakene. Totalt sett medfører endringen ikke noen reduksjon av arbeidsmengden i slike saker selv om godkjenningsdelen blir tatt bort.

Gebyrinntektene for disse sakene faller bort. Det er åpning for at dette kan kompenseres i form av såkalt overhead-påslag, kostnader som ikke er direkte knyttet til behandlingen av den enkelte sak, på de øvrige gebyrene.

6.7 Geodata

Tjenestebeskrivelse

Geodata skal sikre at politikere, administrasjon, byens innbyggere og næringslivet har tilgang til pålitelig og fullstendig informasjon om bygninger, eiendommer, planinformasjon, topografi og andre tema. Denne oppgaven forvalter avdelingen via et geografisk informasjonssystem hvor digitale kart- og matrikkeldata er de viktigste elementene.

I tillegg skal avdelingen levere tjenester til politikere, administrasjon, byens innbyggere og næringsliv knyttet til eiendomsutvikling og drift, beredskap og miljø- og landbruksforvaltning. Her inngår oppmålingsforretninger, seksjoneringer, salg av digitale og analoge kartprodukter og salg av meglermapper.

Geodataavdelingen skal:

  • holde lav saksbehandlingstid på lovpålagte oppgaver
  • sørge for at fakturagrunnlaget for eiendomsskatt har god kvalitet
  • sørge for at kart og matrikkel til enhver tid er så oppdatert som mulig

Prioriterte oppgaver i planperioden

Kartløsning
Geodataavdelingen tilbyr hjelp til de virksomhetene i kommunen som trenger temakart for å vise geografiske plasseringer på sine hjemmesider, for eksempel plassering av alle barnehager eller lignende.

Vegnett
I planperioden vil Geodataavdelingen, i samarbeid med Park og vei og Transportplan, jobbe for at Norsk Vegdatabank (NVDB) skal være mest mulig à jour med både restriksjonsdata og veigeometri. Dette vil sikre at både utrykningskjøretøy og andre finner fram på en enklere måte. Stavanger har som eneste kommune i landet tilgang til å redigere veilenker direkte i NVBD.

Kartlegging
Det digitale grunnkartet holdes à jour gjennom årlige oppdateringer. Samtidig får kommunen nye fotografier som blir satt sammen til et kart (ortofoto) som gjengir situasjonen på fotograferingsdato. Disse oppdaterte dataene er til stor nytte for saksbehandlere og andre. I tillegg leverer kommunen dataene mot betaling til Norge Digitalt slik at de blir tilgjengelige for offentlige brukere over hele landet.

Digitalisering
I forbindelse med digitalisering av eiendomsarkivene, vil både målebrevsarkivet og seksjoneringsarkivet bli ryddet og klargjort for skanning. Dette gjøres i tett samarbeid med valgt leverandør.

Sentralt Stadsnamnregister (SSR)
Det er store forskjeller på skrivemåten på stedsnavn i Stavanger. Samme navn kan ha flere skrivemåter som er i bruk. Mange navn er også feilplasserte i kartet. Det er startet opp et prosjekt sammen med kartverket hvor det forsøkes å rydde opp i alle navn og få en god og konsistent navnebase i SSR til offentlig bruk. Dette vil lette arbeidet med navn på kart, navn på nye prosjekt og dempe bruken av feil og ikke godkjente navn. Det vil også hjelpe utrykningskjøretøy å finne fram til riktig sted.

Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.

Meny

Årsrapport 2015

5 Oppvekst og levekår 7 Bymiljø og utbygging