Økonomisk handlingsrom avgjør hvor raskt vedlikeholds etterslepet kan reduseres. Finansiering av vedlikeholdsetterslepet må skje over flere budsjettperioder.
Les merDen sterke satsingen på sykkel videreføres gjennom hele perioden, med høy aktivitet og standard i bygging av nye sykkelveier og sykkelfelt, tiltak for å bedre eksisterende sykkelruter, drift og vedlikehold og kampanjer.
Les merGjennom Triangulum-prosjektet er Stavanger blitt europeisk «fyrtårnsby» innen fagområdet smarte byer og samfunn. Formålet med prosjektet er å utvikle og implementere integrerte løsninger for energi, IKT og mobilitet.
Les merBymiljø og utbygging (BMU) har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, idrettsområder og alle kommunale bygg- og eiendommer. Gjennomføring av bystyrets strategi for verdibevaring er viktig innenfor alle områder.
I tillegg er området tillagt ansvaret for koordinering av kommunens miljø- og utbyggingspolitikk, samt gjennomføring av alle kommunale investeringsprosjekter. Vurdering av kommunens klimapolitikk og opprettelse av to nye kommunale foretak blir sentralt i 2016. Samtidig skal det fortsatt gjennomføres investeringer innenfor alle området også i 2016.
Bystyret har vedtatt at det skal etableres to nye kommunale foretak. For det første et foretak som skal bidra til å fremme boligproduksjon, legge til rette for utbygging og inngå i samarbeid med andre eiendomsselskap om utvikling av prioriterte utbyggingsområder. Kommunens ubebygde eiendommer og andre eiendommer som skal utvikles, vil bli tillagt selskapet, som med det får ansvar for å sikre areal til kommunale utbyggingsbehov, og legge til rette for nybygging i Stavanger. Det skal også etableres et eget boligforetak for å forvalte, drifte og utvikle de kommunale boligene enda bedre. I utgangspunktet skal alle oppgavene relatert til boliger flyttes over til det kommunale foretaket. Dette gjelder også selvbyggerordningen.
Samtidig fortsetter Stavanger kommune å bygge byen med stolthet. Nye bygg og anlegg som skateanlegget på Tasta, Gamlingen og Lervig sykehjem skal på plass og gi grunnlag for aktivitet, velferd og trivsel.
BMU skal fortsatt bidra til at Stavanger kommune går foran, både ved å utvikle egne tjenester og danne grunnlag for nye løsninger, gjennom prosjekter som Triangulum.
I 2016 er det 150 år siden Stadsingeniøren ble etablert i Stavanger, dette ble starten på alle kommunenes tekniske tjenester (inklusive interkommunale selskap) som i dag bidrar til trygghet i Stavanger, og med en standard og historie som kommunen er stolte av å kunne markere i jubileumsåret.
Utbygging og Juridisk følger opp utbyggingspolitikken ved å koordinere kommunens utbyggingsoppgaver og legge til rette for nybygging. De to stabene har ansvar for kommunens ubebygde eiendommer, og andre eiendommer som skal utvikles.
Utbygging og Juridisk sikrer arealer og tomter til kommunale behov for teknisk-, grønn- og sosial infrastruktur som veier, parker, skoler, sykehjem, kommunale boliger og idrettsanlegg.
I tillegg følger Utbygging opp gjennomføringen av prioriterte utbyggingsprosjekter som Bjergstedvisjonen, Stavanger Forum og Nytorget.
Juridisk stab arbeider i hovedsak med kjøp, salg og avtaleinngåelser knyttet til eiendom, men er også rådgiver for andre avdelinger i kommunen. I tillegg forvalter staben kommunens skjenkepolitikk og leder Friområdeprosjektet.
Tomter til offentlige formål
Rådmannen skal anskaffe tomt til ny skole på Storhaug. Samtidig må det legges tilrette for et langsiktig løp for å kunne sikre nye arealer til skoler, barnehager, bofelleskap og sykehjem, parker og friområder og idrettsanlegg. Det er et langsiktig behov for oppkjøp av areal til offentlige formål blant annet i Jåttå Nord, på Madla/Revheim og i Hillevåg.
Rådmannen vil arbeide for å finne arealeffektive løsning, der samlokalisering, sambruk og gjenbruk er aktuelle virkemidler.
Bystyrets målsetting om å tilrettelegge for 1250 nye boliger i året i Stavanger betyr at det blir viktig i perioden å holde trykket oppe på arbeidet med planer, utredninger og avtaler i de prioriterte utbyggingsområdene. Sosial boligutbygging er et satsningsområde. Kommunen må sørge for tomter til et etablererboliger, omsorgsboliger både i kommunal og privat regi, og studentboliger.
Byomforming
Bystyret har i forbindelse med rullering av kommuneplan 2015-2030 vedtatt at 70 prosent av utbyggingen skal skje innenfor den utbygde by. I de siste ti årene har nærmere 80 prosent av utbyggingen skjedd her.
Stavanger kommune skal fortsatt være aktiv i å legge til rette for utbygging i Jåttåvågen og i Storhaug Øst (Urban Sjøfront). I Jåttåvågen vil utfylling av masser fra Ryfast og klargjøring av området for utbygging av Jåttåvågen 2, nordre del av Jåttåvågen, være prioritert. I Urban Sjøfront vil kommunen fortsatt ha ansvar for å opparbeide all overordnet teknisk og grønn infrastruktur i takt med utbyggingen som skjer der. Det gjelder blant annet ny park langs Leirvigsbukta, ny pumpestasjon og tomt for beredskapsbrannstasjon. Kommunen skal også sikre areal for ny barneskole for Storhaug i dette området.
Bystyret har i forbindelse med rullering av Utbyggingsplanen i 2014 vedtatt å også prioritere Paradis – Hillevåg og på Forus Øst. Utbyggere i disse områdene har en forventning om at kommunen bidrar i tilrettelegging av utbyggingen her. Det samme gjelder i prioriterte delområder og prosjekter i Stavanger sentrum, som Nytorget, Bjergsted og trolig tomt for nytt teater.
Eiendomssalg
Det arbeides kontinuerlig og aktivt med å oppnå salg av eiendommer og tomter i henhold til bystyrets vedtak i sak 184/14. Her inngår blant annet salg av: Bybergstykket i Bjergsted, Hermetikklaboratoriet og –fagskolen, 2. etasje av Utenriksterminalen, Norges Bank-bygget og hotelltomten i Bjergsted.
Tilrettelegging for en ny politisk beslutning om folkebad inngår i prioriterte oppgaver.
Juridisk forsetter arbeidet med å koordinere og administrere kommunens innsats og interesser i Ryfastprosjektet, i Forumområdet og overfor til Stavangerregionen Havn IKS.
Alkohol- og skjenkepolitikk
Det er en prioritert oppgave å revidere skjenkeretningslinjene til Stavanger kommune. Nye skjenkeretningslinjer skal vedtas i løpet av 1. halvår 2016 og alle salgs- og skjenkebevillinger skal deretter fornyes.
Grunnerverv for vei, gang- og sykkelvei
Juridisk inngår avtaler og foreta grunnerverv for å utvide veien og etablere gang- og sykkelsti på strekningene/stedene; Gamleveien, Krossbergveien, Liveien og Holmeegenes.
Linjenr | Netto budsjettramme for Utbygging og juridisk 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | −2 830 | −2 830 | −2 830 | −2 830 | |
Endringer: | |||||
178 | Effektiviseringskrav Stab BMU, Miljø og Utbygging | −10 | −10 | −10 | −10 |
179 | Bortfall av leieinntekter | 2 000 | 2 000 | 3 800 | 4 300 |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | −840 | −840 | 960 | 1 460 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
Miljø- og renovasjonsavdelingen arbeider med tema relatert til miljø og bærekraftig utvikling og er rådgiver og pådriver for at miljøtiltak gjennomføres som en del av den daglige planleggingen, forvaltningen og driften i kommunen. En bærekraftig samfunnsutvikling imøtekommer behovene til dagens generasjon, uten å redusere og ødelegge kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. Kommunens Klima- og miljøplan 2010-2025 er det overordnede dokumentet for arbeidet.
Avdelingen sørger også for at innbyggerne i Stavanger har kostnadseffektive og miljøvennlige avfallstjenester preget av et høyt servicenivå. Avdelingen har ansvar for all innsamling av husholdningsavfall og driver informasjons- og motivasjonstiltak for avfallsminimering og økt kildesortering. Renovasjon er også myndighet i saker knyttet til forurensning og forsøpling. Avdelingen kjøper inn alle innsamlings- og behandlingstjenester fra private eller interkommunale avfallsselskap. Tjenesten er gebyrfinansiert med hjemmel i Renovasjonsforskriften.
Miljø
Avdelingen skal gjennomgå klima- og miljøplanens målsetninger og tiltak i de ulike temaområdene, og vurdere graden av måloppnåelse og behov for nye tiltak. Måleindikatorer til rapportering på klima- og miljøområdet skal videreutvikles.
Erfaringene fra det avsluttede prosjektet Framtidens Byer vil benyttes i kommunens klima- og miljøarbeid, og arbeidet i Agenda 21-utvalget, som arbeider for å fremme lokalt miljøengasjement videreføres.
Avdelingen Miljøsertifiserer og resertifisere virksomheter (Miljøfyrtårn og Grønt Flagg) og gir miljøveiledning internt og eksternt, blant annet ved å gjennomføre inspirasjonsarrangement som Miljøsøndag.
Samarbeid innen bredden av kommunal virksomhet og eksternt med bedrifter og andre aktører, blant annet Fylkeskommunen, skal fremme kollektivtransport, og øke andel syklende og gående.
Kartlegging av forurensing i havnebassenget fortsetter, for å samle kunnskap som skal gi grunnlag for anbefalinger om tiltak. Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet.
Arbeidet med å sikre god luftkvalitet, blant annet gjennom kampanjer som stimulerer til økt bruk av piggfrie dekk fortsetter.
Avdelingen viderefører Internasjonalt samarbeid, blant annet om bruk av midler i klimakvoteprosjektet gjennom kommunens samarbeid med vennskapsbyene. Kommunen skal også delta i nettverkssamarbeid, blant gjennom medlemsskap i Eurocities.
Renovasjon
Renovasjon skal utrede hvilke omlegginger som må til for innsamlingen av husholdningsavfall i kommunen når IVAR setter i gang driften av det nye sorteringsanlegget for restavfall (Forus) og biogassanlegget for organisk avfall på Grødaland. Gjennomføre nødvendige tilpasninger.
Det skal sørges for god avvikling av de rundt 60 ubetjente miljøstasjonene for plast-, metall og glassemballasje når sorteringsanlegget settes i drift.
Avdelingen skal tilrettelegge for en effektiv innsamlingsordning for glassfraksjonen. Glass kan ikke leveres til utsortering i sorteringsanlegget. Henteordningen «hentavfall.no», der abonnenter kan bestille henting av grovavfall, hageavfall, tøy og farlig avfall vil driftes og videreutvikles i planperioden.
Det skal gjennomføres informasjonstiltak for avfallsminimering og økt kildesortering i dialog med nabokommuner og IVAR.
Avdelingen skal delta i nasjonale og internasjonale prosjekt som Smart Cities.
Linjenr | Netto budsjettramme for Miljø 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | 4 655 | 4 655 | 4 655 | 4 655 | |
Endringer: | |||||
178 | Effektiviseringskrav Stab BMU, Miljø og Utbygging | −20 | −20 | −20 | −20 |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | 4 635 | 4 635 | 4 635 | 4 635 |
Linjenr | Netto budsjettramme for Renovasjon 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | 140 | 140 | 140 | 140 | |
Standard- og volumendringer: | |||||
226 | Økt leveringsgebyr og mengde til IVAR | 700 | 1 500 | 3 000 | 4 500 |
227 | Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning | 3 775 | 6 630 | 9 027 | 11 767 |
228 | Kalkulerte finanskostnader | −420 | −410 | −401 | −391 |
229 | Generell prisstigning innkjøpte varer og tjenester | 688 | 668 | −748 | −135 |
230 | Gebyrer/generell gebyrøkning | −4 420 | −7 810 | −12 120 | −16 720 |
231 | Bruk/avsetning til selvkostfond | −323 | −578 | 1 242 | 979 |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | 140 | 140 | 140 | 140 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
Stavanger eiendom forvalter og eier alle kommunale bygg på vegne av kommunen. Det dreier seg om ca. 2 500 boliger og 500 andre bygg, som skoler, sykehjem, barnehager med mer. Bygningsmassen har et samlet areal på nærmere 800 000 m2, og antatt verdi er over kr 14 mrd.
Stavanger eiendom har også ansvar for planlegging, prosjektering og gjennomføring av de kommunale byggeprosjektene, herunder selvbyggerordningen.
Vedlikehold av bygg
Rådmannens forslag innebærer i all hovedsak økt tjenestetilbud i form av at flere nye bygg og anlegg ferdigstilles og tas i bruk. For rådmannen er det viktig å prøve å forhindre at vedlikeholdsetterslepet øker og ett av tiltakene er å budsjettere med middels Holte sats. I gjeldende handlings- og økonomiplan vedtok bystyret en opptrapping av vedlikeholdsbudsjettet fra 2016. Den generelle vedlikeholdsrammen foreslås økt med kr 18,2 mill. i 2016, kr 33,2 mill. i 2017 og 2018 samt kr 43,2 mill. i 2019. For 2016 vil kommunen motta en «tiltakspakke for økt sysselsetting» på totalt kr 12,7 mill. som følge av forslag til statsbudsjett 2016. Rådmannen foreslår at kr 6,75 mill. benyttes til generelt vedlikehold, mens den resterende summen av tiltakspakken benyttes til renter og avdrag på framskyndelse av rehabiliteringsprosjekter. Styrkingen til generelt vedlikehold tilsvarer bortfallet av momskompensasjonen for kommunale boliger.
Dokumentkrav
Stavanger eiendom må på grunn av frister gitt av tilsynsmyndigheter, prioritere å oppfylle stadig nye forskrifter og tilsynskrav foran annet vedlikehold. Dokumentasjonskrav er blitt en stadig større del av eiendomsforvaltningen, både offentlig og privat. Stadig oftere må kommunen fremskaffe ny dokumentasjon på eksisterende tekniske anlegg. Dette kan skyldes utgått dokumentasjon, manglende dokumentasjon på gamle bygg eller nye forskriftskrav. Nye lover og forskriftskrav medfører ofte kostnader som ikke fullfinansieres med økte bevilgninger, og dette må da dekkes på vedlikeholdsbudsjettet.
Nye eksempler er krav til energimerking, radonmåling, brannvern og tekniske installasjoner. Det er også kommet forskriftskrav til universell utforming, som vil kreve mye ressurser de neste ti årene. Et annet kostbart dokumentasjonskrav, er krav til dokumentasjon på sprinkleranlegg til brannslokking. Dette er komplekse anlegg som må dokumenteres i etterkant, da slik dokumentasjon ikke har vært vanlig i bransjen.
Oppdaterte bygg
Både virksomhetene og brukerne har behov for at byggene tilpasses nye behov og krav, for eksempel på grunn av endrede pedagogiske metoder, som følge av teknisk og teknologisk utvikling eller effektiviseringsbehov. Det er vanskelig å finne rom for slike påkostninger på vedlikeholdsbudsjettet, selv om det er åpenbart at de vil være både lønnsomme og gi økt nytte. Det vil i perioden bli forsøkt å prioritere de mest nødvendige og mindre kostnadskrevende tiltakene.
Større byggeprosjekter
Stavanger eiendom gjennomfører flere store byggeprosjekter i perioden. Lervig sykehjem, Nye Gamlingen, utbygging av Eiganes skole, to nye brannstasjoner og tilbygg på Kannik skole er eksempler på dette. Det er planlagt rundt 70 byggeprosjekter i alt.
Styrke anbudskompetansen
Stavanger eiendom arbeider kontinuerlig for å bli en enda bedre byggherre, blant annet gjennom å styrke bestillerkompetansen innen både totalentrepriser og delte entrepriser. De forskjellige anbudsformene har ulike utfordringer, og det arbeides derfor med å lage systemer som gjør at Stavanger kommune setter seg i best mulig stand til å få levert den varen som er bestilt.
Energioppfølging i kommunale bygg
Det arbeides aktivt med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen. Stavanger eiendom vil i perioden prioritere å knytte flest mulig av kommunens bygg til denne sentralen. Energiforbruk og klimaregnskap skal kunne registreres for alle de tilkoblede byggene.
Energisentralen for Forum-området
Driftssentralen i Stavanger eiendom vil overta driftsansvaret for Stavanger Forum sin energisentral i 2016.
Triangulum: Ny energisentral
Driftssentralen i Stavanger eiendom vil i perioden også arbeide aktivt med gjennomføring av Stavanger kommunes deloppgave i fyrtårnprosjektet Triangulum. Det er et mål å etablere en ny energisentral i Olav Kyrresgate 19 (svømmehallbygget) innen mai 2017, der 75 prosent av energien skal være fornybar. Energisentralen skal betjene varme og kjøling til et bygningskompleks på totalt 52 000 m2. Av dette er 21 900 m2 kommunens administrasjonsbygg rådhuset, Olav Kyrresgate 19 og 23 og Stavanger svømmehall.
Gjennom Triangulum-prosjektet er Stavanger blitt europeisk «fyrtårnsby» innen fagområdet smarte byer og samfunn (Smart Cities and Communities SCC). Formålet med prosjektet er å utvikle og implementere integrerte løsninger for energi, IKT og mobilitet. Utgangspunktet er utlysning av Horisont 2020-programmet, EU sitt forsknings- og innovasjonsprogram, der offentlig sektor utfordres til å ta et større samfunnsansvar. Ordføreravtalen forplikter kommunen og stiller krav om å nå klima- og transportmål.
Triangulum gir læringsmuligheter på tvers av organisasjoner i form av økt kunnskap om samarbeid, regional samhandling og forståelse for mulighetene deltakelse i EU-prosjekter gir. Med flere av oppgavene Triangulum skal løse, vil en høste erfaring som kan gi økt engasjement innenfor både miljø, klima og velferd. Triangulum vil gi mulighet til å etablere felles fora, styrke kompetansen og etablere en strategisk overbygning for kommunens internasjonale engasjement. Dette kan føre til ytterligere synergier, som er positive for regionen.
Linjenr | Netto budsjettramme for Stavanger eiendom 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | −306 763 | −306 763 | −306 763 | −306 763 | |
Driftskonsekvenser av investeringer: | |||||
60 | Vedlikehold- og renholdsutgifter til nye bygg | 7 750 | 31 100 | 33 250 | 43 500 |
62 | Olav Kyrres gate 19, økt husleie i forbindelse med rehabilitering | 2 300 | 6 850 | 2 850 | 0 |
Endringer: | |||||
201 | Forsikring bygg | 200 | 400 | 600 | 800 |
202 | Husleieinntekter, bofellesskap og omsorgsboliger, volumvekst | −3 600 | −4 050 | −4 050 | −4 050 |
203 | Private ideelle sykehjem, nødaggregat engangsutgift i 2015 | −4 500 | −4 500 | −4 500 | −4 500 |
204 | Økt vedlikehold for administrasjons- og formålsbygg | 18 200 | 33 200 | 33 200 | 43 200 |
205 | Drift av 12 nødaggregat, private og kommunale sykehjem | 750 | 750 | 750 | 750 |
206 | Utleieformål, reduksjon i leieinntekter | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 |
207 | Tiltakspakke økt sysselsetting | 6 750 | 0 | 0 | 0 |
208 | Planlegging- og utredningskostnader til diverse bygningskategorier | 200 | 200 | 200 | 200 |
209 | Effektiviseringskrav | −1 140 | −1 140 | −1 140 | −1 140 |
Sum totale interne overføringer stavanger eiendom | −6 750 | −6 750 | −6 750 | −6 750 | |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | −284 503 | −248 603 | −250 253 | −232 653 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
Park og vei har ansvar for drift, vedlikehold og forvaltning av alle kommunale uteområder.
Det omfatter blant annet veier, gater, gatetun, turveier, sykkelveier, plasser, torg, friområder, parker, lekeplasser, naturvernområder, viltforvaltning, badeplasser, utendørs idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og uteanlegg ved skoler, barnehager, sykehjem og bofellesskap.
Ansvaret omfatter også vinterdrift og naturskjøtsel.
Park og vei er byggherre for nyanlegg og tilrettelegger av de samme anleggene.
Stavanger på sykkel
Den sterke satsingen på sykkel videreføres gjennom hele perioden, med høy aktivitet og standard i bygging av nye sykkelveier og sykkelfelt, tiltak for å bedre eksisterende sykkelruter, drift og vedlikehold og kampanjer. Sykkelseksjonen i Park og vei er ansvarlig for den daglige koordineringen og framdriften.
Sykkelparkeringer ved skolene
Nye nasjonale regler for sykling til skolen kan føre til et betydelig økt behov for plass til sykkelparkering/sykkelstativer og til trafikksikkerhetstiltak på lokale sykkelruter til skolene. Park og vei vil i første omgang registrere behovet og deretter utarbeide en prioritert tiltaksplan.
Konkurranseutsetting
Kommunen gjennomfører konkurranseutsetting av det grønne vedlikeholdet, i første rekke for Tasta bydel. Dette vil kreve ressurser og omprioriteringer i Park og vei.
Håndtering av overvann
Økende nedbørsmengder og –intensitet skaper store utfordringer med håndtering av overvann. Dette går i noen tilfeller ut over naboer til veier og friområder. Park og vei vil derfor forberede seg på å være med på finne løsninger både for fordrøyning[1] og flomveier. Det vil trolig komme nytt lovverk som klargjør både ansvar og finansiering av slike klimatiltak. Den konkrete oppfølgingen i Park og vei vil være avhengig av innholdet i lovene og når de innføres.
Ny Grønn plan for Stavanger
Den nylig vedtatte kommuneplanen forutsetter at det i perioden skal utarbeides ny Grønn plan. Denne skal ta opp i seg en rullering av naturforvaltning og friluftsliv i gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse. Park og vei skal bidra med faglig innhold til planarbeidet, som ledes av Kultur og byutvikling (KB). Oppstartstidspunkt avgjøres i kommende Kommunal planstrategi.
Øke bruken av friområder og turveier
Stavangers sammenhengende grøntstruktur har, med turveier og aktivitetsanlegg, blitt en viktig arena for økt fysisk aktivitet, mer trivsel og bedre folkehelse. Park og vei skal sammen med folkehelseforvaltningen og frivillige tilrettelegge for et enda mer attraktivt tilbud, slik at bruken øker. Levekårsløftet i Storhaug bydel og videre utvikling av 52 hverdagsturer er en del av dette.
Store investeringer
Investeringsprosjekter som gjennomføres i planperioden er: flaskehalsutbedring, Tasta skateanlegg, sykkelstrategien, skolegårdsprosjektet, rehabilitering av skolegårder m.m. I tillegg pågår planlegging av prosjektene Hillevåg Torg, Tivolifjellet og Europanparken.
Renhold i og rundt sentrum
Renhold og vedlikehold i sentrum, Forum og Bjergsted skal fortsatt prioriteres, men tilpasset nye ressursrammer. Park og vei vil arbeide for å minske søppelproblemet i sentrum. Aktuelle tiltak er å endre utformingen av avfalldunkene på Torget, ansvarliggjøre serveringsstedene mer, fortsette dialogen med politiet om mulig bøtelegging og holdningskampanje.
Skjøtsel av friområdene
Skjøtsel av større friområder og naturvernområder må forbedres i perioden, jf. bystyrets vedtak vedrørende revidert strategi for friområdene. Kommunen skal satse på økt frivillig innsats og effektivisering ved å utvikle nye metoder. Hensikten er å gjøre friområdene attraktive og tilgjengelige for brukerne og samtidig fremme naturmangfoldet.
Lavere nivå på vedlikehold
Vedlikeholdsetterslepet for uteområdene ved skoler, barnehager og sykehjem er stort. Det er behov for å gjennomgå eksisterende etterslepsanalyse for å tilpasse til et lavere ambisjonsnivå. Det er særlig uteområdene ved barnehager og sykehjem som trenger et mer realistisk grunnlag for prioritering av innsats.
Veileder for bruk av byens uterom
Park og vei utarbeider i 2016 forslag til revidering av normer og veileder for bruk av byens uterom og vil herunder også utarbeide en veileder og forslag til tilrettelegging tilpasset de fysisk sett mindre plasskrevende arrangementene, slike som Kapittel og NuArt.
Tilstanden på bruer og kaier
Det skal i løpet av perioden etableres en forsvarlig forvaltning av bruer og kaier. Noen av disse er i en slik forfatning at kommunen har innført begrensinger i bruken av dem.
Linjenr | Netto budsjettramme for Park og vei 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | 141 158 | 141 158 | 141 158 | 141 158 | |
Driftskonsekvenser av investeringer: | |||||
49 | Forbedring av framkommeligheten på veinettet | 400 | 800 | 1 200 | 1 600 |
50 | Tiltak for å øke trafikksikkerheten | 300 | 600 | 900 | 1 200 |
51 | Vedlikehold av park, friområder og aktivitetsanlegg | 200 | 400 | 600 | 800 |
52 | Nye anlegg | 600 | 1 200 | 1 800 | 2 400 |
53 | Drift og vedlikehold av plasser, vei og torg på Stavanger konserthus IKS | 200 | 400 | 600 | 800 |
Endringer: | |||||
180 | Biologisk mangfold | 250 | 500 | 750 | 1 000 |
181 | Ny drifts- og vedlikeholdsavtale med Lyse | 100 | 200 | 300 | 400 |
182 | Attende, Arboreet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler | 150 | 300 | 450 | 600 |
183 | Bidrag fra vertskommune under festival | 500 | 0 | 500 | 0 |
184 | Kunstgressbaner, redusere vedlikeholdet | −500 | −500 | −500 | −500 |
185 | Sykkelsatsingen, redusere skilting og driftstiltak | −500 | −500 | −500 | −500 |
186 | Reduksjon i vedlikehold av park og vei | −1 300 | −1 300 | −1 300 | −1 300 |
187 | Stavanger natur- og idrettsservice KF, redusere vedlikeholdet | −2 500 | −2 500 | −2 500 | −2 500 |
188 | Effektiviseringskrav | −350 | −350 | −350 | −350 |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | 138 708 | 140 408 | 143 108 | 144 808 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
[1] Fordrøyning er en metode i avløpsteknikken for å utjevne varierende vannføringer slik at nedstrøms ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet av vannmengde eller forurensningsmengde.
Idrettsavdelingens oppgave er å legge til rette for idrettsaktivitet på kommunens utendørs idrettsanlegg, i idrettshaller, svømmehaller og skolelokaler.
Avdelingen fordeler treningstid til brukerne av anleggene. Idrettsrådet i kommunen vil fra 2016 overta ansvaret for å tildele treningstid på utendørsanleggene og i idrettshallene til den organiserte idretten på kveldstid.
Avdelingen har også ansvar for å levere brukertjenester til idrettslagene og andre brukere, i forbindelse med ulike arrangement i idrettsanleggene.
Andre viktige oppgaver er å fordele ulike tilskudd og å gjennomføre behovsanalyser som grunnlag for politiske beslutninger om utbygging av nye idrettsanlegg.
AktivBy som bookingsystem og informasjonsverktøy
Idrettsavdelingen ønsker å videreutvikle bookingsystemet og informasjonsverktøyet AktivBy, og gjøre det mer brukervennlig, slik at flere tar det i bruk. Det vil spare kommunen for unødig administrasjon og gi idretten et enda bedre administrasjons- og informasjonsverktøy overfor medlemmene.
Følge opp fagplanen for idrett 2014-2029
Tilrettelegging for nye idrettsanlegg som er vedtatt og prioritert i Fagplan for idrett 2014-2029 vil ha prioritert. Svømmehallen i Kvernevik åpner våren 2016, og svømmeanlegget Gamlingen åpner i 2017. Videre planlegging og tilrettelegging for realiseringen av et folkebad blir også prioritert.
Opprettholde og utvikle aktiviteten i de nye hallene
Idrettsavdelingen vil arbeide for å opprettholde og utvikle tilbudet vi har i de nye private og kommunale idrettshallene.
Linjenr Netto budsjettramme for Idrett 2016-2019 2016 2017 2018 2019
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 120 856 120 856 120 856 120 856
Driftskonsekvenser av investeringer:
54 Hetlandshallen, dobbel idrettshall 0 0 100 1 200
55 Nye Gamlingen 0 2 900 5 000 5 000
56 Kvernevik svømmehall 2 650 3 550 3 550 3 550
57 Hundvåg svømmehall 1 400 1 400 1 400 1 400
58 Skateanlegg på Tasta, drift fom. Juni 2016 175 300 300 300
59 Stavanger svømmehall, reduserte inntekter på grunn av rehabilitering 900 3 700 3 700 0
Endringer:
189 Leieinntekter ONS i 2016 og 2018 −1 050 0 −1 050 0
190 Økte billettinntekter i svømmehallene −800 −1 300 −1 800 −1 800
191 Opphør av tilskudd til Beach volleyball World Tour Stavanger i 2017 0 −2 500 −2 500 −2 500
192 Bortfall av leieinntekter OTD i 2016 og 2018 700 0 700 0
193 Redusert tilskudd større idrettsarrangement −1 000 −1 000 −1 000 −1 000
194 Rammereduksjon Stavanger natur- og idrettsservice KF −200 −200 −200 −200
195 Bortfall av billettinntekter på Gamlingen 2 200 1 700 0 0
196 Indeksregulering Oilers investa AS 300 450 550 650
197 Drift av idrettshall Siddishall (avtale signert i 2015) 1 500 1 500 1 500 1 500
198 Revidering av avtaler med Stiftelsen Stavanger ishall −1 000 −1 000 −1 000 −1 000
199 Samdrift mellom svømmehall og idrettshall på Kvernevik og Hundvåg −800 −1 000 −1 000 −1 000
200 Effektiviseringskrav −115 −115 −115 −115
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 125 716 129 241 128 991 126 841
Last ned tabelldata (Excel)
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
Vann og avløp har ansvaret for Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg og tjenester forbundet med utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av disse. Virksomheten er gebyrfinansiert med hjemmel i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Vann og avløp har også en rekke tilsynsoppgaver, og er organisert etter bestiller- utførermodellen. Prosjektering og anleggsutførelse av investeringsprosjektene ivaretar Plan- og anleggsavdelingen.
Oppgavene som prioriteres er vedtatt i Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp – og gjennom overordnede pålegg og direktiver.
Klimautfordringer
Vann og avløps hovedforpliktelse, som er å levere vann og motta avløpsvann på en forsvarlig måte, blir påvirket av klimaendringene. For best mulig sikring mot uønskede klimakonsekvenser vil Vann og avløp prioritere arbeidet med å se til at arealplanleggingen i kommunen tar hensyn til flomveier og metoder for å fordrøye og forsinke vannet.
Mer nedbør og høyere vanntemperatur i ferskvannkilden påvirker kvaliteten på vannet ut til abonnentene. Hyppigere forekomster av store nedbørsmengder på kort tid gjør at avløpsnettets kapasitet oftere blir overskredet, og dette fører til flere oversvømmelser.
Mer nedbør med høyere intensitet og stigende havnivå fører også til at overløpene oftere trer i funksjon, sjønære anlegg får mer drifts- og vedlikeholdsproblemer. Urenset spillvann (kloakk) går oftere ut i sjøen, som blir mer forurenset.
Stavanger kommune må styrke kompetansen på området, og bygge anlegg som er robuste nok til å håndtere større vannmengder på kort tid.
Drift og vedlikehold av avløpsnettet
En forsvarlig klimaberedskap innebærer også at drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet holder et forsvarlig nivå.
Vann og avløp følger opp avløpsforskriften, som er tilpasset kravene i EU’s avløpsdirektiv. Den har innvirkning på alle aktivitetene til avløpsverket. Særlig gjelder dette kravene til:
God og sikker vannforsyning
For å opprettholde, eller forbedre kvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen, vil Vann og avløp arbeide for å:
Redusere miljøkonsekvenser
Vann og avløp bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Derfor må fagavdelingen også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følge av egne aktiviteter. Viktige tiltak i perioden for å oppnå dette vil være å:
Markere jubileum
I tillegg til de prioriterte oppgavene skal Vann og avløp feire 150-års jubileum i 2016. Jubileumsprosjektet er å opparbeide vannbassengene på Vålandshaugen til et besøks- og opplevelsessenter, som skal bidra til interesse for vann som fag.
Linjenr | Netto budsjettramme for Vann og avløp 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | −9 681 | −9 681 | −9 681 | −9 681 | |
Endringer: | |||||
210 | Fastledd, IVAR | 914 | 5 301 | 9 458 | 10 906 |
211 | Mengdevariabelt ledd, IVAR | 280 | 5 218 | 10 115 | 10 698 |
212 | Bemanningsøkning iht. hovedplan | 350 | 700 | 1 050 | 1 400 |
213 | Driftsutgifter/generell prisstigning | 1 260 | 1 354 | 2 121 | 2 907 |
214 | Avskrivninger | 1 307 | 2 578 | 3 872 | 5 124 |
215 | Renter restkapital | −4 492 | −3 679 | −2 799 | −1 925 |
216 | Bruk/avsetning til selvkostfond | 5 348 | 8 394 | 9 955 | 10 125 |
217 | Gebyrer/gebyrøkning | −4 967 | −19 866 | −33 772 | −39 235 |
218 | Fastledd, IVAR | 3 801 | 4 985 | 6 757 | 8 785 |
219 | Mengdevariabelt ledd, IVAR | 7 250 | 8 700 | 11 020 | 13 920 |
220 | Bemanningsøkning iht. hovedplan | 350 | 700 | 1 050 | 1 400 |
221 | Driftsutgifter/generell prisstigning | 2 602 | 3 436 | 4 321 | 5 224 |
222 | Avskrivninger | 1 188 | 1 953 | 2 756 | 3 527 |
223 | Renter restkapital | −9 577 | −9 070 | −8 532 | −7 992 |
224 | Gebyrer/gebyrøkning | 0 | 0 | 0 | −12 600 |
225 | Bruk/avsetning til selvkostfondet | 4 067 | −1 023 | −7 691 | −2 583 |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
Plan og anlegg er en utførerorganisasjon med ansvar for prosjektering og bygging av offentlige vei-, vann- og avløpsprosjekter som utføres i regi av Stavanger kommune.
Her inngår også teknisk tilrettelegging i de kommunale utbyggings- og transformasjonsområdene, i tillegg til godkjenning og oppfølging av vann- og avløpsanlegg i private utbyggingsprosjekter. Totalt utgjør dette et årlig investeringsvolum på rundt 150 mill. kroner, fordelt på 30-40 prosjekter.
Plan og anlegg utfører også oppdrag for andre aktører med ansvar for infrastrukturtiltak, som Statens Vegvesen, Lyse, IVAR og ulike tele- og kabelselskaper. Koordinering av disse infrastrukturtiltakene er en viktig og utfordrende del av avdelingens oppgaver.
Samhandling i egenregidriften
Plan og anlegg arbeider med å øke samhandlingen mellom kommunens egne anleggslag, for å oppnå raskere fremdrift og økt konkurransekraft. Prosjektet fortsetter utover i perioden.
Bedre kvalitet på prosjektene
For å nå målene om å oppnå avtalt kvalitet i prosjektene, vil avdelingen videreutvikle kvalitetssystemet med vekt på kontroll og verifikasjon, slik at man unngår feil i plan- og byggefasen.
Bedre samhandling med andre som graver
Rådmannen vil styrke samhandling mellom aktørene som tilrettelegger infrastrukturen i det offentlige rom. Arbeidet i VA-forum sammen med IVAR og eierkommunene fortsetter. Det samme gjør samarbeidet med Lyse, Telenor, Statens vegvesen og andre aktører i graveklubben, som ble opprettet i 2011.
Plan og anlegg deltar også i et nasjonalt samarbeidsforum i regi av Norsk vann, for å videreutvikle arbeidet med samordningen av ledninger i grunnen. Det arbeides i denne forbindelse med innspill til utvikling av Norske standarder som regulerer avstandskrav mellom ledninger/kabler i ulike typer veier og kostnadsfordeling mellom lednings- og kabeleiere i fellesprosjekter, samt en veileder for graving i kommunale veier.
Bedre samordning av prosjektene gir mindre belastning for de som blir berørt av anleggsarbeidene og effektiviseringsgevinst for aktørene. Kommunen vil høste resultater av arbeidet ut over i planperioden.
Helse, miljø og sikkerhet i anleggene
I arbeidet med å levere konkurransedyktige prosjekter med høy kvalitet til rett tid, er det viktig å ikke gå på akkord med helse, miljø og sikkerhet. I tekniske produksjonsenheter som Plan og anlegg er det kontinuerlige HMS-arbeidet ekstra viktig.
Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.