Rådmannens forslag 8.1.2 Forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019

Sølvbergets virksomhet

Formål
Sølvberget KF er et kommunalt foretak i Stavanger kommune. Foretakets hovedformål er å forestå driften av Stavanger bibliotek og kulturhus.

Virksomheten
Sølvbergets virksomhet består av lovpålagt bibliotektjeneste, program- og gallerivirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider og ulike digitale tjenester, Kapittelfestivalen og flere utviklingsprosjekt. Bibliotekvirksomheten på Sølvberget er fordelt på tre etasjer, med en nyåpnet første etasje med lengre åpent enn etasjene oppover. I tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og barnehager, fengselsbibliotek og Madla bibliotek. Sølvberget har samarbeidsavtaler med Rogaland fylkeskommune om fjernlånstjenester og med ICORN, fribynettverket for forfulgte forfattere, om kontorlokaler og annet. Samlet gir dette en bredde få av fylkets kulturinstitusjoner er i nærheten av.

Sølvberget har 70 fast ansatte fordelt på 54,95 årsverk og 2,5 årsverk knyttet til prosjektstillinger. Sølvberget KF leier kulturhuset, unntatt kinoen, av Stavanger eiendom.

Sølvbergets hovedmål

• Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon.
• Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for stadig nye generasjoner.
• Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske, aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles gjennom deltagelse og aktiv formidling.
• I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon.

Prioriterte oppgaver og framtidsutsikter
Regjeringen har nettopp lagt fram en Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2015-2018 som har store ambisjoner på vegne av de norske folkebibliotekene. «Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Vi ønsker pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv. Bibliotekene er samtidig arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelig for alle», sier kulturminister Thorhild Widvey.

Sølvberget blir trukket fram som et eksempel på et bibliotek som er i front i denne utviklingen. Dette er i stor grad et resultat av utviklingsprosjektet Nye Sølvberget som ble etablert i 2012. Fase 1 av prosjektet som inneholdt ny første etasje, er avsluttet. Nå pågår arbeidet med fase 2, som innebærer en fullstendig fornying av 2. – 4. etasje. I dette arbeidet inngår også nytt galleri, som nettopp er åpnet.

Når det gjelder andre driftsoppgaver, er det en del endringer i forhold til forrige HØP:

• Sølvberget har ikke lenger forvaltningsansvar for Kulturbanken
• Statlig støtte til Nord-Sør biblioteket er opphørt, og tilbudet er faset ut
• Sølvberget galleri er gjenåpnet, og vil ha helårsdrift fra 2016
• Det er besluttet at Sølvberget er og skal utvikles som Stavangers litteraturhus
• Det arbeides med innplassering av et Kiellandsenter på Sølvberget (det legges fram politisk sak om dette høsten 2015)

Sølvberget er i rivende utvikling, og besøk og aktivitetsnivå har økt siden åpning av ny første etasje. Den store utfordringen framover blir å videreføre suksessen fra 1. etasje til de andre etasjene, og skape framtidens bibliotek og kulturhus til nytte og glede for byens befolkning i mange år framover. En sentral oppgave er 2016 vil være 150-års jubileet for forfatteren Sigbjørn Obstfelders fødsel.

Det er grunn til å tro at de økonomiske rammene vil bli strammere i årene framover, og at samtidig som Sølvberget utvikler framtidens bibliotek og kulturhus, må det ses på ulike tiltak for omstilling og effektivisering av driften. I den forbindelse er signalene i Nasjonal bibliotekstrategi positive. Det vil bli økt satsing på statlige prosjekt- og utviklingsmidler, og Nasjonalbiblioteket vil ta en førende rolle i arbeidet med å etablere en nasjonal, digital infrastruktur. Det siste kan åpne for forenkling av arbeidet i det enkelte bibliotek slik at ressurser kan omdisponeres til publikumsrettede aktiviteter.

Uprioriterte oppgaver
I tillegg til prioriterte oppgaver innen drift og investering i kommende fireårsperiode, er det viktig å løfte blikket og peke på utfordringer og muligheter som kan komme i årene framover. Her er en kort beskrivelse av to tiltak som det ikke er satt av midler til i denne omgang, men som vi trolig vil komme tilbake til:

Urbant hagebruk – pilotprosjekt
Sølvberget har store ubrukte takarealer. Med den rette partneren kan det være mulig å utnytte disse. Stavanger har ikke utforsket den internasjonale grønne bølgen «Urban Gardening» i særlig grad, og dette kan være en mulighet for at Stavanger kan komme i front på dette feltet i Norge. Prosjektet er foreløpig på idéstadiet, og fram mot neste HØP planlegger vi å utrede det videre. Prosjektet ses i sammenheng med kulturhusets sponsorstrategi.

Bibliotek i bydeler
I kommuneplan for Stavanger 2014-2029 står det bl.a. følgende om bibliotek: Et offentlig bibliotektilbud, gjerne i samarbeid med skoler/skolebibliotek og eventuelt i samspill med andre relevante offentlige tjenester, kan være med å skape gode lokalmiljøer i de nye utbyggingsområdene i kommunen. Et bibliotektilbud har en lav terskel, treffer ulike aldre og generasjoner, og kan bli et godt samlingspunkt i de nye lokalmiljøene som er under etablering.

På bakgrunn av dette bør det i løpet av de nærmeste årene startes et arbeid med en samlet bibliotekplan for Stavanger, der en ser på det offentlige bibliotektilbudet samlet, og i sammenheng både med kommunens utbyggingsplaner og muligheter for samarbeid med nabokommunene. I dette arbeidet må det tenkes nytt når det gjelder både fysiske og digitale medier og tjenester, åpningstider som gir rom for ubetjent og betjent tilbud og muligheter for gode møteplasser i nærmiljøet.

Muligheter for et interkommunalt biblioteksamarbeid bør spilles inn i det pågående arbeidet med en interkommunal kommunedelplan for Forus.

Forslag til driftsbudsjett for perioden 2016-2019

Forutsetninger
Basistilskuddet fra Stavanger kommune er satt til kr 57 178 000. Her ligger det inne øremerkede midler på kr 300 000 til galleridrift og kr 300 000 til Obstfelderjubiléet i 2016. Tilskudd på kr 1 600 000 til forvaltning av Kulturbanken er tatt ut. Budsjettkutt på kr 1 000 000 som ble vedtatt i 1. tertial 2015 er videreført i hele perioden. Driftsutgifter til Litteraturhus/Kiellandsenter på kr 1 000 000 som ligger inne i Sølvbergets driftsramme, er videreført i hele perioden.

Økte investeringer fører til økte rente- og avdragsutgifter på driftsbudsjettet. Finanskostnadene for nye lån vil utgjøre kr 1 800 000 i 2016 og kr 2 700 000 årlig fra 2017, dersom forslag til investeringsbudsjett godkjennes. Sølvbergets finanskostnader har til nå i hovedsak blitt kompensert, og det forutsettes at denne praksis videreføres. Beregningen av kostnadene er basert på låneperiode på 10 år og 2 avdrag i året. Årlig kostnad kan reduseres betydelig dersom låneperioden økes og/eller ved refinansiering av gamle lån.

Det forutsettes også at Stavanger kommune dekker merutgifter ved lønnsoppgjør. Dette er budsjettert med kr 1 300 000 årlig.

Redegjørelse for basisbudsjettet
Sølvbergets drift består hovedsakelig av lovpålagt bibliotektjeneste, inkludert programvirksomhet og aktiviteter knyttet til dette. Den største utgiften er lønnskostnader. I tillegg er det betydelige kostnader knyttet til utgifter til husdrift, men også faste leieinntekter. Andre store driftsutgifter er innkjøp av medier, arrangement, markedsføring og IKT-drift. Sølvberget får refundert moms og deler av kostnadene til husdrift fra SF Kino.

Det er ikke gjort vesentlige endringer i forhold til forrige års driftsbudsjett, men budsjettkuttene fra 2015 blir i hovedsak videreført. Det må i tillegg kuttes på andre driftsposter for å få budsjettet i balanse. Dette kan ramme tilbudene til publikum, og medføre store utfordringer for ansatte i den daglige drift.

Forslag til nye tiltak og prosjekter

Drift av galleri
Det ble avsatt driftsmidler til galleri på kr 300 000 i 2014, med oppstart høsten 2014. Dette er senere blitt utsatt til høsten 2015. Tiltaket har helårsvirkning fra 2016 og må økes med ytterligere 300 000 i tillegg til det som allerede ligger inne i rammen for å nå det driftsbudsjettet som er nødvendig.

Obstfelderjubileum 2016
Obstfelderjubiléet markeres i 2016 med 150 år siden Obstfelders fødsel. Sølvberget har et hovedansvar for dette. Det er laget et forprosjekt som beskriver en rekke arrangement og aktiviteter, både i egen regi og ved hjelp av samarbeidspartnere. Det er ansatt prosjektleder i 50 % stilling, som bl.a. arbeider med ekstern finansiering av ulike delprosjekt. Prosjektlederstillingen må utvides i 2016.

Det ligger allerede inne kr 300.000 til jubileet i Sølvbergets driftsramme. Det foreslås en økning med 500.000 i selve jubileumsåret. I tillegg til kommunale midler er det søkt støtte til jubileet fra en rekke instanser, bl.a. Rogaland fylkeskommune og Norsk Kulturråd. Nasjonalbiblioteket er inne i prosjektet som en viktig samarbeidspartner.

Forslag til driftsbudsjett:

Driftsbudsjett 2016‐2019 (tall i hele 1000)	Budsjett 2016	Budsjett 2017	Budsjett 2018	Budsjett 2019
Basistilskudd fra kommunen	−57 178	−56 878	−56 878	−56 878
Forslag til nye tiltak	−800	−300	−300	−300
Kompensasjon for framtidige finanskostnader	−1 782	−2 762	−2 665	−1 968
Kompensasjon for lønnsoppgjør	−1 300	−1 300	−1 300	−1 300
Andre inntekter	−2 952	−2 952	−2 952	−2 952
Refusjoner	−5 526	−5 526	−5 526	−5 526
Eksterne midler	−5 396	−5 396	−5 396	−5 396
ICORN	−3 070	−3 070	−3 070	−3 070
Sum inntekter	−78 004	−78 184	−78 087	−77 390
Lønnsutgifter	41 573	41 573	41 573	41 573
Driftsutgifter	28 079	27 779	27 779	27 779
Nye tiltak	800	300	300	300
ICORN	3 070	3 070	3 070	3 070
Sum utgifter	73 522	72 722	72 722	72 722
Brutto driftsresultat	−4 482	−5 462	−5 365	−4 668
Finanstransaksjoner (utgifter)	3 109	3 047	2 990	2 330
Finanstransaksjoner (nytt lån)	827	1 886	1 863	1 843
Finanstransaksjon (Kiellandsenter)	846	829	812	795
Finanstransaksjoner (renteinntekter)	−300	−300	−300	−300
Resultat eksterne finanstransaksjoner	4 482	5 462	5 365	4 668
Netto driftsresultat	0	0	0	0
Interne finanstransaksjoner	0	0	0	0
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	0	0	0	0

Forslag til investeringsbudsjett for perioden 2016-2019

Forutsetninger
Fullføring av investeringene til Nye Sølvberget vil være en viktig forutsetning for å fortsette den positive utviklingen av tilbudene til publikum. På grunn av den økonomiske situasjonen er noen investeringer skjøvet ut i tid.

Store deler av investeringen må finansieres ved låneopptak. Den store utfordringen med dette er finanskostnadene, som igjen belaster driftsbudsjettet. Forutsetningen for nye investeringer er at disse fortsatt kompenseres, eventuelt i kombinasjon med refinansiering av eksisterende lån.

Forslag til investeringsbudsjett: 

Investeringsbudsjett 2016‐2019 (tall i hele 1000)	Budsjett 2016	Budsjett 2017	Budsjett 2018	Budsjett 2019
Nye Sølvberget	9 000	7 000
Skifte av biblioteksystem	1 000	1 500
Datautstyr, programvare	500	500	500	500
Kiellandsenter	6 800
Årets finansieringsbehov	17 300	9 000	500	500
Finansiert slik:
Akkumulert mindre bruk fra 2015	−2 000
Fondsmidler	−1 500
Låneinntekter	−350	−350	−350	−350
Udekket - må finansieres med nye lån	13 450	8 650	150	150

Kommentarer
Kommentarene til investeringsbudsjettet følger under i prioritert rekkefølge.

Nye Sølvberget
Investeringsprosjektet Nye Sølvberget består av to delprosjekt:

• 1. etasje der byggeregnskapet ble avsluttet 31.12.2014 med et sluttregnskap på 10,8 mill.
• Oppgradering av 2. – 4. etasje som etter planen skulle gjennomføres i 2015-2016. I gjeldende HØP er det godkjent et investeringsbudsjett på 17,1 mill. for 2015 og ført opp 5,15 mill. i 2016, totalt 22,25 mill.

Dette er store investeringer, og på grunn av den økonomiske situasjonen og for å sikre god kvalitet på sluttproduktet, foreslås det at investeringsperioden strekkes videre inn i 2017. Revidert budsjett for investeringen er 6,25 mill. i 2015, 9 mill. i 2016 og 7 mill. i 2017. For å minke belastningen med låneopptak, legges det opp til noe bruk av fondsmidler til delfinansiering av investeringen.

Skifte av biblioteksystem og forarbeid til dette
Bibits, som leverer biblioteksystemet Aleph til Sølvberget, leverer ikke lenger support på systemet. Sølvberget har valgt å beholde systemet en stund til med support fra Ex Libris i Tyskland. Det kjøres felles prosess med andre storbyer når det gjelder valg av nytt biblioteksystem. Dette er et stort prosjekt, som det er viktig å bruke god tid på. Kostnadene er derfor forskjøvet i forhold til forrige HØP. Det er satt av kr 1 mill. til prosjektering og forarbeid i 2015 og 1,5 mill. til innkjøp av nytt system i 2017.

Datautstyr og programvare
Årlig sum til innkjøp av datautstyr og programvare er videreført fra forrige HØP.

Kiellandsenter
Formannskapet har vedtatt at et framtidig Kiellandsenter skal plasseres på Sølvberget, og at innhold og plassering skal konkretiseres i en ny sak. Denne saken legges fram for Sølvbergets styre i september og går videre til politisk behandling i Stavanger kommune i løpet av høsten. Finansiering av investering og drift skal vurderes i forbindelse med HØP 2016-2019. I denne saken er forventet investeringskostnad med etablering av et Kiellandsenter beregnet til kr 6 800 000.

Styrets vedtak:

1. Styret for Sølvberget KF tilrår bystyret å godkjenne forslag til årsbudsjett 2016 og handlings- og økonomiplan 2016-2019 for Sølvberget KF.
2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialog med rådmannen.
3. I det videre arbeid ber styret om at følgende punkter utredes:

• Kartlegge hvor mye utlån som finner sted mellom 19.00- 21.00. Kartlegge kostnadene ved eventuelt å la Securitas føre tilsyn med 1. etasjen i denne perioden.
• Se om det er muligheter til å spare inn mer i forhold til utarbeidelse og utsending av halvårsprogrammet.
• Vurdere om det er midler å spare på å gjøre profileringen litt enklere.
• Som hovedprinsipp skal stillinger holdes vakante i perioden. Alle vakante stillinger skal rapporteres til styret og det skal gjøres individuell vurdering på om de skal holdes vakante.

Styret ber om rapportering når disse tiltakene er vurdert og hvor mye besparelse som vi kan oppnå på disse tiltakene.