Rådmannens forslag 3.9.2 Tjenestetilbudet i Stavanger sammenlignet med andre kommuner

I dette avsnittet gis det en beskrivelse av ressursbruken i Stavanger for perioden 2012-2014 sammenholdt med landsgjennomsnittet og ressursbruken til de ni andre ASSS-kommunene. Mer detaljert informasjon finnes i ASSS-Kommunerapport for Stavanger og ASSS Hovedrapport som er lagt fram for politisk behandling i november 2015.

Sammenligninger med andre sammenlignbare kommuner gir et bilde av kostnadsnivået, produksjon og effektivitet innenfor de ulike tjenestene. Stavanger kommune har innenfor de fleste tjenestetilbud god kvalitet sammenlignet med andre kommuner, men driver mindre effektivt enn kostnadseffektiv ASSS-snitt på alle områder utenom kommunehelse. For å utnytte handlingsrommet som ligger i de økonomiske sammenlikningene er det nødvendig for Stavanger kommune å analysere videre på tjenesteområdene pleie og omsorg, barnehage, barnevern og sosiale tjenester for å få vurdere årsakene til forskjellene. For å kunne møte framtiden, og sikre en bærekraftig tjenesteleveranse med god kvalitet, er det nødvendig å utnytte handlingsrommet og å iverksette tiltak for å effektivisere produksjonen av velferdstjenestene.

Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2012-2014 fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. I følge disse nøklene er det kun innen barnehage at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Stavanger dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen.

Vi ser av figuren at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov på 92,3 prosent av landsgjennomsnittet i 2014. Det betyr at Stavanger i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 7,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Beregninger av utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet er om lag kr 43 540 per innbygger i 2014. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kr 2 184 høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag kr 290 mill.

I den neste figuren blir kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier.

Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kr 12 810 per innbygger i 2014. Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på kr 2 176 per innbygger, noe som i alt tilsvarte i underkant av kr 290 mill.

I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kr 8 600 per innbygger i 2014. Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på kr 600 per innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 79 mill.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kr 2 830 per innbygger i 2014. Stavangers netto driftsutgifter var om lag kr 990 høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 130 mill. eller om lag 34,9 prosent.

Rådmannen vil oppsummert framholde at tallene for 2014 viser at Stavanger fremdeles hadde høye inntekter og ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder flere anvendelser. Innenfor den relativt høye inntektsrammen har Stavanger prioritert ressursene til de store tjenesteområdene pleie og omsorg og barnehage samt kultur og idrett. Sammenligningene viser at ved å effektivisere og omstille tjenestetilbudet er det muligheter for å styrke det økonomiske handlingsrommet.