En viktig forutsetning for årets prosess har vært at økt brukerbehov kombinert med endringer i befolkningssammensetningen og dermed behovet for endring av tjenestetilbud skulle søkes dekket innenfor de eksisterende økonomiske rammer for 2015.

Allerede vedtatte omstillingsprosjekter og innsparingstiltak både fra Handlings- og økonomiplan 2015-2018 og bystyresakene, tertialrapportene, ligger inne med helårseffekter. I 2016 utgjør disse kr 74 mill. og øker til kr 161,6 mill. i 2019.Rådmannen har i tillegg foreslått nye innsparingstiltak fra 2016 på kr 45,8 mill. som øker til kr 66,9 mill. i 2019. Samlet for årene 2015 og 2016 utgjør omstillingstiltakene om lag kr 290 mill.

Over tid har aktivitetsveksten vært høyere enn inntektsveksten. Aktivitetsveksten har særlig vært høy innenfor skole, barnehager og levekårstjenestene. Tjenestenivået må tilpasses til et vedvarende lavere inntektsnivå og sikre effektiv ressursbruk for å styrke økonomisk handlingsrom.

Figur 3.14 Prosentvis endring i brutto driftsinntekter og utgifter 2008–2014

Bystyret vedtok betydelige omstillings- og innsparingstiltak i Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Med bakgrunn i inntektsbortfall våren 2015 vedtok bystyret ytterligere innsparingstiltak i tertialrapporten per 30.4, bystyresak 99/15.

De vedtatte og igangsatte omstillingstiltakene er omfattende og organisasjonen trenger tid til å konsolidere driftsnivået til de nye foreslåtte budsjettrammene. Prosessene er i full gang og den økonomiske effekten vil utgjøre kr 74 mill. i 2016.

Rådmannen legger til grunn at organisasjonen kontinuerlig søker nye og forbedrede løsninger i sin daglige drift. Det foreslås derfor et effektiviseringskrav gjennomgående i hele organisasjonen. Dette beløper seg totalt til kr 18,2 mill. og utgjør 0,19 % av brutto driftsramme. Det er foreslått en relativt større andel, 1,7 %, på tjenesteområdene økonomi og personal og organisasjon enn for virksomhetene forøvrig. For skole, levekår og BMU utgjør effektiviseringskravet 0,15 %, barnehageområdet kun 0,1 % og barn og unge 0,4 %.

Ved flere anledninger har rådmannen redegjort for sammenlignbare data knyttet til de ti største kommunene i Norge. Disse dataene viser at Stavangers tjenestetilbud gjennomgående har en høyere ressursbruk enn de fleste andre kommunene. Rådmannen legger til grunn at kommunen tilbyr innbyggerne gode tjenester og at det med andre ord vil være mulig å fortsatt tilby gode tjenester innenfor reduserte driftsrammer.

Stavanger kommune er godt i gang med et omstillingsarbeid innenfor levekårsområdet gjennom prosjektet Leve HELE LIVET. Prosjektet er over i en ny fase, versjon 2.0. Versjon 1.0 hadde hovedfokus på hverdagsrehabilitering. Nå er målgruppen utvidet fra nye brukere til dagens brukere, og satsingsområdene er hverdagsmestring og rehabilitering.

Målet er at flere skal klare seg selv og at en skal gå fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Ressursbruken foreslås snudd fra heldøgnstjenester i bofellesskap og institusjon til hjemmebaserte tjenester for å tilrettelegge for denne omstillingen.

ASSS-indikatorene viser at det er fortsatt et økonomisk handlingsrom for omstilling spesielt innenfor tjenesteområdene oppvekst og levekår. Rådmannen vil foreta nærmere analyser og sammenligninger med andre kommuner for å vurdere det helhetlige tjenestetilbudet innenfor disse områdene. Stavanger kommune har en institusjonsdekning som er høyere enn snittet for ASSS-kommunene. I tillegg er utgifter per beboer i bofelleskap psykisk utviklingshemmede høyere i Stavanger enn for snittet i ASSS-kommunene. En vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmetjenester, samt reduserte kostnader i bofelleskap, vil kunne gi en besparelse og føre til en mer kostnadseffektiv drift. Det vil også bli foretatt en helhetlige vurdering av tjenestetilbudet innenfor barnehage-området for å vurdere tiltak som kan bidra til en mer kostnadseffektiv drift. Med bakgrunn i dette igangsetter rådmannen en prosess for å kartlegge potensialene og konkretisere fremtidige omstillingstiltak på kr 35 mill. innenfor oppvekst og levekår med virkning fra 2018.
Tabellen viser rådmannens forslag til endringer i budsjettrammene til tjenesteområdene i perioden 2015-2019.

Netto driftsrammer 2015-2019Opprinnelig vedtatt budsjett 2015Budsjettforslag 2016Budsjettforslag 2017Budsjettforslag 2018Budsjettforslag 2019
Bymiljø og utbyggingUtgifter1 068 4811 102 6271 162 6401 187 4931 225 641
Inntekter−1 114 992−1 112 837−1 131 725−1 153 978−1 174 476
Netto−46 511−10 21030 91533 51551 165
Kultur og byutviklingUtgifter245 951251 251255 561250 701247 351
Inntekter−46 852−46 852−46 852−46 852−46 852
Netto199 099204 399208 709203 849200 499
Oppvekst og levekår totaltUtgifter6 572 6526 554 4906 548 5406 576 3906 598 030
Inntekter−1 080 268−1 097 406−1 099 106−1 099 106−1 099 106
Netto5 492 3845 457 0845 449 4345 477 2845 498 924
     BarnehageUtgifter1 366 6621 332 8621 329 8121 315 5621 314 702
Inntekter−221 951−231 051−231 051−231 051−231 051
Netto1 144 7111 101 8111 098 7611 084 5111 083 651
     SkoleUtgifter1 855 1781 823 2311 825 3311 825 0311 825 031
Inntekter−309 206−312 206−313 906−313 906−313 906
Netto1 545 9721 511 0251 511 4251 511 1251 511 125
     Barn og ungeUtgifter435 431445 031444 531444 531445 031
Inntekter−87 907−89 207−89 207−89 207−89 207
Netto347 524355 824355 324355 324355 824
     Legetjeneste, legevaktUtgifter131 722136 617137 417138 217138 217
Inntekter−36 358−33 553−33 553−33 553−33 553
Netto95 364103 064103 864104 664104 664
     LevekårUtgifter2 706 9972 740 3742 735 0742 776 6742 798 674
Inntekter−419 735−426 278−426 278−426 278−426 278
Netto2 287 2622 314 0962 308 7962 350 3962 372 396
     Stab Oppvekst og levekår inkl. Stab samf.medisinUtgifter76 66276 37576 37576 37576 375
Inntekter−5 111−5 111−5 111−5 111−5 111
Netto71 55171 26471 26471 26471 264
Rådmann, stab og støttefunksjonUtgifter387 549371 399364 899364 899364 899
Inntekter−79 332−79 332−79 332−79 332−79 332
Netto308 217292 067285 567285 567285 567
Sum netto driftsrammer5 953 1895 943 3405 974 6256 000 2156 036 155
Sum felles inntekter og utgifterUtgifter1 553 1761 772 1111 787 0431 866 8481 932 569
Inntekter−7 506 365−7 715 451−7 761 668−7 867 063−7 968 724
Netto−5 953 189−5 943 340−5 974 625−6 000 215−6 036 155
     Tilskudd regionale prosjekterUtgifter221 800213 600201 850205 950209 200
     Lønnsreserven, pensjonskostnaderUtgifter283 265437 265437 265437 265437 265
     Renter og avdragUtgifter626 740579 898585 890587 675615 062
     Overf. til investeringsregnskapetUtgifter119 420175 897192 212270 832315 566
     Øvrige fellesutgifterUtgifter301 951365 451369 826365 126355 476
Sum balanserte netto driftsrammer00000
Herav sum brutto driftsrammer9 827 80910 051 87810 118 68310 246 33110 368 490
Tabell 3.16 Utvikling i brutto og netto driftsrammer (Tall i 1000 kr)
Last ned tabelldata (Excel)

Totalt utgjør budsjettert bruttoutgifter hele kr 10,05 mrd. og andelene vises i den grafiske fremstillingen.

Figur 3.15 Bruttobudsjett 2016 fordelt på tjenesteområdene

I planperioden ferdigstilles flere investeringsprosjekter som medfører betydelige driftskonsekvenser. Samlet utgjør denne veksten kr 249,8 mill. i 2019 og fordeles med kr 180,8 mill. på levekår, kr 50,7 mill. på Stavanger eiendom og kr 18,25 på Idrett, Park og vei.

Driftskonsekvenser av investeringer

Område2016201720182019
Levekår28 40039 200158 800180 800
Park og vei1 7003 4005 1006 800
Idrett5 12511 85014 05011 450
Stavanger eiendom11 40041 95042 40050 750
Sum46 62596 400220 350249 800
Tabell 3.17 Driftskonsekvenser av investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

I denne tabellen vises de totale endringene i nettodriftsrammer sammenlignet med budsjettrammen for 2015.

Netto endringer i tjenesteområdene2016201720182019
Oppvekst og levekår−35 300−42 950−15 1006 540
     Barnehage−42 900−45 950−60 200−61 060
     Skole−34 947−34 547−34 847−34 847
     Barn og unge8 3007 8007 8008 300
     Legetjeneste, legevakt7 7008 5009 3009 300
     Levekår26 83421 53463 13485 134
     Stab Oppvekst og levekår inkl. stab samfunnsmedisin−287−287−287−287
Kultur og byutvikling5 3009 6104 7501 400
Bymiljø og utbygging36 30177 42680 02697 676
Rådmann, stab og støttefunksjoner−16 150−22 650−22 650−22 650
Fellesinntekter/utgifter9 849−21 436−47 026−82 966
Sum netto endring i driftsbudsjettet0000
Tabell 3.18 Endringer i driftsbudsjettet i tjenesteområdene.
Last ned tabelldata (Excel)

De største budsjettøkningene i planperioden fremkommer på levekårsområdet og innenfor bymiljø og utbygging.

Drift av nye bofellesskap som ferdigstille i perioden foreslås finansiert ved oppstart. Dette innebærer økt tjenestetilbud innen bofellesskap ved at blant annet Lassahagen, Austbø, Haugåsveien og Bjørn Farmannsgt ferdigstilles og tas i bruk i løpet av denne planperioden. Samlet øker rammene på levekårsområdet med kr 85,1 mill. i 2019.

Tjenesteområdet BMU øker med kr 97,7 mill. i 2019. Verdibevaring, som er et av innsatsområdene, er prioritert ved at vedlikeholdsbudsjettet til nye bygg er budsjettert i tråd med Holte middels sats og det generelle vedlikeholdsbudsjettet øker med kr 18,2 i 2016, kr 33,2 mill. i 2017 og 2018 og opp kr 43,3 mill. i 2019.

Som følge av endrede og nye brukerbehov i planperioden har rådmannen prioritert å øke tjenestetilbudet på noen områder og dette kommer tydelig til uttrykk i økte utgifter knyttet til investeringene innenfor levekår og Stavanger eiendom. Allerede vedtatte omstillingsprosjekter og innsparingstiltak både fra Handlings- og økonomiplan 2015-2018 og bystyresakene, tertialrapportene, ligger inne med helårseffekter.

I den grafiske fremstillingen videre er prioriteringene innenfor tjenesteområdene kategorisert i 3 grupper: «reduserte utgifter, aktivitet, kvalitet», «økt inntekt» og «økte utgifter, aktivitet, kvalitet». Den tydeliggjør også omfanget av «allerede vedtatte tiltak» og omfanget av såkalt helt «nye tiltak».

Hele kommunen

En viktig forutsetning for årets prosess har vært at økt brukerbehov kombinert med endringer i befolkningssammensetningen og dermed behovet for endring av tjenestetilbud skulle søkes dekket innenfor de eksisterende økonomiske rammer for 2015.

Figur 3.16 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016–2019

Figuren viser rådmannens forslag til tiltak på tjenesteområdene samlet, inkludert tiltak under sentrale utgifter i driftsrammetabellen, med unntak av helårsvirkning av lønnsoppgjør 2015, lønnsreserver 2016 og pensjon. Detaljer om endringene finnes under hvert virksomhetsområde.

For 2016 utgjør reduserte kostnader aktivitet, kvalitet kr 185,9 mill., økte inntekter kr 32 mill. og økte utgifter, aktivitet, kvalitet kr 193,3 mill. Samlet utgjør endringene på tjenesteområdene en reduksjon på kr 24,6 mill. i 2016 mens de i 2019 øker med kr 55,4 mill.

Figuren viser nødvendigheten av å foreta omstillinger og reduksjoner i tjenestetilbudet for å kunne møte de økte behovene for nytt tjenestetilbud utover i planperioden.

OPPVEKST OG LEVEKÅR

Barnehage

Figur 3.17 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016-2019 for barnehager

Alle barn bosatt i fra Stavanger kommune med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om barnehageplass. For 2016 tilsier prognosene at antall barn med rett til barnehageplass synker ytterligere. Likefullt foreslår rådmannen å åpne flere barnehageplasser i sentrumsnære områder for å øke fleksibiliteten i opptaket i tråd med intensjonene i forslag til statsbudsjett

Rådmannen foreslår å opprettholde satsingen på økt kompetanse i Stavangerbarnehagene. Sammenlignet med de andre storbyene har vi fortsatt lav andel barnehagelærere i barnehagene, men generell høy voksentetthet og høye kostnader per barn. I planperioden er det et uttalt mål å øke andelen barnehagelærere mot nivået for voksentetthet snitt i norske storbyer.

Mer effektiv tjenesteproduksjon i framtiden er avhengig av muligheten for å være fleksibel i løsningene av oppgaver. Som vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2015-2018 har rådmannen startet opp et arbeid med hvordan en ytterligere kan effektivisere arbeidet innenfor styrket barnehagetilbud. Oppmerksomheten er rettet mot mer effektiv arbeidsflyt og -fordeling i og mellom barnehagene, inkludert spesielt tilrettelagte avdelinger, fagstab barnehage,

Som følge av forslag til ny beregningsmetode for tilskudd til ikke-kommunale barnehager reduseres kommunens utgifter til barnehageformål.

Frem til 2018 vil det bli foretatt en helhetlige vurdering av tjenestetilbudet innenfor barnehage-området for å vurdere tiltak som kan bidra til en mer kostnadseffektiv drift.

Skole

Figur 3.18 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016–2019 for skoler

I Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 lå det til grunn en opptrapping av reduksjonen i den generelle skolerammen med kr 20 mill. i 2016 og videre i planperioden. Reduksjonen vil bli fordelt på skolene etter vedtatt finansieringsmodell. Elevtallsveksten er ikke kompensert og omgjort i kroner tilsvarer dette kr 0,7 mill.

Rådmannen mener at satsningsområdene for Stavangerskolen, som tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering, vil kunne opprettholdes. Lenden skole og PPT foreslås redusert med kr 3,5 mill. i 2016 og videre i planperioden.

Internasjonalt skolesamarbeid og realfagssatsing på Oljemuseet blir videreført. Satsing på realfag er som et ledd i regjeringens strategi utvidet med en time per uke på mellomtrinnet fra høsten 2016.

SFO-tilbud vil som tidligere år få justeringer i den økonomiske rammen i tråd med endringen i antall barn. Egenbetalingen for barn i SFO økte høsten 2015, og ny økning er foreslått for høsten 2016. Prisøkningen fra 01.08.2016 tilsvarer kommunal deflator på 2,7 %.

Rådmannen foreslår å redusere tjenestetilbudet ved kulturskolen. En reduksjon i aktiviteten til musikkavdelingen på ett årsverk vil gi en innsparing på kr 0,75 mill. Kommunen vil da samtidig få en reduksjon i inntekter fra elevkontingent på omkring kr 0,2 mill. Rådmannen foreslår å øke inntektsbudsjettet ved å innføre egenandel på dirigenttjenester for byens skolekorps, samt øke satsene for elevkontingenter. Kulturskolens inntekter forventes å øke med kr 1,05 mill. fra 2016. Samlet for Kulturskolen utgjør dette en rammereduksjon på kr 1,6 mill.

Barn og unge

Figur 3.19 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016-2019 for barn og unge

Rådmannen foreslår å øke ressurser til skolehelsetjenesten i tråd med føringer i statsbudsjettet. Økningen tilsvarer 2,5 årsverk og er planlagt disponert inn mot ungdomsskoleelevene. I tillegg styrkes budsjettrammen til barnevernet i forhold til de senere års økende klientutgifter. Forslaget innebærer forøvrig et betydelig omstillingskrav da klientutgiftene i 2014 og 2015 viser et større merforbruk enn forslaget til budsjettjusteringen innebærer. Et av innsparingstiltakene er å effektivisere driften av Ungbo. Rådmannen legger til grunn at antall plasser ved Ungbo skal opprettholdes, men at hver plass skal drives for en lavere kostnad. Dette tiltaket bidrar også å redusere utgiftene til barnevernet da barnevernet kjøper disse plassene.

Legetjenester, legevakt

Figur 3.20 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016-2019 for legetjenester, legevakt

Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen for å imøtekomme ny akuttmedisinforskrift. Denne skal bidra til at befolkningen mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I forskriften er det innført nye krav til organisering av kommunal legevaktordning. Videre foreslår rådmannen å øke tilskuddet til fastleger i tråd med befolkningsveksten. Det foreslås effektiviseringskrav på Stavanger legevakt og samfunnsmedisinsk stab på lik linje med øvrige virksomheter.

Levekår

Figur 3.21 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016–2019 for levekår

Leve HELE LIVET versjon 2.0 prosjektet står sentralt med en rekke andre omstillingstiltak der hensikten er i sterkere grad å vektlegge brukerperspektivet samtidig som det danner grunnlag for effektivitet i tjenesteproduksjonen. Omstillingsarbeidet med sikte på tidlig innsats, forebygging og egenmestring prioriteres. Ressurser skal omprioriteres, fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp.

Satsingen på Leve HELE LIVET styrkes ved å øke rammene til Hjemmebaserte tjenester, samtidig som det foreslå å redusere antall sykehjemsplasser ved at planlagt avvikling av Vålandstunet fremskyndes.

Rådmannen foreslår også å avvikle en avlastningsbolig for brukergruppen psykisk utviklingshemmede. Nedlegging av en bolig vurderes som forsvarlig ut ifra belegg og kapasitet.

Rådmannen vil i løpet av planperioden jobbe med målrettede omstillingstiltak for en mer kostnadseffektiv drift av virksomhetene i levekårsområdet. Det er allerede iverksatt prosjekt rundt omorganisering av alle bofelleskap i kommunen. Ny finansieringsmodell for bofelleskap er også under arbeid og planlegges innført i 2016.

Mange personer med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser venter på plass i bofellesskap. Rådmannen viderefører prioritering av nye botilbud i Handlings- og økonomiplan 2016-2019. Mange personer med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser venter på plass i bofellesskap. Utbyggingsplanene gjennomføres for å redusere køen. Det planlegges oppstart av totalt 5 nye bofellesskap som til sammen gir netto 37 nye plasser, en barnebolig med 4 plasser og dagtilbud for 15 personer. Lervig sykehjemstarter også driften i løpet av planperioden i 2018 og erstatter antall plasser som følge av planlagt avvikling av 3 eldre sykehjem.

Stavanger har en høyere dekningsgrad på institusjon enn snittet for ASSS kommunene. For å kunne møte framtidens økte etterspørsel av pleie- og omsorgstjenester, og sikre en bærekraftig tjenesteleveranse med god kvalitet, er det nødvendig å utnytte handlingsrommet med å iverksette tiltak for å effektivisere hvordan vi leverer velferdstjenestene.

Sosialhjelpsutgiftene og utgifter til omsorgsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere foreslås budsjettert på forventet 2015-nivå.

KULTUR OG BYUTVIKLING

Figur 3.22 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016-2019 innenfor kultur og byutvikling

Størrelsen på tilskuddene til institusjonene som er delfinansiert av staten, foreslås økt i tråd med føringene i forslag til statsbudsjett. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogalands teater og Museum Stavanger. Tilskuddet til Opera Rogaland IKS styrkes for komme på samme nivå som tilskuddet fra Sandnes kommune, og midler til Obstfelder jubileet i 2016 prioriteres. Arbeidet med å digitalisere byggesaksarkivene er planlagt gjennomført i 2016 og 2017.

Rådmannen foreslår å starte opp et nytt takseringsprosjekt av eiendommer. Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 6 mill. i henholdsvis 2017 og 2018 og kr 3 mill. i 2019.

Generelt for planavdelingene legger rådmannen til grunn et effektiviseringskrav på kr 1,3 mill. fra 2016. I tillegg videreføres reduksjonen i tilskudd til Sølvberget KF med kr 1 mill.

BYMILJØ OG UTBYGGING

Figur 3.23 Tiltak i handlings- og økonomiplan 2016–2019 innenfor bymiljø og utbygging

Rådmannens forslag innebærer i all hovedsak økt tjenestetilbud i form av at flere nye bygg og anlegg ferdigstilles og tas i bruk. I gjeldende handlings- og økonomiplan vedtok bystyret en opptrapping av vedlikeholdsbudsjettet fra 2016. Vedlikeholdsrammen foreslås økt med kr 18,2 mill. i 2016, kr 33,2 mill. i 2017 og 2018 samt kr 43,2 mill. i 2019. For 2016 vil kommunen motta en tiltakspakke for økt sysselsetting som følge av forslag til statsbudsjett 2016. Rådmannen har foreslått kr 6,75 mill. til dette formålet og som tilsvarer bortfallet av momskompensasjonen for kommunale boliger. Innen Park og vei blir vedlikeholdsbudsjettet redusert med kr 4,8 mill. Idretts- og svømmehallene i Kvernevik og Hundvåg vil fra 2016 ha samdrift og felles vaktmestertjenesten. Tilskudd til større idrettsarrangement foreslås redusert med kr 1 mill. fra 2016. Når det gjelder vannavgiften foreslås denne økt med 5 % og renovasjonsavgiften foreslås økt med 1,5 % fra 2016.

Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.

Meny

Årsrapport 2015

3.9.3 Hovedprioriteringer drift 3.9.3 Hovedprioriteringer drift