Park og vei har ansvar for drift, vedlikehold og forvaltning av alle kommunale uteområder.
Det omfatter blant annet veier, gater, gatetun, turveier, sykkelveier, plasser, torg, friområder, parker, lekeplasser, naturvernområder, viltforvaltning, badeplasser, utendørs idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og uteanlegg ved skoler, barnehager, sykehjem og bofellesskap.
Ansvaret omfatter også vinterdrift og naturskjøtsel.
Park og vei er byggherre for nyanlegg og tilrettelegger av de samme anleggene.
Stavanger på sykkel
Den sterke satsingen på sykkel videreføres gjennom hele perioden, med høy aktivitet og standard i bygging av nye sykkelveier og sykkelfelt, tiltak for å bedre eksisterende sykkelruter, drift og vedlikehold og kampanjer. Sykkelseksjonen i Park og vei er ansvarlig for den daglige koordineringen og framdriften.
Sykkelparkeringer ved skolene
Nye nasjonale regler for sykling til skolen kan føre til et betydelig økt behov for plass til sykkelparkering/sykkelstativer og til trafikksikkerhetstiltak på lokale sykkelruter til skolene. Park og vei vil i første omgang registrere behovet og deretter utarbeide en prioritert tiltaksplan.
Konkurranseutsetting
Kommunen gjennomfører konkurranseutsetting av det grønne vedlikeholdet, i første rekke for Tasta bydel. Dette vil kreve ressurser og omprioriteringer i Park og vei.
Håndtering av overvann
Økende nedbørsmengder og –intensitet skaper store utfordringer med håndtering av overvann. Dette går i noen tilfeller ut over naboer til veier og friområder. Park og vei vil derfor forberede seg på å være med på finne løsninger både for fordrøyning[1] og flomveier. Det vil trolig komme nytt lovverk som klargjør både ansvar og finansiering av slike klimatiltak. Den konkrete oppfølgingen i Park og vei vil være avhengig av innholdet i lovene og når de innføres.
Ny Grønn plan for Stavanger
Den nylig vedtatte kommuneplanen forutsetter at det i perioden skal utarbeides ny Grønn plan. Denne skal ta opp i seg en rullering av naturforvaltning og friluftsliv i gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse. Park og vei skal bidra med faglig innhold til planarbeidet, som ledes av Kultur og byutvikling (KB). Oppstartstidspunkt avgjøres i kommende Kommunal planstrategi.
Øke bruken av friområder og turveier
Stavangers sammenhengende grøntstruktur har, med turveier og aktivitetsanlegg, blitt en viktig arena for økt fysisk aktivitet, mer trivsel og bedre folkehelse. Park og vei skal sammen med folkehelseforvaltningen og frivillige tilrettelegge for et enda mer attraktivt tilbud, slik at bruken øker. Levekårsløftet i Storhaug bydel og videre utvikling av 52 hverdagsturer er en del av dette.
Store investeringer
Investeringsprosjekter som gjennomføres i planperioden er: flaskehalsutbedring, Tasta skateanlegg, sykkelstrategien, skolegårdsprosjektet, rehabilitering av skolegårder m.m. I tillegg pågår planlegging av prosjektene Hillevåg Torg, Tivolifjellet og Europanparken.
Renhold i og rundt sentrum
Renhold og vedlikehold i sentrum, Forum og Bjergsted skal fortsatt prioriteres, men tilpasset nye ressursrammer. Park og vei vil arbeide for å minske søppelproblemet i sentrum. Aktuelle tiltak er å endre utformingen av avfalldunkene på Torget, ansvarliggjøre serveringsstedene mer, fortsette dialogen med politiet om mulig bøtelegging og holdningskampanje.
Skjøtsel av friområdene
Skjøtsel av større friområder og naturvernområder må forbedres i perioden, jf. bystyrets vedtak vedrørende revidert strategi for friområdene. Kommunen skal satse på økt frivillig innsats og effektivisering ved å utvikle nye metoder. Hensikten er å gjøre friområdene attraktive og tilgjengelige for brukerne og samtidig fremme naturmangfoldet.
Lavere nivå på vedlikehold
Vedlikeholdsetterslepet for uteområdene ved skoler, barnehager og sykehjem er stort. Det er behov for å gjennomgå eksisterende etterslepsanalyse for å tilpasse til et lavere ambisjonsnivå. Det er særlig uteområdene ved barnehager og sykehjem som trenger et mer realistisk grunnlag for prioritering av innsats.
Veileder for bruk av byens uterom
Park og vei utarbeider i 2016 forslag til revidering av normer og veileder for bruk av byens uterom og vil herunder også utarbeide en veileder og forslag til tilrettelegging tilpasset de fysisk sett mindre plasskrevende arrangementene, slike som Kapittel og NuArt.
Tilstanden på bruer og kaier
Det skal i løpet av perioden etableres en forsvarlig forvaltning av bruer og kaier. Noen av disse er i en slik forfatning at kommunen har innført begrensinger i bruken av dem.
Linjenr | Netto budsjettramme for Park og vei 2016-2019 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2015 | 141 158 | 141 158 | 141 158 | 141 158 | |
Driftskonsekvenser av investeringer: | |||||
49 | Forbedring av framkommeligheten på veinettet | 400 | 800 | 1 200 | 1 600 |
50 | Tiltak for å øke trafikksikkerheten | 300 | 600 | 900 | 1 200 |
51 | Vedlikehold av park, friområder og aktivitetsanlegg | 200 | 400 | 600 | 800 |
52 | Nye anlegg | 600 | 1 200 | 1 800 | 2 400 |
53 | Drift og vedlikehold av plasser, vei og torg på Stavanger konserthus IKS | 200 | 400 | 600 | 800 |
Endringer: | |||||
180 | Biologisk mangfold | 250 | 500 | 750 | 1 000 |
181 | Ny drifts- og vedlikeholdsavtale med Lyse | 100 | 200 | 300 | 400 |
182 | Attende, Arboreet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler | 150 | 300 | 450 | 600 |
183 | Bidrag fra vertskommune under festival | 500 | 0 | 500 | 0 |
184 | Kunstgressbaner, redusere vedlikeholdet | −500 | −500 | −500 | −500 |
185 | Sykkelsatsingen, redusere skilting og driftstiltak | −500 | −500 | −500 | −500 |
186 | Reduksjon i vedlikehold av park og vei | −1 300 | −1 300 | −1 300 | −1 300 |
187 | Stavanger natur- og idrettsservice KF, redusere vedlikeholdet | −2 500 | −2 500 | −2 500 | −2 500 |
188 | Effektiviseringskrav | −350 | −350 | −350 | −350 |
Korrigert netto budsjettrammer 2016-2019 | 138 708 | 140 408 | 143 108 | 144 808 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad.
[1] Fordrøyning er en metode i avløpsteknikken for å utjevne varierende vannføringer slik at nedstrøms ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet av vannmengde eller forurensningsmengde.
Denne siden ble sist oppdatert 19. September 2016, 09:13.