I statsbudsjettet for 2016 viderefører regjeringen det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015, jf. revidert nasjonalbudsjett. I tillegg legger regjeringen opp til endringer for kommunesektoren for 2016.

Anslag for kommunenes skatteinntekter for 2015 er opprettholdt fra nivået på kr 134,8 mrd. i revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette gir en forventet skattevekst på 4,6 % for kommunene samlet i 2015. Deflator (anslått lønns- og prisvekst) er fortsatt 2,9 %.

For 2016 legger regjeringen opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 % i forhold til revidert anslag på regnskap 2015.

Anslått lønns- og prisvekst (kommunal deflator) er 2,7 % i 2016, inkludert en antatt lønnsvekst på 2,7 %.

Realveksten i kommunesektorens frie inntekter er beregnet til 1,4 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2015, noe som utgjør kr 4,7 mrd. og er i all hovedsak som varslet i kommuneproposisjonen for 2016. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med kr 4,2 mrd. til kommunene og kr 0,5 mrd. til fylkeskommunene. Denne veksten må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen med kr 1,7 mrd. (av samlede merutgifter på kr 2,1 mrd.) og økte pensjonskostnader som grovt er beregnet til kr 0,9 mrd. Dette er i henhold til befolkningsframskrivinger fra juni 2014 (SSB).

Inntektsveksten til kommunesektoren skal dekke økt satsing på fleksibelt opptak i barnehagene, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt arbeid med rus og psykisk helse, med samlet kr 1 mrd.

Tidligere øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer er innlemmet i frie inntekter fra 2016. Finansieringsmodellen for tilskudd til private barnehager er foreslått endret i tillegg til at alle skal få 100 % økonomisk likeverdig behandling. Dette kompenseres sammen med videreføringer av tidligere satsinger og nye pålagte oppgaver og tiltak. Samlet utgjør innlemminger og oppgavekorreksjoner kr 0,81 mrd. til kommunene.

Forslag til statsbudsjett legger til grunn en vekst på kr 1,26 mrd. (1 %) fra oppgavekorrigert rammetilskudd til kommunene i 2015-kroner til 2016. Prisveksten på kr 3,3 mrd. i rammetilskuddet dekkes dermed ikke og betyr i realiteten en nedgang på om lag kr 2,05 mrd. i rammetilskuddet. Herav utgjør om lag kr 1,1 mrd. økningen i rammetilskuddet som kommunene ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 med bakgrunn i endringer i skatteopplegget for 2015, endelig nivå for 2014 og den lave skatteinngangen i de første månedene av 2015. I det nasjonale opplegget legges midlene inn som en del av skatteøkningen. Skatteinntektene vokser desto mer målt i fra revidert nivå 2015, jf. samlede frie inntekter gir en vekst på 4,3 % for kommunene til 2016.

Forslag til statsbudsjett legger til grunn et skatteanslag for 2016 på kr 144,8 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis, hvilket gir en vekst på 7,4 % basert på revidert skatteanslag for 2015. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,5 % sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 % lønnsvekst fra 2015 til 2016. Veksten tar hensyn til regjeringens forslag til overføring av midler fra rammetilskudd, skattereform og økt kommunalt skattøre. Regjeringen foreslår økning fra 11,35 % i 2015 til 11,80 % i 2016 i den kommunale skattøren for personlige skattytere. Forslaget til skattøre er tilpasset forutsetningen om å videreføre en skatteandel på 40 % av samlede inntekter.

Kommunal og moderniseringsdepartementet foretar en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og sender forslag ut på høring før jul 2015. Endelig endring vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2017. Dette vil påvirke sammensetningen og utviklingen av kommunens inntekter videre i planperioden.

Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.

Meny

Årsrapport 2015

3.4.1 Nasjonale forutsetninger 3.4.1 Nasjonale forutsetninger