Hjemmebaserte tjenester skal innenfor rammen av tilgjengelige ressurser utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet til avtalt kvalitet, og slik at brukerne mestrer sin hverdag. Hovedmålet er å gi rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private hjem, i omsorgsboliger og bofellesskap, aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser, demens og fysisk funksjonshemming.
Tilpasning til tilgjengelige rammer
Satsingen på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring forventes over tid å føre til at behovet for tjenester til den enkelte reduseres. Samtidig ønsker rådmannen å gjøre en tyngdeforskyvning av tjenestene fra institusjon til tjenester i hjemmet. Et viktig mål er at brukerne skal bo lengst mulig hjemme, og at flere skal bo hjemme i påvente av plass på sykehjem. Ved en reduksjon i antall sykehjemsplasser må det forventes at behovet for hjemmebaserte tjenester øker. På bakgrunn av dette har rådmannen foreslått en styrking av rammene til hjemmebaserte tjenester.
Hverdagsmestring
Målgruppen for Leve HELE LIVET 2.0 – Hverdagsmestring er nye og eksisterende brukere av hjemmetjenester. Hverdagsmestring viderefører erfaringer fra hverdagsrehabilitering slik at flere hjemmeboende blir i stand til å klare seg selv. Hjemmebaserte tjenester skal iverksette tiltak som styrker brukers ressurser slik at de opplever mestring og selvstendighet. Samhandling med andre tjenesteområder og helse- og sosialkontorene er en viktig del av arbeidet. Hjemmebaserte tjenester må raskt gi helse- og sosialkontorene melding når bruker blir mer selvhjulpen og tjenester derfor kan avsluttes.
Botilbud til personer med utviklingshemming
Stavanger kommune har åpnet flere nye bofellesskap for personer med utviklingshemming de siste tre årene, likevel står 57 personer på venteliste per august 2015. Med dagens prognoser vil fire til seks nye brukere med utviklingshemming ha behov for bolig med heldøgns bemanning hvert år. Utbyggingsplanene for bofellesskap må derfor gjennomføres og planleggingen av nye bofellesskap fortsette.
Arbeidet med å etablere et botilbud der brukerne eier sin egen bolig fortsetter. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgns tjenester.
Ombygging av Lassahagen
Første del av ombyggingen av Lassahagen bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser blir ferdig høsten 2015. Da vil to bofellesskap med totalt ti plasser være klar til bruk. På grunn av kommunens reduserte økonomiske handlingsrom foreslås en gradvis innflytting fra januar 2016. Det første bofellesskapet med seks enheter åpnes først, deretter bofellesskapet med fire enheter. Den siste avdelingen med ytterligere seks enheter skal ferdigstilles i 2017.
Det er opprettet et prosjekt der kommunen og Stavanger universitetssykehus samarbeider om brukere som trenger samtidige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Prosjektdeltakere er Lassahagen, Adjunkt Hauglandsgate bofelleskap og Stavanger distriktspsykiatriske senter (DPS). Prosjektet vil bli gjenstand for følgeforskning.
Ny organisering av bofellesskapene
Arbeidet med ny organisering av bofellesskapene for personer med utviklingshemming, psykiske lidelser og rus- og psykiske lidelser (ROP) startet våren 2015. Formålet er å sikre en effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig ledelse og helhetlig styring og utvikling av bofellesskapene. Bofelleskapene for ulike målgrupper vil bli trukket ut av hjemmebaserte tjenester og organisert som egne virksomheter. Den nye organiseringen av bofellesskapene vil bli gjennomført i løpet av første tertial 2016. Omorganiseringen skal gjennomføres innenfor dagens ressursramme, men det forventes at omorganiseringen etter hvert vil gi en reduksjon i kostnadene.
Forenkling av interne finansieringsmodeller
Rådmannen har startet arbeidet med ny finansieringsmodell for alle bofellesskapene. Målet er at den nye modellen skal innføres fra 01. januar 2016. Stavanger kommune har i dag forskjellige finansieringsmodeller for de ulike bofellesskapstypene. Ny finansieringsmodell skal være tilnærmet lik for alle bofellesskapene og gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne. I tillegg er det viktig med forenkling og at både helse- og sosialkontorene og utførerne skal bruke mindre tid til å administrere modellen. Rådmannen forventer at overgang til ny finansieringsmodell og nye budsjettrammer vil ta noe tid.
Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene vil fortsette i 2016. Når den nye modellen for bofellesskapene er implementert, vil rådmannen arbeide videre med finansieringsmodellene for de andre hjemmebaserte helse- og omsorgstjenestene.
Stavanger hjemmehjelp leverer praktisk bistand til nødvendig renhold, vask av tøy, sengetøyskift og til å bestille husholdningsvarer. Praktisk bistand tildeles med hjelp til selvhjelp som utgangspunkt, og mål om at alle skal ha mulighet til å bo så lenge som mulig i eget hjem. Virksomheten tilbyr også kjøp av tilleggstjenester. Stavanger kommune har fritt brukervalg. Stavanger hjemmehjelp gir tjenester til om lag 85 prosent av brukerne som mottar praktisk bistand, mens 15 prosent mottar tjenester fra den private leverandøren kommunen har avtale med.
Driften av Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter er lagt til Stavanger hjemmehjelp.
Omstilling av Hjemmehjelpstjenesten
Selv om antall hjemmehjelpsbrukere synker, øker antall brukere med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Samarbeid mellom de forskjellige faggruppene som leverer tjenester til brukerne er en forutsetning for helhetstenkning til det beste for bruker.
Rådmannen vil legge til rette for at hjemmehjelperne i større grad skal inngå i det tverrfaglige samarbeidet rundt brukerne, for å bidra til at de blir mer selvhjulpne og mestrer daglige aktiviteter på egenhånd. For å oppnå dette må hjemmehjelpstjenesten utføre andre tjenester i tillegg til rengjøring. Det vil også kunne føre til bedre ressursutnyttelse at hjemmesykepleien, miljøtjenesten og hjemmehjelpstjenesten arbeider mer fleksibelt rundt brukerne.
Stavanger kommune har fritt brukervalg innen hjemmehjelpstjenesten. Private leverandører med avtale med kommunen må involveres og bidra i arbeidet rundt brukerne på lik linje med den kommunale hjemmehjelpstjenesten.
Linjenr | Netto budsjettramme for Hjemmebaserte tjenester, inkl Stavanger hjemmehjelp 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | 413 920 | 413 920 | 413 920 | 413 920 | |
Driftskonsekvenser av investeringer: | |||||
41 | Lassahagen bofelleskap for personer med psykiske lidelser, 10 + 6 plasser | 7 600 | 9 600 | 14 800 | 14 800 |
43 | Haugåsveien bofellesskap for personer med psykiske lidelser, 7 plasser | 0 | 500 | 5 400 | 5 400 |
47 | Selveierboliger PUH , 6 plasser | 0 | 0 | 5 000 | 10 000 |
48 | Bofellesskap til personer med rus og psykiske lidelser, 4 plasser | 0 | 0 | 0 | 6 000 |
Endringer: | |||||
134 | Økt eksternhusleie og innføring av arbeidstøy HBT | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
135 | St Svithun bofellesskap avvikles | −5 600 | −5 600 | −5 600 | −5 600 |
136 | Økt tjenestetilbud i hjemmetjenesten | 5 000 | 5 000 | 0 | 0 |
137 | Fløyen bokollektiv, redusert behov for respiratorplass | −3 125 | −3 125 | −3 125 | −3 125 |
138 | Omstilling 2018 | 0 | 0 | −7 500 | −7 500 |
Sum totale interne overføringer hjemmebaserte tjenester | 4 659 | 4 659 | 4 659 | 4 659 | |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | 423 454 | 425 954 | 428 554 | 439 554 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.