Rådmannens forslag 5.1 Innledning

Tilpasning, konsolidering og utvikling

Stavanger kommune leverer gode velferdstjenester til sine innbyggere. Det er imidlertid nødvendig å dempe forventningene til økte tjenestestandarder. Det er ikke mulig å innfri stadig større forventninger om høy standard og mangfold i tjenestetilbudet. I perioden prioriteres kjerneoppgavene og disse må omstilles i samsvar med endrede behov og oppdatert fagkunnskap.

Lavere befolkningstilvekst de første årene gir mindre utbyggingspress på barnehager. Helse- og omsorgstjenestene til de eldre bør de nærmeste årene tilpasses mindre årskull av de eldste eldre.

Endringer i tjenestene som er begrunnet med forebygging, rehabilitering eller effektivisering prioriteres. Det er viktig å ivareta folkehelseperspektivet og bygge videre på tidlig innsats som prinsipp, både overfor de yngste og de eldste. Gode kjernetjenester innen barnehage og skole er et ledd i forebygging og tidlig innsats.

De største utfordringene er innen levekårsområdet. Videreutviklingen av prosjektet Leve HELE LIVET står særlig sentralt sammen med en rekke andre omstillingstiltak der hensikten er å ha oppmerksomhet på brukerperspektivet samtidig som det danner grunnlag for effektivitet i tjenesteproduksjonen.

Barnehage

Stavanger kommune har full barnehagedekning etter barnehagelovens definisjon. Rådmannen arbeider kontinuerlig med å finne balansen mellom antall tilgjengelige barnehageplasser og antall barn med rett til plass. Ved ledig kapasitet i forhold til det dimensjonerte antall plasser, tildeles barn uten lovfestet rett barnehageplass i supplerende opptak gjennom året. Rådmannen forventer en aktivitetsnedgang på barnehageområdet kommende år på grunn av nedgang i antall innbyggere 0-5 år i kommunen.

Barnehageutbygging, kapasitet og behov må ses i et lenger tidsperspektiv enn planperioden. For å kunne dimensjonere antall barnehageplasser i forhold til behovet, både i byen samlet og i fordelingen mellom bydelene, blir barnehagebruksplanen jevnlig rullert.

I planperioden foreslår rådmannen å videreføre satsing for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Lovfestet rett til barnehageplass og retten til spesialpedagogisk hjelp blir ivaretatt. Tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, barnevern, PPT, fysio- og ergoterapi samt helsestasjonstjenesten for å sikre Rett hjelp tidlig videreføres. Allerede vedtatte organisatoriske tilpasninger og effektivisering av kvaliteten på området styrket barnehagetilbud fortsetter.

Barnehagepersonalets kompetanse er en av nøkkelfaktorene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Rammene til kompetanseutviklingstiltak foreslås økt i 2016. Tiltakene er knyttet til satsingsområdene i Stavangerbarnehagen og kvalitetsplanen Stadig bedre, og omfatter alle ansatte i barnehagen.

Kvalitet på barnehagetilbudet henger også nøye sammen med tilstrekkelig antall pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Å rekruttere og beholde pedagogiske ledere har fortsatt høy grad av oppmerksomhet.

For å gjennomføre ønsket satsing innenfor gjeldende økonomiske rammer, er det foretatt omstillinger av driften i 2015, med helårseffekt i 2016. I tillegg foreslås Smiodden barnepark avviklet. Barneparken er ikke definert som et ordinært barnehagetilbud etter barnehageloven, og er heller ikke en lovpålagt oppgave.

Skole

Skolen skal gi alle barn gode grunnleggende kompetanser, tro på sine egne evner og håp for framtiden. Dette skal være grunnlaget for videre liv, læring og virke. Også innenfor knappere økonomiske rammer må opplæringen gi elevene den kompetansen den enkelte og samfunnet vil trenge i framtiden.

For å tilpasse driften til de økonomiske rammene, foreslås det reduksjoner i det samlede budsjettet på grunnskoleområdet. Rådmannen mener likevel det er rom for ambisiøse mål for kvaliteten i opplæringen. Nye kvalitetsplaner for skole og SFO skal implementeres i perioden. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar er løftet fram som et overordnet utviklingsområde i disse planene. Både Kulturskolen, Johannes læringssenter og PPT vil prioritere å opprettholde høy kvalitet på tjenestene de leverer, også innenfor strammere økonomiske rammer.

Viktige strategier for utvikling av Stavangerskolen er tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering. I skolen legges det vekt på systematisk og god kartlegging fra første dag. Videre prioriteres analyse og oppfølging av det enkelte barns læringsresultater. Styrkingstiltak skal settes inn tidlig og være intensive, slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling.

Et kjennetegn ved læring er at den skjer i et fellesskap, og et viktig mål for læringen er å kunne fungere i dette fellesskapet. Individuell tilpasning og tilrettelegging skal forenes med inkludering i opplæringen. Å mestre dette krever høy fagkompetanse hos de ansatte, gode holdninger og vilje til å inkludere. Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere vil fortsatt være viktig for å kunne møte de utfordringene skolene står overfor.

Barn og unge

Formannskapet vedtok i 2015 tiltaksplanen Barn vil være med! for inkludering av barn som lever i familier med lav inntekt i Stavanger. Planen gjelder for perioden 2015-2018. Målet er å gi barna bedre muligheter til å delta og bidra i fellesskapet på lik linje med andre barn.

Gode og inkluderende barnehager, skoler og fritidstilbud er spesielt viktig for barn i familier med lavinntekt. Kompenserende tiltak, som kan bidra til å senke terskler for deltakelse for denne gruppen barn, vil være et supplement og en støtte til de ordinære tilbudene.  Arbeidet med å gjennomføre tiltakene i planen, som er å gi barna en mest mulig forutsigbar bosituasjon, anledning til å gå i barnehage og SFO, gi støtte i skolearbeidet samt mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, vil bli prioritert i planperioden.

Strategiplanen Sunn mat i Stavanger legger føringer for arbeidet med å spre informasjon og øke kompetansen om kosthold og ernæring for barn og unge.  Emmaus og Solvang barnehage og Storhaug, Tasta og Gosen skole har påtatt seg oppgaven å være ressursbarnehager og pilotskoler for arbeidet med sunn mat i kommunen. Målet er å inspirere og motivere andre barnehager og skoler til å servere sunn mat til barn og unge, og spre informasjon til både ansatte og foreldre om sunn mat.

Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid vil fortsatt være sentralt i arbeidet med barn og unge.  Prosjektet På hjemmebane er et tidlig innsats-prosjekt som har som mål å gi støtte og oppfølging til foreldre med rusrelaterte problemer og deres barn fra fødsel til skolestart.

Prosjektet Ytelsessjokk til ungdom med begynnende rusproblem er også et tidlig innsats- og tverrfaglig prosjekt. Målet er å hjelpe ungdommene til å endre problematisk rusatferd tidligst mulig. Metoden er å gi ungdommene en mest mulig fleksibel og tett tverrfaglig oppfølging i en avgrenset periode. Prosjektet er finansiert av statlige tilskuddsmidler som er brukt til å styrke bemanningen med en stilling på hvert helse- og sosialkontor.

Frivillighet i Stavanger, strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune, ble vedtatt i bystyret i april 2015.  Arbeidet med å legge til rette for en livskraftig frivillig sektor med gode og forutsigbare vilkår vil fortsette i planperioden.

Levekår

Hovedutfordringen innen levekårsområdet er å gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet innenfor strammere økonomiske rammer og samtidig ivareta nye og udekkede behov.

• Stigende arbeidsledighet i regionen kan føre til at flere blir avhengig av økonomisk bistand til bolig og livsopphold. Økende ungdomsledighet må møtes med aktive tiltak.
• Flyktningestrømmen fra Syria og den generelle flyktningsituasjonen i verden fører til en betydelig vekst i antall flyktninger som skal bosettes i kommunen. Kapasiteten i mottaksapparatet må trappes betydelig opp kommende år for å håndtere denne utfordringen.
• Det er fremdeles venteliste på plass i bofellesskap, særlig bofellesskap for personer med utviklingshemning og med psykiske lidelser. Det er viktig at utbyggingsplanene for bofellesskap for disse gruppene gjennomføres.
• Antall vanskeligstilte boligsøkere er lavere enn tidligere, men fortsatt høyt. En trygg bosituasjon er et viktig fundament for både voksne og barn. Barnefamiliene prioriteres i boligtildelingen.
• Samhandlingsreformen fører fremdeles til økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene og overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.

Sammenliknet med de andre storbyene har Stavanger kommune høy dekningsgrad og ressursbruk på de samlede helse- og omsorgstjenestene. Det er særlig institusjonsdekningen og kostnadene til bofellesskap og avlastning for utviklingshemmede som ligger vesentlig høyere enn i de andre storbyene. Politiske prioriteringer og en god kommuneøkonomi har gjort dette mulig. I en situasjon med trangere økonomi gir den relativt høye dekningsgraden og ressursbruken bedre utgangspunkt for omstilling.

For å møte utfordringene innen eldreomsorgen og bidra til at innbyggerne klarer seg selv lengst mulig, har Stavanger kommune siden 2013 brukt mye ressurser på satsingen Leve HELE LIVET. Tidlig innsats, forebygging og rehabilitering skal gi bedre tjenester, mer selvhjulpne brukere og utsette mer omfattende hjelpebehov. Profilen til de hjemmebaserte tjenestene skal endres med vekt på hverdagsrehabilitering til nye brukere og brukere med økt funksjonstap, og hverdagsmestring for alle mottakere av hjemmebaserte tjenester.

Utviklingsarbeidet er krevende og omfatter mange virksomheter. Ressurser skal omprioriteres, fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Helse- og sosialkontorene sine behovsvurderinger og tjenestevedtak, og de hjemmebaserte tjenestenes utførelse, må gjennomsyres av ideene i Leve HELE LIVET-satsingen. Sammen må de blant annet sørge for raske revurderinger og nedtrapping av hjelp når hjelpebehovet avtar. Omstillingene følges opp med målrettet styringsinformasjon som kan nyttes til å evaluere og justere omstillingstiltakene som settes i gang.

Det er viktig at kommunen innretter tjenestene for å møte veksten i antall eldre som kommer etter 2020. Med velstandsøkningen har de eldre stadig bedre helse og bedre tilrettelagt bolig. Bedre personlig økonomi og tilgang til hjelpemidler gir større muligheter for å klare seg selv i egen bolig. Det er viktig at kommunens tjenester understøtter viljen og evnen til egenmestring og egenomsorg og dette skjer best utenfor institusjon.

Helhetlig plan for helse-, sosial- og omsorgstjenester skal utarbeides og legges fram i løpet av 2016. Planen skal trekke opp linjene for fremtidens tjenestetilbud. En egen plan, Omsorgsbygg 2030, skal også utarbeides i 2016 og legge rammene for utbygging av sykehjem og bofellesskap.

Med bakgrunn i høy institusjonsdekning og nedgang i antall eldste eldre mener rådmannen det er forsvarlig og foreslå å legge ned Vålandstunet sykehjem med korttidsplasser, trygghetsavdeling og dagsenterplasser i løpet i 2016, før Lervig sykehjem er i drift fra 2018. Planene har vært at eldre sykehjem skulle avvikles når Lervig sykehjem tas i bruk. Avvikling medfører at terskelen for å få plass på sykehjem vil heves, og innsatsen til hjemmebaserte tjenester må økes noe. Vålandstunet sykehjem har 32 korttidsplasser. For å oppnå målsetningen om at flere brukere kan bo hjemme lenger vil rådmannen som et ledd i avviklingen vurdere å omgjøre noen langtidsplasser på andre sykehjem til korttidsplasser.

Den gjeldende finansieringsmodellen har hatt en utilsiktet kostnadsdrivende effekt. Det relativt høye kostnadsnivået Stavanger har for bofellesskap og avlastning, skal følges opp i 2016 gjennom endring av finansieringsmodellen for bofellesskapene, endret virksomhetsorganisering av bofellesskapene, samt moderat reduksjon i avlastningskapasiteten.

En egen bydekkende boligsosial virksomhet skal etableres i 2016. Dette skal gi bedre koordinering av tildeling av boliger og støtteordninger innen boligfeltet. Ressurser som i dag er spredt på flere virksomheter, blir samlet i en enhet. Lokalisering av den nye virksomheten er ennå ikke avklart.

Boligsosialt velferdsprogram videreføres, og anskaffelser av kommunale boliger er der et satsingsområde. Boligmarkedet er imidlertid endret det siste året. Det er nå enklere å skaffe boliger på det private utleiemarkedet og prisene ved boligkjøp er lavere. Dette vil kunne bidra positivt i arbeidet med å skaffe boliger til vanskeligstilte.

Samfunnsmedisinsk stab

Stavanger kommune har et sørge-for-ansvar for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Stavanger kommune. Dette ansvaret innebærer blant annet dimensjonering og kvalitetssikring av legetjenesten.

Det har vært en utfordring å sikre tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene slik at kommunen kan ivareta innbyggernes behov for legetjenester. Stavanger kommune jobber kontinuerlig med å rekruttere kvalifiserte fastleger. Samtidig videreføres arbeidet knyttet til kvalitetsutvikling av tjenesten.

Ny akuttmedisinforskrift stiller tydeligere krav til kompetanse hos legevaktpersonell, i tillegg til et skjerpet krav om utrykningsplikt ved akutte hendelser. Det er ventet en veileder som vil konkretisere de nye kravene og eventuelle kostnader.

Gjennom samhandlingsreformen og folkehelseloven har kommunen fått et større ansvar for å legge til rette for et fremtidsrettet folkehelsearbeid på tvers av kommunens organisasjon, i tillegg til mer forebyggende arbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene. Stavanger kommune synliggjør dette ansvaret i Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029.