Stavanger kommune har etablert fire kommunale foretak (KF). Foretakene er en del av kommunen som konsern (samme rettssubjekt). Bystyrets vedtak om budsjett for det kommende kalenderår skal omfatte kommunens virksomhet i kommunale foretak, jf. kommuneloven § 46 nr. 2. Bystyrets vedtak om årsbudsjett skal således gi bindende økonomiske rammer for foretakenes drift og investeringer, herunder rammer for låneopptak. Styret for foretaket har ansvar for å fastsette foretakets detaljerte budsjett (særbudsjett) for året i henhold til bystyrets vedtak om årsbudsjett.

I kapittel 8 inngår foretakenes forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019, samt rådmannens vurderinger og forslag til vedtak knyttet til det enkelte budsjettforslag. Bystyret vedtok i juni 2015 at det skal etableres to nye kommunale foretak med oppstart i 2016, som vil ivareta oppgaver innenfor utbygging og forvaltning av kommunale boliger. Drifts- og investeringsrammer for de to foretakene, herunder budsjettkonsekvenser for bykassen, vil fastsettes i egne saker våren 2016.

8.1 Sølvberget KF

Rådmannens tilrådning#8.1.1

Sølvberget KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016–2019. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 07. september 2015. Det vises til kapittel 8.1.2. for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2015-2018 ble tilskuddet til Sølvberget KF fastsatt til kr 59,778 mill. i 2015. Tilskuddet i 2015 ble redusert med kr 1,0 mill. ved behandling av rapporten for 1. tertial 2015. Foretaket blir i 2015 kompensert for lønnsoppgjøret i 2015, som videreføres i 2016, etter at resultatet av lønnsoppgjør mv. foreligger. Korrigert for lønnskompensasjon er samlet tilskudd til foretaket på kr 60,987 mill. i 2015.

I foretakets budsjettforslag inngår det et basistilskudd i 2016 på kr 57,178 mill. Dette beløpet tar utgangspunkt i tilskuddet i 2015 på kr 59,778 mill., som videre korrigeres for kr 1,6 mill. knyttet til forvaltning av Kulturbanken og en videreføring av reduksjonen på kr 1 mill. vedtatt i 2015. Korrigert for lønnsoppgjøret 2015 vil basistilskuddet i 2016 utgjøre kr 59,387 mill. Foretaket anmoder videre om økt tilskudd i 2016 på kr 0,3 mill. til drift av galleri, kr 0,5 mill. til gjennomføring av Obstfelderjubileet og kr 1,8 mill. til å dekke økte kapitalkostnader. Det søkes om et samlet tilskudd i 2016 på kr 61,987 mill.

Rådmannen tilrår at ikke alle tiltak godkjennes basert på den økonomiske situasjonen for bykassen. Det foreslås at foretaket får økt rammen i 2016 med kr 0,5 mill. til Obstfelderjubileet. Midler til dette formål (kr 0,8 mill.) vil bli trukket ut av rammen de øvrige årene i planperioden. Foretaket har de senere årene ikke blitt fullt ut kompensert for økte kapitalutgifter, noe som medfører en reduksjon i foretakets driftsramme. Rådmannen foreslår at foretaket kompenseres med kr 1,1 mill. i 2016 for økte kapitalkostnader, blant annet for å muliggjøre en realisering av et Kiellandsenter. Samlet tilskudd til Sølvberget KF i 2016 foreslås på bakgrunn av dette satt til kr 60,987 mill. (kr 59,387 + kr 1,6 mill.).

Sølvberget KF har videre foreslått en investeringsramme i 2016 på kr 17,3 mill. Dette inkluderer blant annet kr 9,0 mill. til «Nye Sølvberget» (2.-4. etasje) og kr 6,8 mill. til et Kiellandsenter. Det vises til kapittel 8.1.2. for en redegjørelse for investeringsbudsjettet. Framdrift og låneopptak må tilpasses de til enhver tid gjeldende rammer. Behovet for låneopptak vil være lavere som følge av at foretaket blant annet har fondsmidler.

Forslag til vedtak:

  1. Overføringene til Sølvberget KF for 2016 fastsettes til kr 60,987 mill. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør.
  2. Det godkjennes et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på kr 17,3 mill. i 2016.
  3. Forslag til drifts- og investeringsrammer for 2016-2019 anses som retningsgivende ved rullering av handlings- og økonomiplanen.

Forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019#8.1.2

Sølvbergets virksomhet

Formål
Sølvberget KF er et kommunalt foretak i Stavanger kommune. Foretakets hovedformål er å forestå driften av Stavanger bibliotek og kulturhus.

Virksomheten
Sølvbergets virksomhet består av lovpålagt bibliotektjeneste, program- og gallerivirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider og ulike digitale tjenester, Kapittelfestivalen og flere utviklingsprosjekt. Bibliotekvirksomheten på Sølvberget er fordelt på tre etasjer, med en nyåpnet første etasje med lengre åpent enn etasjene oppover. I tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og barnehager, fengselsbibliotek og Madla bibliotek. Sølvberget har samarbeidsavtaler med Rogaland fylkeskommune om fjernlånstjenester og med ICORN, fribynettverket for forfulgte forfattere, om kontorlokaler og annet. Samlet gir dette en bredde få av fylkets kulturinstitusjoner er i nærheten av.

Sølvberget har 70 fast ansatte fordelt på 54,95 årsverk og 2,5 årsverk knyttet til prosjektstillinger. Sølvberget KF leier kulturhuset, unntatt kinoen, av Stavanger eiendom.

Sølvbergets hovedmål

  • Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon.
  • Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for stadig nye generasjoner.
  • Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske, aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles gjennom deltagelse og aktiv formidling.
  • I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon.

Prioriterte oppgaver og framtidsutsikter
Regjeringen har nettopp lagt fram en Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2015-2018 som har store ambisjoner på vegne av de norske folkebibliotekene. «Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Vi ønsker pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv. Bibliotekene er samtidig arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelig for alle», sier kulturminister Thorhild Widvey.

Sølvberget blir trukket fram som et eksempel på et bibliotek som er i front i denne utviklingen. Dette er i stor grad et resultat av utviklingsprosjektet Nye Sølvberget som ble etablert i 2012. Fase 1 av prosjektet som inneholdt ny første etasje, er avsluttet. Nå pågår arbeidet med fase 2, som innebærer en fullstendig fornying av 2. – 4. etasje. I dette arbeidet inngår også nytt galleri, som nettopp er åpnet.

Når det gjelder andre driftsoppgaver, er det en del endringer i forhold til forrige HØP:

  • Sølvberget har ikke lenger forvaltningsansvar for Kulturbanken
  • Statlig støtte til Nord-Sør biblioteket er opphørt, og tilbudet er faset ut
  • Sølvberget galleri er gjenåpnet, og vil ha helårsdrift fra 2016
  • Det er besluttet at Sølvberget er og skal utvikles som Stavangers litteraturhus
  • Det arbeides med innplassering av et Kiellandsenter på Sølvberget (det legges fram politisk sak om dette høsten 2015)

Sølvberget er i rivende utvikling, og besøk og aktivitetsnivå har økt siden åpning av ny første etasje. Den store utfordringen framover blir å videreføre suksessen fra 1. etasje til de andre etasjene, og skape framtidens bibliotek og kulturhus til nytte og glede for byens befolkning i mange år framover. En sentral oppgave er 2016 vil være 150-års jubileet for forfatteren Sigbjørn Obstfelders fødsel.

Det er grunn til å tro at de økonomiske rammene vil bli strammere i årene framover, og at samtidig som Sølvberget utvikler framtidens bibliotek og kulturhus, må det ses på ulike tiltak for omstilling og effektivisering av driften. I den forbindelse er signalene i Nasjonal bibliotekstrategi positive. Det vil bli økt satsing på statlige prosjekt- og utviklingsmidler, og Nasjonalbiblioteket vil ta en førende rolle i arbeidet med å etablere en nasjonal, digital infrastruktur. Det siste kan åpne for forenkling av arbeidet i det enkelte bibliotek slik at ressurser kan omdisponeres til publikumsrettede aktiviteter.

Uprioriterte oppgaver
I tillegg til prioriterte oppgaver innen drift og investering i kommende fireårsperiode, er det viktig å løfte blikket og peke på utfordringer og muligheter som kan komme i årene framover. Her er en kort beskrivelse av to tiltak som det ikke er satt av midler til i denne omgang, men som vi trolig vil komme tilbake til:

Urbant hagebruk – pilotprosjekt
Sølvberget har store ubrukte takarealer. Med den rette partneren kan det være mulig å utnytte disse. Stavanger har ikke utforsket den internasjonale grønne bølgen «Urban Gardening» i særlig grad, og dette kan være en mulighet for at Stavanger kan komme i front på dette feltet i Norge. Prosjektet er foreløpig på idéstadiet, og fram mot neste HØP planlegger vi å utrede det videre. Prosjektet ses i sammenheng med kulturhusets sponsorstrategi.

Bibliotek i bydeler
I kommuneplan for Stavanger 2014-2029 står det bl.a. følgende om bibliotek: Et offentlig bibliotektilbud, gjerne i samarbeid med skoler/skolebibliotek og eventuelt i samspill med andre relevante offentlige tjenester, kan være med å skape gode lokalmiljøer i de nye utbyggingsområdene i kommunen. Et bibliotektilbud har en lav terskel, treffer ulike aldre og generasjoner, og kan bli et godt samlingspunkt i de nye lokalmiljøene som er under etablering.

På bakgrunn av dette bør det i løpet av de nærmeste årene startes et arbeid med en samlet bibliotekplan for Stavanger, der en ser på det offentlige bibliotektilbudet samlet, og i sammenheng både med kommunens utbyggingsplaner og muligheter for samarbeid med nabokommunene. I dette arbeidet må det tenkes nytt når det gjelder både fysiske og digitale medier og tjenester, åpningstider som gir rom for ubetjent og betjent tilbud og muligheter for gode møteplasser i nærmiljøet.

Muligheter for et interkommunalt biblioteksamarbeid bør spilles inn i det pågående arbeidet med en interkommunal kommunedelplan for Forus.

Forslag til driftsbudsjett for perioden 2016-2019

Forutsetninger
Basistilskuddet fra Stavanger kommune er satt til kr 57 178 000. Her ligger det inne øremerkede midler på kr 300 000 til galleridrift og kr 300 000 til Obstfelderjubiléet i 2016. Tilskudd på kr 1 600 000 til forvaltning av Kulturbanken er tatt ut. Budsjettkutt på kr 1 000 000 som ble vedtatt i 1. tertial 2015 er videreført i hele perioden. Driftsutgifter til Litteraturhus/Kiellandsenter på kr 1 000 000 som ligger inne i Sølvbergets driftsramme, er videreført i hele perioden.

Økte investeringer fører til økte rente- og avdragsutgifter på driftsbudsjettet. Finanskostnadene for nye lån vil utgjøre kr 1 800 000 i 2016 og kr 2 700 000 årlig fra 2017, dersom forslag til investeringsbudsjett godkjennes. Sølvbergets finanskostnader har til nå i hovedsak blitt kompensert, og det forutsettes at denne praksis videreføres. Beregningen av kostnadene er basert på låneperiode på 10 år og 2 avdrag i året. Årlig kostnad kan reduseres betydelig dersom låneperioden økes og/eller ved refinansiering av gamle lån.

Det forutsettes også at Stavanger kommune dekker merutgifter ved lønnsoppgjør. Dette er budsjettert med kr 1 300 000 årlig.

Redegjørelse for basisbudsjettet
Sølvbergets drift består hovedsakelig av lovpålagt bibliotektjeneste, inkludert programvirksomhet og aktiviteter knyttet til dette. Den største utgiften er lønnskostnader. I tillegg er det betydelige kostnader knyttet til utgifter til husdrift, men også faste leieinntekter. Andre store driftsutgifter er innkjøp av medier, arrangement, markedsføring og IKT-drift. Sølvberget får refundert moms og deler av kostnadene til husdrift fra SF Kino.

Det er ikke gjort vesentlige endringer i forhold til forrige års driftsbudsjett, men budsjettkuttene fra 2015 blir i hovedsak videreført. Det må i tillegg kuttes på andre driftsposter for å få budsjettet i balanse. Dette kan ramme tilbudene til publikum, og medføre store utfordringer for ansatte i den daglige drift.

Forslag til nye tiltak og prosjekter

Drift av galleri
Det ble avsatt driftsmidler til galleri på kr 300 000 i 2014, med oppstart høsten 2014. Dette er senere blitt utsatt til høsten 2015. Tiltaket har helårsvirkning fra 2016 og må økes med ytterligere 300 000 i tillegg til det som allerede ligger inne i rammen for å nå det driftsbudsjettet som er nødvendig.

Obstfelderjubileum 2016
Obstfelderjubiléet markeres i 2016 med 150 år siden Obstfelders fødsel. Sølvberget har et hovedansvar for dette. Det er laget et forprosjekt som beskriver en rekke arrangement og aktiviteter, både i egen regi og ved hjelp av samarbeidspartnere. Det er ansatt prosjektleder i 50 % stilling, som bl.a. arbeider med ekstern finansiering av ulike delprosjekt. Prosjektlederstillingen må utvides i 2016.

Det ligger allerede inne kr 300.000 til jubileet i Sølvbergets driftsramme. Det foreslås en økning med 500.000 i selve jubileumsåret. I tillegg til kommunale midler er det søkt støtte til jubileet fra en rekke instanser, bl.a. Rogaland fylkeskommune og Norsk Kulturråd. Nasjonalbiblioteket er inne i prosjektet som en viktig samarbeidspartner.

Forslag til driftsbudsjett:

Driftsbudsjett 2016‐2019 (tall i hele 1000)Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Basistilskudd fra kommunen−57 178−56 878−56 878−56 878
Forslag til nye tiltak−800−300−300−300
Kompensasjon for framtidige finanskostnader−1 782−2 762−2 665−1 968
Kompensasjon for lønnsoppgjør−1 300−1 300−1 300−1 300
Andre inntekter−2 952−2 952−2 952−2 952
Refusjoner−5 526−5 526−5 526−5 526
Eksterne midler−5 396−5 396−5 396−5 396
ICORN−3 070−3 070−3 070−3 070
Sum inntekter−78 004−78 184−78 087−77 390
Lønnsutgifter41 57341 57341 57341 573
Driftsutgifter28 07927 77927 77927 779
Nye tiltak800300300300
ICORN3 0703 0703 0703 070
Sum utgifter73 52272 72272 72272 722
Brutto driftsresultat−4 482−5 462−5 365−4 668
Finanstransaksjoner (utgifter)3 1093 0472 9902 330
Finanstransaksjoner (nytt lån)8271 8861 8631 843
Finanstransaksjon (Kiellandsenter)846829812795
Finanstransaksjoner (renteinntekter)−300−300−300−300
Resultat eksterne finanstransaksjoner 4 4825 4625 3654 668
Netto driftsresultat0000
Interne finanstransaksjoner0000
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk0000
Tabell 8.1 Forslag til driftsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Forslag til investeringsbudsjett for perioden 2016-2019

Forutsetninger
Fullføring av investeringene til Nye Sølvberget vil være en viktig forutsetning for å fortsette den positive utviklingen av tilbudene til publikum. På grunn av den økonomiske situasjonen er noen investeringer skjøvet ut i tid.

Store deler av investeringen må finansieres ved låneopptak. Den store utfordringen med dette er finanskostnadene, som igjen belaster driftsbudsjettet. Forutsetningen for nye investeringer er at disse fortsatt kompenseres, eventuelt i kombinasjon med refinansiering av eksisterende lån.

Forslag til investeringsbudsjett: 

Investeringsbudsjett 2016‐2019 (tall i hele 1000)Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Nye Sølvberget9 0007 000
Skifte av biblioteksystem1 0001 500
Datautstyr, programvare500500500500
Kiellandsenter6 800
Årets finansieringsbehov17 3009 000500500
Finansiert slik:
Akkumulert mindre bruk fra 2015−2 000
Fondsmidler−1 500
Låneinntekter−350−350−350−350
Udekket - må finansieres med nye lån13 4508 650150150
Tabell 8.2 Forslag til investeringsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Kommentarer
Kommentarene til investeringsbudsjettet følger under i prioritert rekkefølge.

Nye Sølvberget
Investeringsprosjektet Nye Sølvberget består av to delprosjekt:

  • 1. etasje der byggeregnskapet ble avsluttet 31.12.2014 med et sluttregnskap på 10,8 mill.
  • Oppgradering av 2. – 4. etasje som etter planen skulle gjennomføres i 2015-2016. I gjeldende HØP er det godkjent et investeringsbudsjett på 17,1 mill. for 2015 og ført opp 5,15 mill. i 2016, totalt 22,25 mill.

Dette er store investeringer, og på grunn av den økonomiske situasjonen og for å sikre god kvalitet på sluttproduktet, foreslås det at investeringsperioden strekkes videre inn i 2017. Revidert budsjett for investeringen er 6,25 mill. i 2015, 9 mill. i 2016 og 7 mill. i 2017. For å minke belastningen med låneopptak, legges det opp til noe bruk av fondsmidler til delfinansiering av investeringen.

Skifte av biblioteksystem og forarbeid til dette
Bibits, som leverer biblioteksystemet Aleph til Sølvberget, leverer ikke lenger support på systemet. Sølvberget har valgt å beholde systemet en stund til med support fra Ex Libris i Tyskland. Det kjøres felles prosess med andre storbyer når det gjelder valg av nytt biblioteksystem. Dette er et stort prosjekt, som det er viktig å bruke god tid på. Kostnadene er derfor forskjøvet i forhold til forrige HØP. Det er satt av kr 1 mill. til prosjektering og forarbeid i 2015 og 1,5 mill. til innkjøp av nytt system i 2017.

Datautstyr og programvare
Årlig sum til innkjøp av datautstyr og programvare er videreført fra forrige HØP.

Kiellandsenter
Formannskapet har vedtatt at et framtidig Kiellandsenter skal plasseres på Sølvberget, og at innhold og plassering skal konkretiseres i en ny sak. Denne saken legges fram for Sølvbergets styre i september og går videre til politisk behandling i Stavanger kommune i løpet av høsten. Finansiering av investering og drift skal vurderes i forbindelse med HØP 2016-2019. I denne saken er forventet investeringskostnad med etablering av et Kiellandsenter beregnet til kr 6 800 000.

Styrets vedtak:

  1. Styret for Sølvberget KF tilrår bystyret å godkjenne forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019 for Sølvberget KF.
  2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialog med rådmannen.
  3. I det videre arbeid ber styret om at følgende punkter utredes:
  • Kartlegge hvor mye utlån som finner sted mellom 19.00- 21.00. Kartlegge kostnadene ved eventuelt å la Securitas føre tilsyn med 1. etasjen i denne perioden.
  • Se om det er muligheter til å spare inn mer i forhold til utarbeidelse og utsending av halvårsprogrammet.
  • Vurdere om det er midler å spare på å gjøre profileringen litt enklere.
  • Som hovedprinsipp skal stillinger holdes vakante i perioden. Alle vakante stillinger skal rapporteres til styret og det skal gjøres individuell vurdering på om de skal holdes vakante.

Styret ber om rapportering når disse tiltakene er vurdert og hvor mye besparelse som vi kan oppnå på disse tiltakene.

8.2 Stavanger byggdrift KF

Rådmannens tilrådning#8.2.1

Stavanger byggdrift KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016–2019. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 10. september 2015. Det vises til kapittel 8.2.2. for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I foretakets budsjettforslag for 2016 er det foreslått en økning i timeprisen på håndverker- og renholdstjenester på henholdsvis 3,0 % og 2,8 %. Det er videre foreslått en økning i middagsprisen på 3,2 %. Den foreslåtte økningen i middagsprisen vil medføre en økning i matutgiftene for de kommunale sykehjemmene på ca. kr 0,7 mill. i 2016. Dette vil i utgangspunktet gi de kommunale sykehjemmene et tilsvarende samlet omstillingsbehov i 2016.

Rådmannen legger til grunn at Stavanger byggdrift KF gis kompensasjon for lønnsoppgjør på lik linje med de ordinære virksomhetene, og at det er dette som danner rammen for en justering av priser på foretakets tjenester. Økte pensjonskostnader knyttet til reguleringspremie og generell prisstigning dekkes innenfor foretakets ramme uten tilsvarende økning i timeprisene. Det forventes at foretaket kontinuerlig evaluerer tjenesteområdene med sikte på identifisering og videre oppfølging av tiltak som vil redusere faste kostnader og ellers effektivisere tjenesteproduksjonen, jf. eierstrategien.

Rådmannen viser til at det er bestillerenhetene som har ansvaret for standarden på de kommunale byggene. Retningslinjene i eierstrategien for disponering av overskudd skal regulere en eventuell tilbakeføring av midler til bykassen. I årsbudsjett for 2016 har foretaket budsjettert med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 2,8 mill., for å muliggjøre en styrking av egenkapitalen. Foretaket hadde en negativ egenkapital på kr 1,86 mill. per 31. desember 2014.

Forslag til vedtak:

1.      Budsjett 2016 for Stavanger byggdrift KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.

2.      Økonomiplan for perioden 2016-2019 anses som retningsgivende for den videre drift.

Forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019#8.2.2

Foretakets virksomhet

Stavanger Byggdrift KF skal forestå drifts-, vedlikeholds-, og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Foretaket kan også forestå produksjon og distribusjon av mat. Foretaket kan videre tillegges andre oppgaver av Stavanger kommune etter avtale.

Organiseringen

Figur-8.1-orgkart
Figur 8.1 Stavanger Byggdrift KF Organisasjonskart

 

Usikkerhetsmomenter
Stavanger kommunes økonomiske situasjon ventes å legge et ytterligere press på bestillers budsjetter til vedlikehold av kommunale bygg. Som en umiddelbar reaksjon kan det være både forståelig og akseptabelt å redusere driftsmidler til vedlikehold. Bystyret bør imidlertid være klar over at manglende vedlikehold vil akselerere forfallet på eiendommer som allerede har et stort vedlikeholdsetterslep. For å møte dette må det som et minimum utarbeides en plan for å ta igjen det forsømte, samt settes av ressurser til påkrevde nødløsninger og tettere oppfølging.

Effektivisering
Byggdrift søker etter løsninger som kan bidra til effektivisering og kostnadsbesparelse. Ved at vi selger timeproduksjon vil imidlertid slik effektivisering ikke vise seg i våre regnskaper, men hos bestiller som da vil kunne kjøpe færre timer av oss. Det er slik sett ikke realistisk å redusere vårt budsjett uten at dette vil medføre underskudd i vårt regnskap. Underskudd vil fort bidra til negativ egenkapital, hvor bykassen må bidra til inndekningen. Konkurranseutsetting av våre tjenester har en lignende effekt, ved at det tas vekk produksjonsvolum som er med å dekke faste felleskostnader. Konkurranseutsetting medfører en mer-byråkratisering både hos bestillerleddet og Innkjøpsavdelingen, omstillingskostnader for utfører, og et økt kontrollregime for å følge opp leveransen. Et eksternt anbud må altså være betydelig mer enn bare så vidt rimeligere for at kommunen i realiteten skal ha en gevinst av tiltaket. Byggdrift er på denne bakgrunn urolig for hva som på sikt vil skje når bestillerleddet nå fisjonerer ut «Boligselskap KF» fra nyttår.

Byggdrift skal være eiers foretrukne leverandør innen våre leveranseområder, og eier er vår 1. prioritetskunde. Nye tjenester utvikles fortløpende etter kommunens behov. Byggdrift tilbyr også sine tjenester i det private markedet.

Forslag til driftsbudsjett for perioden 2016-2019

Budsjettet tar utgangspunkt i videreføring av gjeldende driftsvolum. Vi legger opp til noe nær et selvkostbudsjett, i tråd med Eierskapsmeldingen, og har en innarbeidet nøktern holdning med hensyn til kostnadsberegninger og et ønske om lavest mest mulig prisjustering.

Forutsetninger for budsjettet:

Foretakets egenkapitalsituasjon er negativ. Svekkelsen av egenkapitalen henføres i sin helhet til estimatavviket vedr. pensjonskostnadene. Rådmannen varslet ved regnskapsavleggelsen at hun ville komme tilbake til hvordan og på hvilket nivå egenkapitalen skal styrkes. Det må over tid genereres et minimums overskudd for at den skal holde seg positiv. I tråd med Eierstrategien om anvendelse av overskudd for å bygge opp egenkapitalen, følger Styret dette opp gjennom budsjettfremlegget ved å foreslå et høyst påkrevet, svakt positivt resultat, basert på følgende prisforutsetninger: lønns- og prisvekst på henholdsvis 3,0 og 2,5 prosent.

PrisforslagPris 2015Pris 2016%-vis økning fra året før
Middagspris kommunen:kr 61,-kr 63,-3,20 %
Håndverker tjenester /tkr 455,-kr 469,-3,00 %
Renholdstjenester /tkr 355,-kr 365,-2,80 %
Tabell 8.3 Prisforslag
Last ned tabelldata (Excel)

Driftsbudsjett

Driftsbudsjett 2016-2019 (tall i hele 1000)Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Driftsinntekter243 102 000249 179 550255 409 039261 794 265
Sum inntekter243 102 000249 179 550255 409 039261 794 265
Driftsutgifter239 536 000245 524 400251 662 510257 954 073
Sum utgifter239 536 000245 524 400251 662 510257 954 073
Brutto driftsresultat3 566 0003 655 1503 746 5293 840 192
Finanstransaksjoner590 000604 750619 869635 365
Resultat eksterne finanstransaksjoner590 000604 750619 869635 365
Netto driftsresultat4 156 0004 259 9004 366 3984 475 557
Interne finanstransaksjoner1 345 0001 378 6251 413 0911 448 418
Regnskapsmessig mindreforbruk2 811 0002 881 2752 953 3073 027 140
NB: SBD budsjetterer ikke merverdiavgift / momskompensasjon
Tabell 8.4 Forslag til driftsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Forslag til investeringsbudsjett for perioden 2016-2019

  • Egenkapitalinnskuddet til KLP vil for 2016 utgjøre kr 777.000.
  • Lift er et redskap som leies inn i stort monn. Kr 400.000 vil tilbakebetales på få år.
Investeringsbudsjett 2016-2019 (tall i hele 1000)Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
E.kap innskudd KLP777800816837
Maskiner og utstyr400410420430
Årets finansieringsbehov1.1771.2101.2361.267
Finansiert med e.kap1.1771.2101.2361.267
Tabell 8.5 Forslag til investeringsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Styrets vedtak

Budsjettet for 2016 er utarbeidet etter selvkostvurderinger i tråd med Eierskapsmeldingen. Styret presiserer at det er usikkerhet knyttet til budsjetterte tallstørrelser som;

  • KLP
    • Reguleringspremie
    • Premieavvik
    • AFP
  • Lønnsoppgjør
  • Omsetningsstørrelser
  • Generell prisstigning

Styret legger forsvarlighet til grunn i det en budsjetterer ved å øke inntekter lik forventet pris- og lønnsvekst. Eierstrategien legges til grunn ved budsjettering etter selvkostprinsippet, og på bakgrunn av den meget svake egenkapitalsituasjonen finner styret det påkrevet å forsøke å styrke denne litt ved å budsjettere med et forsiktig overskudd.

Styret gir fullmakt til administrasjonen til å justere budsjettet for endringer vedr. reguleringspremie, premieavvik, avsetning til pensjonsfond samt andre mindre vesentlige justeringer frem til budsjettoversendelsen.

 

8.3 Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Rådmannens tilrådning#8.3.1

Stavanger Natur- og idrettsservice KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 22. september 2015. Det vises til kapittel 8.3.2. for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Vedtatte bestillerbudsjett og oppdragsavtalene med Park og vei, Idrett og Stavanger Eiendom vil være styrende for hvilke overføringer foretaket kan forvente fra bestillerne i 2016. Styret er ansvarlig for at aktivitetsnivået tilpasses disse rammer. Det er bestillerenhetene som har ansvaret for standarden på de kommunale anleggene. Foretaket ønsker blant annet å øke oppdragsvolumet overfor eksterne aktører for å delvis kompensere for et redusert oppdragsvolum fra hovedbestillerne.

Rådmannen legger til grunn at foretaket kompenseres for lønnsoppgjør på lik linje med de ordinære virksomhetene gjennom priser/oppdragsavtaler overfor bestillerenhetene. Økte pensjonskostnader forutsettes dekket innenfor foretakets rammer også i 2016. I forslag til driftsbudsjett er det lagt til grunn et mindreforbruk på kr 2 mill. i 2016, blant annet som grunnlag for å styrke egenkapitalen. Foretaket hadde en negativ egenkapital på kr 0,9 mill. per 31. desember 2014.

Foretaket har arbeidet systematisk med innovasjon og miljøtiltak. Satsningen på kjemikaliefri ugressbekjempelse har ført til behov for økte investeringer, i tillegg til det eksisterende behovet for utskiftning av eldre utstyr. Foretaket har derfor fastsatt en investeringsramme på kr 5 mill. per år. Foretaket ønsker videre at investeringsrammen delfinansieres gjennom lån fra Stavanger kommune.

Forslag til vedtak

  1. Budsjett 2016 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.
  2. Økonomiplan for perioden 2016–2019 anses som retningsgivende for den videre drift.

Forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019#8.3.2

Saken gjelder

I forbindelse med kommunens handlings og økonomiplan for perioden 2016-2019 er NIS bedt om å komme med innspill. I den forbindelse sendte foretaket over følgende til Stavanger kommune:

ØKONOMIPLAN 2016-2019

Formål og visjon
Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) har 170 ansatte og jobber på oppdrag for Stavanger kommune med drift og vedlikehold av uteområder.

I gjeldende eierstrategi er oppdragene gjennom formål og visjon omtalt som følgende: Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet. Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Foretakets visjon, VI JOBBER FOR LIVET, utfyller kommunens overordnede visjon, SAMMEN FOR EN LEVENDE BY.

Vår visjon henspiller til foretakets formål om å bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser ved:

–      drift og funksjonsansvar for svømme- og idrettsanlegg

–      drift og funksjonsansvar for turstier, parker og veiareal

–      drift og ansvar for sikkerhet knyttet til lekeplasser og badeanlegg

Organisering
NIS er i dag organisert med optimal struktur for å ivareta ansvar og oppgaver.  Ansvar og oppgaver i foretaket er i hovedsak driftsrelaterte oppgaver, HMS, system og markedsoppfølging både for bestillerenhetene og eksterne kunder.

Foretaket er fortsatt IA bedrift og tillitsvalgte benyttes ved aktuelle saker der det er relevant.  Organisering for ledelse og HMS kan best fremstilles ved modellene nedenfor:

Figur-8.2-orgkart
Figur 8.2 NIS Organisasjonskart

 

Figur-8.3-hmskart
Figur 8.3 NIS HMS-kart

 

Mål, prioriterte oppgaver og framtidsutsikter:

Foretakets mål er godt forankret blant ansatte og ledere.  NIS leverer på pris og kvalitet og har gode målinger på sykefravær og avvik.

Våre hovedmål er i tråd med foretakets intensjon og eierstrategi følgende:

1. Helse, miljø og sikkerhet

– Godt driftsmiljø med fokus på trygghet for våre ansatte og omgivelsene vi opererer i.

– Nullvisjon for arbeidsuhell med fravær og generelt sykefravær under 6%.

2. Ansatte

– Mulighet for alle til utvikling innen teori og praksis ved praktisk fagbrev eller ansvarsutvikling.

– Til en hver tid 10 arbeidsplasser for tilrettelegging og arbeidstrening.

– 1-2 nye faglærlinger hvert år, med mulighet til å øke både antall lærlinger og fagområder som f.eks fagopplæring for maskinfører og/eller verksted.

3. Drift

– Fungerende og operativt avvikssystem

– Innovative løsninger og moderne maskinpark

– Miljørettet drift og bærekraftig tjenesteytelse

4. Marked

– Hovedfokus og prioritering mot våre bestillerenheter i Stavanger kommune

– Bekjentgjøre og utvikle NIS til et naturlig valg for eksterne kunder

– Fornøyde kunder og brukere av våre anlegg og ansvarsområder

 

Prioriterte oppgaver de neste årene er å videreutvikle foretakets posisjon som profesjonell aktør innen våre tjenester. Det vil kommende periode bli lagt vekt på følgende områder:

  1. Videreutvikle det gode samarbeidet med våre bestillerenheter og presentere flere driftsløsninger for effektivisering av drift og miljøriktig produksjon.
  2. Tilpasse foretaket til reduserte rammer innen både avdeling for park, vei og anlegg og bad og idrett.  Umiddelbart i perioden må foretaket tilpasse kostnader til reduserte inntekter som betyr færre årsverk. På lengre sikt må NIS kombinere faste ansatte med midlertidig arbeidskraft i forbindelse med sesongbasert drift og på grunn av fremtidig usikkerhet i økonomiske rammer.
  3. Styrke rollen til foretaket i kommunens beredskapsarbeid og forebygging mot naturkatastrofer og krisesituasjoner.
  4. Opprettholde eller øke andelen personer i arbeidstrening. Disse inngår ikke i antall ansatte, men viktig målgruppe for fremtidig rekruttering. Viktig samfunnsansvar der NIS tar sin andel, noe vi også kommer til å gjøre i fremtiden.
  5. Styrke tjenesteleveransene og inntjening i markedet for eksterne kunder. Prioriteres som følge av tapte inntekter fra Stavanger kommune.
  6. Intern kommunikasjon vil bli prioritert. Det handler om trygge arbeidsplasser for alle i en tid der politikk og økonomi lett kan føre til utrygghet for de ansatte. NIS vil i kommende periode søke mer forutsigbarhet for ansatte i alle avdelinger og vil utfordre våre eiere i dette spørsmålet.
  7. Arbeide med å få oversikt over vår andel av kostnader i forbindelse med pensjonsforpliktelser. NIS betaler i dag reguleringspremie for en rekke ansatte som tidligere jobbet i Stavanger kommune, men som aldri har vært ansatt i foretaket.

Framtidsutsiktene for NIS ser bra ut. Foretaket har de siste årene befestet sin posisjon som leverandør både til det offentlige, men også private kunder. Ved sammenligning med andre aktører i bransjen fremstår foretaket kompetent, konkurransedyktig og proaktiv.

Men en ting skiller foretaket spesielt ut fra andre aktører og det er kommunal forståelse. 90% av våre tjenester går til våre bestillere og et godt resultat på slutten av året er å operere innen de gitte rammer, men likevel tilpasse oss de daglige endringskrav og omprioriteringer som må til i en levende by som Stavanger kommune.

Samarbeid og kommunikasjon med våre største oppdragsgivere fungerer bra på alle nivå og betyr flest mulig tjenesteleveranser innen de nå reduserte rammene. Så lenge ansatte og ledere i NIS evner å forstå og etterleve krav og disponeringer fra bestiller vil innbyggerne i Stavanger kommune få mest ytelse for skattepengene i de områder vi opererer i. Legger vi det til grunn ser det bra ut i årene fremover.

Sentrale forutsetninger i budsjettforslaget

Vårt budsjettforslag har følgende forutsetninger:

  1. Fortsatt bygge egenkapitalnivå i tråd med bystyrets vedtak om eierstrategi fra 2010.
  2. Ingen ytterligere kutt i våre budsjetter som følge av økonomisk usikkerhet i Stavanger kommune. NIS har gjennomført kutt i størrelsesorden 11% fra Idrettsavdelingen og 14% fra Park og vei. Det utgjør ca. 14 årsverk på 2 år.
  3. Godkjenning av investeringsbudsjett.

Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) skal iht. gjeldene regelverk utarbeide 4-årige økonomiplaner. For perioden 2016-2019 står kommunen, og derfor Stavanger Natur- og idrettsservice KF, overfor store utfordringer.

Driftsbudsjett 2016-2019:

Under ligger driftsbudsjett for perioden 2016-2019:

Forslag til driftsbudsjett Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Driftsinntekter
Faste kontrakter med Stavanger kommune−89 000−91 225−93 506−95 843
Refusjon materialkjøp fast kontrakt−11 700−11 850−11 900−12 400
Andre salgsinntekter−42 000−44 000−46 600−48 200
Sum inntekter−142 700−147 075−152 006−156 443
Driftsutgifter
Lønn inkl. sos utgifter86 00089 37591 60993 900
Materialkjøp kontrakt11 50011 80011 90012 200
Driftskostnader42 90043 60046 20048 000
Sum utgifter140 400144 775149 709154 100
Netto driftsresultat−2 300−2 300−2 296−2 344
Finansposter
Finansinntekter−200−200−200−200
Finansutgifter500500500500
Sum finansposter300300300300
Netto resultat (overskudd)−2 000−2 000−1 996−2 044
Investeringsbehov5 000500050005 000
Tabell 8.6 Forslag til driftsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Flere ulike faktorer fører til at kontraktene med Stavanger kommune blir kraftig redusert. Benchmarkingstiltaket i Tasta bydel gjør at rammekontrakten med Park og vei blir redusert med ca. 2,2 millioner kroner. Det har i løpet av 2015 også blitt kuttet ytterligere ca. 2,5 millioner i fastkontrakten. Fra vår bestiller i Idrettsavdelingen har det kommet kutt i bestillingen på ca. 2,5 millioner i løpet av 2015. Ser vi totalt på kutt i budsjett sammen med reduksjon av porteføljen ved konkurranseutsetning av grøntvedlikehold i Tasta bydel er totalt forventet kutt på ca. 7 millioner.

Det forutsettes at det ikke blir ytterligere kutt i hovedbestillingene fra Stavanger kommune i de kommende årene. Det forutsettes også at det blir kompensert for lønnsøkning i hovedkontraktene.

Foretaket har de siste to årene hatt en bevisst målsetting om å styrke våre kjernetjenester mot Stavanger kommune, og har gjennom et godt samarbeid med våre bestillere helt bevisst økt andelen av våre oppdrag mot kommunen, på bekostning av arbeid for andre kunder. Pr d.d. i 2015 har foretaket en omsetning på ca. 94 % mot Stavanger kommune. (jf. 90/10 regelen for kommunale foretak). Dette tilsvarer at vi pr nå kunne ha økt vår omsetning mot private med ca. 6 millioner på årsbasis.

Foretaket har derfor etablert en gruppe for eksterne kunder for å øke omsetningen mot private opp mot 10 %. Denne er opprettet for å øke omsetningen og å unngå kryssubsidiering. Gruppen vil ikke ta oppdrag for Stavanger kommune.

Investeringsbudsjett:

Foretaket har arbeidet systematisk med innovasjon og miljøtiltak. Satsningen på kjemikaliefri ugressbekjempelse har ført til behov for økte investeringer, i tillegg til det eksisterende behovet for utskiftning av eldre utstyr.

Foretaket ønsker imidlertid å holde investeringene så lave som mulig for å bedre egenkapitalen i selskapet. Foretaket ønsker derfor å sette en investeringsramme pr år på maksimalt kr 5 millioner. Det presiseres at dette er en ramme som vil bli nøye gjennomgått hvert år, og kun bli brukt ved behov.

Investeringsbudsjett Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Investeringer5 0005 0005 0005 000
Lånefinansiert3 0003 0003 0003 000
dekning via drift2 0002 0002 0002 000
Tabell 8.7 Forslag til investeringsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

For å kunne dekke inn finansieringsbehovet ønsker derfor foretaket å låne ovennevnte av Stavanger kommune i perioden.

Styrets vedtak:

Styret vedtar forslag til handlings- og økonomiplan for foretaket med vedlagte resultat for perioden. Resultatet skal bidra til å styrke egenkapitalen og fornye maskinparken.

8.4 Stavanger Parkeringsselskap KF

Rådmannens tilrådning#8.4.1

Stavanger Parkeringsselskap KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 15. september 2015. Det vises til kapittel 8.4.2. for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Rådmannen tiltrer styrets forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2016 slik dette framkommer i kapittel 8.4.2. Retningslinjene i eierstrategien for disponering av overskudd skal regulere en eventuell overføring av midler fra foretaket til bykassen. I perioden 2013-2015 er det tilbakeført totalt kr 85,5 mill. fra foretaket. Rådmannen har inntil videre valgt å ikke budsjettere med ytterligere overføringer fra foretaket i den kommende planperioden. Dette som følge av at det er ønskelig at foretaket gis mulighet til å bygge opp fonds/egenkapital til finansiering av eventuelle framtidige parkeringsanlegg, og derigjennom begrense framtidig låneopptak.

Forslag til vedtak:

  1. Forslag til budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2016 vedtas med et driftsoverskudd på kr 10,19 mill., og et investeringsbudsjett på kr 5,93 mill.
  2. Utbytte/overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF til bykassen settes til kr 0 i 2016.
  3. Økonomiplan for perioden 2016–2019 anses som retningsgivende for den videre drift.

Forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019#8.4.2

Formål og virksomhet

Stavanger Parkeringsselskap KF ble opprettet som et foretak for å bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk. Foretakets hovedformål er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, og forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven. Foretaket skal ha ansvar for bygging, drift og vedlikehold av kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei. Foretaket kan engasjere seg i tiltak som har betydning for parkerings-situasjonen og beslektede tiltak i kommunen. Foretaket kan også engasjere seg i slike oppgaver utenfor Stavanger.

Organisering

Foretaket er underlagt Stavanger Bystyre. Foretakets styrende organer har to nivå:

  • Styret
  • Daglig leder
Figur 8.4 Stavanger Parkeringsselskap KF Organisasjonskart

 

Foretaket har per september 2015 35 ansatte og er organisert i fire avdelinger:

Driftsavdelingen har ansvar for bygg og alt teknisk utstyr som brukes i p-anleggene. Foretaket har satset mye på å bygge kompetanse for dels å ivareta vedlikeholdet av ustyret, dels videreutvikle tekniske løsninger og dels for å ha så stabil drift som overhodet mulig. Avdelingens viktigste mål er å ha minst mulig nedetid.

Håndhevingsavdelingens viktigste oppdrag er å forestå trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven. Alle trafikkbetjenter i Stavanger Parkerings-selskap KF er utdannet i parkeringshåndheving. Avdelingens viktigste mål er å sørge for trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Brukertorgets oppgaver omfatter saksbehandling som HC-korttildeling, boligsonekortildeling, salg av årskort og månedskort, sentralbord, klagebehandling, resepsjon med videre. Avdelingens ansatte er utdannet innen klagehåndtering, tildelinger av HC-kort. Avdelingens mål er å sørge for god og riktig saksbehandling i forhold til lovverket.

Økonomiavdelingen har ansvar for at alt som har med økonomi og regnskap å gjøre, herunder inntektshåndtering fra automater og påse at transaksjoner fra automater fungerer tilfredsstillende. Videre er avdelingen bindeledd mellom SK-regnskap og foretaket og er ansvarlig for at økonomifunksjonen fungerer og utvikles tilfredsstillende. Et viktig mål er å identifisere tidstyver og modernisere rutiner.

Mål, prioriteringer og Fremtidsutsikter

Foretakets visjon må sees i sammenheng med Stavanger kommune sin visjon:

«Sammen for en levende by»

Stavanger Parkeringsselskap KF har følgende visjon:

«Vi gir sikkerhet, trygghet og nærhet til den levende byen»

Stavanger Parkeringsselskap KF har som mål å ha et bevisst forhold til etikk og bruker Stavanger kommune sin mal for dette. I tillegg har foretaket utarbeidet etikk for rollen som trafikkbetjent samt et etisk regelverk for alle som er medlemmer av bransjeorganisasjonen Norpark.

Foretaket er miljøfyrtårn og har blant annet anskaffet el-bil. Ved utskiftninger av kjøretøy vil el- og hybridbiler bli foretrukket hvis mulig.

Eierstrategien legger klare føringer for hvilke mål Stavanger Parkeringsselskap KF bør prioritere der  det fremgår at foretakets tjenesteproduksjon skal være nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Målsettinger 2016

a)      Innføring av automatisk bompassering i parkeringshus med bomanlegg. Hensikten er økt kundetilfredshet, mer effektiv inn- og utkjøringslogistikk, mindre forurensning i lukkede anlegg, redusert strømforbruk og færre utrykninger.

b)      Innføring av ny effektiv metode for håndheving. Hensikten er bedret trafikksikkerhet, mindre fremmedparkering i boligsonene, miljøfremmende, større aksjonsradius, hyppigere kontroller på utfordrende områder

c)      Stavanger Parkeringsselskap KF har som mål å etablere ny responsiv hjemmeside som er mer brukervennlig og som samtidig er tilpasset plattformer som smarttelefoner og nettbrett. Det er også et mål at flere av foretakets tjenester skal kunne bestilles på nett som gjør at åpningstiden for flere av tjenestene blir 24/7.

d)      Nytt parkeringssystem for hele virsomheten skal implementeres i løpet av 2016.

e)      Utskiftning av armatur til LED-lys for å redusere energiforbruk og bedret belysning for kundene

Basisbudsjett med forutsetninger

Driftsinntekter:
Inntektene er satt opp med basis i erfaringstall fra fjorår og trender. Eksempelvis mindre kontantbruk, mer kredittkort og telefonbetaling og flere el-biler

I bystyrets vedtak 65/15 skal prisene på parkeringsavgifter indeksreguleres med Statistisk Sentralbyrå sin 12-måneders konsumprisindeks + 1%[1]. Prisindeksen fra august 2014 – august 2015 er 2%. Det gir samlet en prisøkning på 3%. Bystyret har i samme sak delegert deler av beslutningsmyndigheten til styret i Stavanger Parkeringsselskap KF, som åpner for dynamisk prising og merinntekter. I samme periode har imidlertid antallet el-biler økt med 71,6%[2]. Tar vi høyde for at el-bilveksten fortsetter i om lag samme takt, vil det medføre betydelige tapte inntekter på parkeringsavgifter, av TØI anslått til 6-9 millioner kroner årlig[3]. Det er derfor ikke lagt inn effekter av prisøkninger.

Driftskostnader:
Lønn er budsjettert ut fra lønnsliste per september 2015 og en lønnsvekst på 3,2%, 90% av staben er organisert i kapittel 4 som har en sentral toårig lønnsavtale som gjelder fra 01.05.2015 – 01.05.2016.

Driftskostnader for øvrig er basert på historiske tall og konsumprisvekst. Foruten lønn er en den største delen av kostnadene knyttet til driften av parkeringsanlegg. En del av disse tjenestene medfører vedlikeholdskostnader i form av innkjøp av material og tjenestekjøp.

Som følge av økt aktivitet er det budsjettert en økning i innleid personal. Markedsføringstiltak har en liten økning. I henhold til strategisamling har styret besluttet ytterligere satsing på omdømmebygging samt markedstiltak ved innføring av automatisk bompassering.

Finans er forsiktig budsjettert der utviklingen i rentenivå er hensyntatt. Finans er regulert noe opp på rentekostnader med bakgrunn i forventede investeringer.

Rullerende budsjett – det er lagt opp til moderat prisvekst og vekst i inntekter med basis i kjente størrelser og etter de samme prinsippene som for årsbudsjettet 2016. Det rullerende budsjettet er forbundet med stor usikkerhet på inntektssiden. Dette fordi bompenger, rushtidsavgifter, el-biler og bussway 2020 som innføres etappevis mot 2020, vil etter all sannsynlighet, medføre betydelige inntektsreduksjoner. Samtidig er det en fremtidig forventning om økte inntekter på ileggelser når ny parkeringsforskrift innføres og justerte p-avgifter.

Driftsbudsjett 2016-2019 (tall i hele 1000)Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Driftsinntekter og driftskostnader:
Driftsinntekter−88 195−89 263−90 162−91 895
Driftskostnader73 13473 03674 83477 081
Driftsresultat−15 061−16 227−15 328−14 814
Finansinntekter og finanskostnader:
Finansinntekter−1 000−1 000−1 000−1 000
Finanskostnader5 8705 8707 3557 355
Netto finans4 8704 8706 3556 355
Årsresultat−10 191−11 357−8 972−8 458
Tabell 8.8 Forslag til driftsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Forslag til investeringsbudsjett 2016-2019

Det er planlegges vesentlige tiltak i forhold til vedlikehold og innkjøp av p-teknisk utstyr. Noe av dette er nødvendige oppgraderingen/utskiftninger. Den største investeringen gjelder imidlertid mer effektiv og enklere løsning for inn- og utkjøring i p-hus med bom for bli mer miljøvennlig. I tillegg er ny løsning for betydelig mer effektiv håndheving med ny teknologi lagt inn i budsjettet. Disse vil bli gjenstand for anbudsprosess i 2016.

Når det gjelder større investeringer på lengre sikt, er usikkerheten stor i forhold til hva som skal bygges. Omfang og kostnad er ukjent og derfor ikke medregnet. Den største forventede investeringen vi kjenner til er reetableringen av P-Posten.

Investeringsbudsjett

Investeringsbudsjett 2016-2019 (tall i hele 1000)Budsjett 2016Budsjett 2017Budsjett 2018Budsjett 2019
Investeringer5 930000
Årets finansieringsbehov
Finansiert slik:
Egenkapital5 930000
Tabell 8.9 Forslag til investeringsbudsjett
Last ned tabelldata (Excel)

Styrets vedtak

Budsjettbehandling i styremøte den 15.09.2015 sak 27/15. Budsjett for 2016-2019 godkjennes.

 

[1] Bystyrevedtak 65/15: «Prisene indeksreguleres på basis av Statistisk Sentralbyrå sin 12-måneders konsumprisindeks +1% for å sikre oppbygging av fonds til utbygging i fremtiden
[2] Kilde: Grønn Bil –  www.gonnbil.no
[3] Transportøkonomisk Institutt (TØI) har beregnet årlig tap til å være 100 mill. nasjonalt og 6-9 mill. kroner i Stavanger kommune, basert på 2014-tall.

Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.

Meny

Årsrapport 2015

7 Bymiljø og utbygging 9 Statistikk, planer og brukerundersøkelser